Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Stavanger
Kritiserer Stavanger: – Graven er et pinlig syn
Neste år er det forfatteren Alexander Kiellands 175-årsjubileum. - Å gå inn i et jubileum med denne graven er pinlig for Stavanger, sier kunstner Ingvild Bolme. Hun håper kommunen kan løfte fram Kielland som en ny turistattraksjon og en identitetsskaper for innbyggerne.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Alexander Kielland er en av de mest kjente siddisene. Kielland var en norsk forfatter, bedriftsleder, avisredaktør og ordfører i Stavanger. Han er kjent som en av de fire store forfatterne i norsk litteraturhistorie, sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen og Jonas Lie.
Kielland ble født i 1849 og døde i 1906. Han er gravlagt på Lagård gravlund. Men graven er ikke verdig nok, mener Bolme.
– På ingen måte. Graven er et sørgelig syn. Det er en sjelløs bautastein. Det står ingenting på steinen, ikke engang datoen når han ble født eller når han døde. Ikke et ord om hvem Kielland var og hva han betydde for folk og Stavanger by. Det eneste – utenom navnet til Kielland – som står på steinen er at den er reist av Stavanger kommune, sier Bolme.
– Graven minner mer om vandalisme. Det gamle gjerdet rundt gravestedet, som jeg tipper er originalt fra da han ble gravlagt, er i ferd med å falle sammen og er deformert. Steinen heller forover. De store trærne er kappet, svære røtter står igjen, fortsetter kunstneren.
Bolme har den siste tiden arbeidet rundt Kielland og hans verdiarv i kunsten sin.
– Må gjøres før jubileet
Neste år er det 175 år siden Kielland ble født. Bolme mener det er et godt påskudd for å fikse graven og gjøre den verdig til å vise fram.
Bolme forslår at gjerdet demonteres og repareres. Bautasteinen bør også dekoreres og få inskripsjoner. De gamle røttene må også fjernes, mener hun.
– Alexander Kielland er en av våre aller største, en av Stavangers store stoltheter. Nå har byen sjansen til å ta grep og ordne opp. Selv om det selvsagt skulle blitt gjort for lenge siden, mener Bolme.
Blir en politisk sak
Kunstneren har tatt kontakt med Kiellandsenteret om graven. Bolme har også kontaktet medlemmer av utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog, blandet annet Kjell Erik Grøsfjeld og Line Møllerop fra Høyre, samt Leif Arne Moi Nilsen (Frp).
Politikerne er enig med Bolme.
Både Grøsfjeld og Møllerop mener kommunen har mye å tjene på å løfte fram Kielland.
– Mange byer er flinke til å vise fram sine store personligheter og mennesker som har betydd mye for byen. Her kan man gjøre Kielland om til en turistattraksjon, hvor folk kan gå på byvandringer, i hans fotspor og lære mer om Kielland. Det gjelder ikke bare turister, men også våre egne innbyggere. Det skaper identitet og kultur, sier Grøsfjeld, som sammen med Møllerop vil løfte fram saken politisk i utvalget for å se hvilke tiltak som er gjennomførbare.
– Det var overraskende å se hvor stygg graven har blitt. Graven til Stavangers fremste borger. Det tar seg ikke ut. Her må vi ta ansvar, sier Leif Arne Moi Nilsen.
– Ble motarbeidet
Kunstneren mener at Kielland alltid er blitt dårlig behandlet av Stavanger kommune.
– Selv om han var født inn i overklassen, var Kielland folkets mann. Han var godt likt av arbeidere og folk flest. Han var opptatt av å ta vare på naturen, han var kritisk til snobbene og presteskapet – og det falt i dårlig jord hos dem som bestemte. Derfor har Kielland aldri fått den anerkjennelsen i sin egen by som han fortjener. Han ble motarbeidet.
Det hjelper ikke at det står en stor statue av Kielland som ser utover Torget i Stavanger. Statuen ble avduket 6. mai 1928, og er laget av billedhugger Magnus Vigrestad.
– Det ble satt opp statue, men kunstneren fikk ikke betalt. Han fikk et symbolsk honorarer, som ikke engang var nok til å dekke strøm i lokalet hvor han arbeidet på skulpturen, slik at strømmen ble slått av. Han var heller ikke til stede under avdukingen, sier Bolme.
Oldebarnet: – Ingen grav
Oldebarnet til Alexander Kielland, Thorleif Aarre Kielland (76), sier også at det er på høy tid at Kielland-graven gjøres stas på.
– Egentlig så er det ingen gravstøtte, fordi det er ikke er gravert når han ble født og når han døde. For meg er dette ingen grav, selv om han er gravlagt der. I stedet har de laget et monument hvor det har vært veldig viktig å få fram at det er Stavanger kommune som har reist steinen. Jeg synes det er en merkelig prioritering, sier Aarre Kielland.
Bolme foreslår at oldebarnet skal forfatte ordene som bør stå på gravstøtten. Aarre Kielland synes det er en stor ære.
– Det må være en kort tekst om hvor glad han var i byen sin, i folkene og hans møte med våren, vipen og naturen. Jeg har et forslaget klart, sier oldebarnet lurt.
Aarre Kielland forteller at han tidligere har presset på for å fikse opp graven, uten å få gjennomslag.
– I forbindelse med jubileet i 2000 var jeg en del av Madla-komiteen som foreslo å reise Kielland-huset. Å reise Kielland-huset mener jeg fortsatt er en god idé, sier Aarre Kielland, som har en stor personlig samling av Kielland-gjenstander, brev og historikk.
– Det ville vært naturlig for meg å gi samlingen min til et slikt prosjekt, et eget Kielland-hus, sier han.
– Det som går igjen gjennom årene er at Stavanger kommune har vært «slarven» med å hedre Kielland. Det er på høy tid å gjøre mer stas på Kielland. Han er utvilsomt en turistmagnet. Her må vi ta vare på byens identitet, kultur og store personligheter, sier oldebarnet.
Han håper ikke saken blir en politisk dragkamp.
– Her må man bare bli enige.
– Du har prøvd før. Blir det forbedring denne gangen?
– Ja, dersom man kan øke bevisstheten for Kielland hos folk flest – ikke bare de veletablerte. Kielland var en mann av folket.
Kiellandsenteret: – Fantastisk initiativ
Hannah Ersland, leder for Kiellandsenteret på Sølvberget, roser forslaget om å fikse graven.
– Flott at det er entusiaster som vil at Kielland skal skinne i det offentlige bybildet. Et fantastisk initiativ fra Bolme, og bra at det blir en politisk sak for å finne ut hva man kan gjøre med graven, sier Ersland.
Hun gleder seg over at Kielland engasjerer mennesker den dag i dag.
– Det er gledelig at folk gjenoppdager Kielland og hans kraft. Det gjør at Kielland forblir aktuell og ny. Neste år er det 175-årsjubileum. Veldig kjekt om byen kan få rettet mest mulig oppmerksomhet til Kielland, sier Ersland.
Kiellandsenteret røper litt av planene de har før jubileumsåret, som trolig starter rundt Kiellands bursdag, 18. februar.
– Vi skal gi ut tre av hans romaner, «Garman & Worse», «Skipper Worse» og «Gift» med en språklig modernisering. Vi har flere planer for hvordan han skal være tilgjengelig for folket, forteller Ersland.
