Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Stavanger
Rapport varsler om kritiske skader på kaier
En rekke kaier i Stavanger kommune er i dårlig forfatning. «Hovedbjelke har kritiske skader», «betydelig reduksjon av bæreevne» og «betydelige skader som påvirker bæreevne og trafikksikkerhet», heter det i en rapport nylig lagt fram for politikerne.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
I 2019 rapporterte RA om dårlig forfatning på 20 av «gamle» Stavanger kommunes kaier. Tre år senere er situasjonen fremdeles dårlig, og tidligere Finnøy kommune og Rennesøy kommunes kaier er nå en del av regnskapet. I forrige møte i utvalg for miljø og utbygging (UMU) fikk politikerne lagt på bordet rapport fra spesialinspeksjoner.
Stavanger kommune har nå ansvaret for 47 kaier og 41 bruer. Årlig gjennomgås tilstanden, og etter at en statusrapport ble lagt fram i juni ble det bestilt spesialinspeksjoner av 17 kaier, utført av firmaet Safe Control. Se detaljer i faktaboks nederst i artikkelen.
For lite penger
Politikerne har bare satt av 10 millioner kroner årlig til å utbedre kaier de neste fire årene, i tillegg til 1,5 millioner kroner årlig til ren drift. Til sammenligning er et prisanslag fra Safe Control for riving og gjenoppbygging av bare én kai, Bru kai, er på 27 millioner kroner, i tillegg kommer moms.
Lederen i UMU, Rune Askeland (MDG), framhever at kaibudsjettet styrket de kommende årene, men medgir at kaiene ikke er blitt prioritert høyt nok.
– Vi har kjent til at tilstanden var dårlig på noen av kaiene, og vi visste også at vi etter kommunesammenslåingen overtok en del kaier med mangler. Vi må trappe opp vedlikeholdet, sier Askeland til RA.
Han peker på at vedlikehold har lett for å bli nedprioritert i kommunebudsjettene.
– Alle kommuner bør bruke mer penger på vedlikehold, alle har etterslep i vedlikeholdet, sier Askeland.
Han mener kommunen også må vurdere å kvitte seg med enkelte kaier.
– Vi må se på om noen av kaiene kan enten selges eller rives. Det er ikke sikkert vi trenger alle kaiene til offentlige formål, sier utvalgslederen.
«Kritiske skader»
En gjennomgang av bakgrunnsdokumentene i rapporten gir grunn til bekymring: «Det er avdekket skader som medfører betydelig reduksjon av bæreevne. Det er store skader på bærende elementer under kaien. Kaidekke, frontbjelke og hovedbjelke har kritiske skader (...) heter det eksempelvis etter inspeksjonen Safe Control hadde på Bru gamle ferjekai i august.
For kaien like ved, som brukes av fiskemottaket på Bru, er situasjonen også bekymringsfull: «Kaien har betydelige skader som påvirker bæreevnen og trafikksikkerhet. (...) Kaidekke og bjelker har betydelig skadeomfang», konkluderte konsulentene etter inspeksjon, og fastslo behov for å skilte kaien for maksimalt fire tonn aksellast. En rekke andre kaier får lignende beskrivelser.
– Stort behov
Leidulf Skjørestad, direktør for bymiljø og utbygging i Stavanger kommune, ser alvorlig på at de fleste kaier har anmerkninger og at det er avdekket et stort behov for rehabilitering. Han peker også på at rehabilitering av bruer og kaier er prioritert i handlings- og økonomiplanen for 2023–2026.
– Dette betyr at det vil bli utført mer drift, vedlikehold, rehabilitering og nybygging de kommende år, skriver Skjørestad i saksdokumentene.
Stavanger kommune har i 2022-budsjettet prioritert å rive og bygge nye kaier på Ormøy og på Austre Åmøy, og å rive Roaldsøy kai.
Nye på vei
– Roaldsøy kai ble revet tidlig i høst, og vi holder på å gjenoppbygge kaiene på Austre Åmøy og Ormøy. Det har vært litt vanskeligheter med været i høst, det gir utfordringer når vi arbeider i sjø, men vi regner med gjenåpning på Austre Åmøy i januar eller februar, sier prosjektleder André Forberg Skog til RA.
Askeland håper at ny kai på Austre Åmøy på sikt kan få fylkeskommunen og Kolumbus til å anlegge et hurtigbåtstopp der.
– Nå får vi en flunkende ny kai på Åmøy, og det tar bare 11–12 minutter med hurtigbåt fra Austre Åmøy til Stavanger sentrum, mens det tar en halv time med bil. Vi må ta vare på de kaiene som kan være viktige for persontrafikken, sier Askeland.
– Vi trenger kaier, selv etter at øyene ble landfaste. Det transporteres for eksempel mye grus og sand via sjøen. Da trengs det kaier av en viss størrelse, og som også kan brukes av lastebiler, sier leder i Rennesøy kommunedelsutvalg, Terje Øvrebø (Sp) til RA.
Han peker på at utbedringer vil være kostbare, men at Rennesøy mangler en god kai med størrelse til å frakte ut for eksempel store mengder tømmer i én last.
Rapportene viser at bruene er i bedre stand enn kaiene. Én av bruene innen Stavanger kommunes grenser har fått alvorlig anmerkning: «Skader av betydning for bæreevne», det gjelder en bru over bekk på Kyrkjøy, ved Lundarvågvegen 159. Det anbefales også å rive Skår bru og bygge ny bru. For Tuftene bru anbefales det å rehabilitere eller rive og bygge ny.
I 2023 er disse prosjektene prioritert av kommunen: En mindre utbedring av Lindøy kai, slik at denne kan benyttes av «Medstraum», verdens første helelektriske hurtigbåt, utbedring av Sandvikveien bru over Jernbanen og riving og nybygg av Skår bru.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
