Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Eg er ein hummar
DEBATT: Det er ei kjent sak at utan økonomisk støtte frå ein gjeng med steinrike onklar hadde ikkje Resett sett dagens lys i det heile tatt.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av: Jarl Wåge
Følgjande norskevits var populær i Sverige for nokre år sidan. «Korleis kan du vite at det har hamna ei norsk reke i ein svensk rekefangst?» Svar: «Ho ligg øverst og roper: Eg er ein hummar. Eg er ein hummar.»
Resett, som har fått mykje merksemd i media i det siste, er ei slik reke. Ligg i ein haug av bloggar og nettstader og roper: «Eg er ei avis. Eg er ei avis.» Det er noko bibelsk «ånden er villig, men kjødet er skrøpelig» over bloggen sine febrilske forsøk på avisifisering. Dei vil, dei vil, men får det ikkje til. Eller som Sveinung Rotevatn så treffande sa det i Debatten på NRK her om dagen: «Ein grevling blir ikkje eit menneske ved å ta på seg dress.»
Sjefen for Resett, Helge Lurås, blei ikkje tatt opp som medlem i redaktørforeininga då han søkte om det. Dei grunngav avslaget med mellom anna fleire brot på Ver Varsam-plakaten og at han hadde tilbode ein ung mann 400 000 kroner for å fortelje dei historia si.
Det er ei kjent sak for mange at eg bruker mykje tid på Twitter. Uanstendig mykje tid, vil enkelte hevde. Der kan ein tulle og le, tørke ei tåre, få ris og ros, delta i intense debattar, lese tekstar som andre deler, og, ikkje minst, få inspirasjon og idear til eigne tekstar.
MER JARL WÅGE: Senge(u)hygge
@resett.no er òg på Twitter. Dei deltar ytterst sjeldan i alt det vi andre driv med. Dei er der mest for å overvake og få oversikt over kva folk foretar seg. Spesielt oss dei kallar venstresida. Om nokon trakkar dei på tærne, ja, då blir dei sporenstreks hengt ut i bloggen. Gjerne med namn, adresse og telefonnummer. Til og med dette gudsordet frå Ytre Nordfjord ha blitt vegd og funnen tung nok til å fortene merksemd frå dei. Opp til fleire gongar. Det mest lattervekkjande var då eg blei sitert på denne tweeten: «Lol.»
Eigentleg har eg sans for at ein konfronterer folk med det dei uttaler på sosiale media. Men Resett har ein tendens til å starte reine kampanjar mot folk dei vil ta. Dessutan har dei eit kommentariat som blir skikkeleg trigga av kjør mot enkeltmenneskje. Så gud hjelpe den som hamnar i unåde i dette kommentarfeltet og bli skyteskive for vreden deira.
Her om dagen stod følgjande å lese på Twitter: «Forrige uke ble jeg ringt opp av et skjult nummer klokka 3 om natta. Han som ringte var veldig imot hvordan jeg «jobbet mot» Resett. Han sa at han hadde funnet nummeret mitt der og hadde allerede ringt andre. Han fortalte at han skulle kutte over strupen vår om vi fortsatte.»
Han er langt frå åleine om å oppleve slikt. Kritiske røyster får stadig gjennomgå. Resett unnskylder seg med at dei har kommentarfelt for at folk skal få uttrykke meiningane sine og at dei ikkje klarer å moderere alle kommentarar som kjem inn.
Nyleg blei Resett sjølv utsett for ein kampanje. «Aktivistar» på Twitter sende i dagevis e-post til firma som annonserer gjennom Google AdSense, med spørsmål om dei var klar over at dei hadde annonse i «rasistbloggen» Resett. Ei rekke firma sende prompte svar om at det var dei ikkje klar over og at dei augeblikkeleg skulle få fjerna annonsane.
Resett sitt mottrekk var å oppfordre folk til å klikke på annonsane fordi talet på klikk er det som genererer pengar. Men dette var eit klart brot på Google sine reglar, så plutseleg forsvann alle annonsane.
Mange reagerer på at Resett blir kalla «rasistblogg». Men så er det denne spaden som heiter spade, då. Kampanjen dei kjørte mot den unge, somaliske samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali, hadde definitivt rasistiske overtonar. Eller kva skal vi kalle dette utsagnet frå ein artikkel av Mumler Gåsegg: «Jirde Ali, spissen på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge.» Artikkelen utløyste ein slik storm av stygge, grove og rasistiske kommentarar at Resett faktisk måtte beklage.
I vinter blei tidlegare journalist i VG, Lars Akerhaug, tilsett som redaksjonssjef i Resett. Hans programerklæring var at han skulle heve den journalistiske kvaliteten på bloggen. Implisitt sa han altså at kvaliteten ikkje er høg nok. No ventar alle i spening på at han skal sparke i gong aksjon-heve-kvaliteten.
Det er ei kjent sak at utan økonomisk støtte frå ein gjeng med steinrike onklar hadde ikkje Resett sett dagens lys i det heile tatt. Motivasjonen deira for å investere pengar, var at dei ville bidra til å «gjenreise realismen i norsk debatt og nyhetsdekning». Det store spørsmålet er om dei føler at dei har fått valuta for pengane? Visste dei at det var ein blogg dei investerte i eller såg dei føre seg at dei var med på å byggje opp ei ny avis på ytterste høgre fløy?
Resett stampar i motvind, men sjølvsagt er ikkje alt håp ute. Kanskje Lars Akerhaug klarer å heve den journalistiske kvaliteten etter kvart? Kanskje dei til og med tar seg tid til å studere avis-skikk-og-bruk-boka og set seg grundig inn i kva den vanskelege Ver Varsam-plakaten handlar om? Gjer dei det, skal ein ikkje sjå bort i frå at dei ein gong får vere med i det gode selskap. Kanskje Helge Lurås til og med får ete hummar med redaktørforeininga.
