Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Debatt
Det er tid for styrke undringsfellesskapet
Å skape en god ytringskultur er hardt og viktig arbeid, særlig i våre dager, med en sosial medierevolusjon i fanget.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I see trees of green, red roses too
I see them bloom for me and you
And I think to myself, what a wonderful world!
Universet er et mystisk og uforståelig under, som undrende mennesker fra tidenes morgen har fablet om og laget fortellinger om, og som religioner og vitenskap stadig kappes om å forstå. Verden er utvilsomt et vakkert og forunderlig sted som fyller oss med godhet og skjønnhet eller med frykt og beven, men det er også et sted for uendelig undring henimot ny viten og nye sannheter. Når menneskeheten nå eksisterer i en epoke som har fått navn etter oss selv – antropocen – som den epoken hvor våre fotavtrykk er blitt så store, vår vold på jordnaturen så omfattende, at denne forundringsverdige verden er truet – bør vi ta et steg tilbake og få øye på omgivelsene våre igjen, og de veiene vi kan og bør gå videre.
Vitenskapene blir sakte til gjennom og langs filosofien, fra Thales og Demokrit av Milet. Den årvåkne erkjennelsen av vår pågående uvitenhet er selve kjernen i filosofisk og vitenskapelig tenkning. En god forsker lever alltid i kunnskapens ytterkant, som gjerne flytter på seg som den arktiske iskanten, og er fullt klar over sine egne og kunnskapens begrensninger, men med en ubendig vilje til å lære mer, og en uimotståelig trang til å utforske livets mysterium. Dersom Sokrates, Francis Bacon, Marie Curie eller Einstein hadde stolt blindt på fedre og forgjengere, ville de ikke satt spørsmålstegn ved alle mulige ting, og da ville heller ikke kunnskapen vår ha beveget seg framover.
Den uendelig vakre og gåtefulle verden framtrer paradoksalt nok bare fullt ut for oss, når vi aksepterer vår egen uvitenhet og tør å vandre i utkanten av kunnskapen, eller mellom og over grensene mellom vitenskapene, slik f.eks. Rune Slagstad beskriver sitt eget akademiske vagabonderi som en grensevandrer. Vi kan godt si: Den beste filosofien og vitenskapen sår tvil og høster troverdighet. Filosofi og vitenskap er derfor i sin natur kritiske og opprørske disipliner. Vitenskapens ånd smiler lett overbærende til dem som påstår de kjenner de endelige svarene, om de er prester eller politikere, journalister, vitenskapsmenn eller andre maktpersoner.
Men hvor langt rekker nå denne vitenskapens ånd i 2022? Universitetene er heldigvis i endring, den norske offentligheten er igjen på agendaen i akademia, det snakkes mindre om tellekanter og poeng i engelske tidsskrift, og mer om akademisk ytringsfrihet, som til like fikk en konsis rapport nylig, fra en ekspertgruppe under ledelse av Anine Kierulf. Rektor Klaus Mohn ved UiS har på sin side på utmerket vis beskrevet hvordan hans arbeid med å skape et åpent universitet har stanget mot et trangt ytringsrom.
Det viktigste fra filosofi og vitenskap må finnes i hjertene og hodene våre, og være en naturlig del av offentligheten. Å skape en god ytringskultur er hardt og viktig arbeid, særlig i våre dager, med en sosial medierevolusjon i fanget. Det er få medier som satser godt nok på formidling av filosofi og vitenskap. Vi trenger å gjøre døren høy og porten vid, vi trenger å skape nye plattformer og nye format for formidling. Norge har mange mat-, musikk- og litteraturfestivaler, men få eller ingen festivaler og format som rendyrker kvalitativ og framtidsrettet kunnskapsformidling.
Derfor tenker KÅKÅ kverulantkatedralen nå å lage en ny nordisk festival for filosofi og vitenskap, som vi ønsker å kalle WONDERFULWORLD. Festivalen skal stille de viktigste grunnlagsspørsmålene til framtiden på vegne av oss alle. Festivalen skal tilby tankevekkende debatter, samtaler og foredrag om alt fra livets bestanddeler og universets mysterium til den filosofien og vitenskapen som bereder oss med sammenhengskraft for en menneskelig og bærekraftig framtid. Religion, ny åndelighet og alternativ tenkning hører naturlig inn i programfolden. Festivalen må ha edge og by på underfundighet, gjerne komme med befriende latter og overraskende opplysning på samme tid. Festivalen skal skape undring, og gi mulighet for beundring av og forundring over livets mangfold og vitenskapens bragder.
Sagt på en annen måte: Det er tid for å styrke undringsfellesskapet! Da vi startet KÅKÅ i 2014 sa vi at vi skulle styrke uenighetsfellesskapet. Uenighet og kritikk er basis i det levende demokratiet, en kritisk offentlighet er forutsetning for at politikerne skal bli enige om beste vedtak til slutt. Det var et anti-polariseringsprosjekt; «Hele Norge snakker!» Nå må vi ta et steg tilbake for å kunne ta steget videre, med ulikhetskrise, klimakrise, naturkrise og med biologisk og kulturelt enfold på gang. Undring og kunnskap er basis for en bærekraftig framtid, en undrende offentlighet er en forutsetning for å kunne skape en visjon og et samfunnsprosjekt med den tiltrengte sammenhengskraft. Det blir kanskje et anti-kriseprosjekt? Det er nødvendig å invitere til «Hele Norge undrer!» denne gang.
Hvert år er det noen nye forskere og forfattere som gjør de viktigste funnene og skriver de skarpeste bøkene. Virkelig interessant forskning kan skje på vidt forskjellige fagfelt fra år til år. I en framtid hvor det tverrvitenskapelige skal og må bli enda viktigere, og hvor vitenskapskritikken vil bli intensivert, må festivalen være særlig på jakt etter de som tenker stort og utover snevre faggrenser. Et festivalprogram må både reflektere samtidens interesser og framtidens behov. Det må gi de beste fagfolkene lyst til å delta, og folk flest lyst til å komme og lære av dem. Som vanlig når vi inviterer til festival så får ekspertene beskjed om å snakke så folk flest forstår dem, ellers inviteres de ikke tilbake.
Spørsmål vi vil stille: Hva er vitenskap? Hva kan filosofien hjelpe oss med i dag – når alt er i endring og utfordringene kan virke uoverkommelige? Hva vil det si å leve et godt, sant, skjønt og rettferdig liv i dag og i framtiden? Hva vil det si å være et menneske i 2030 eller 2070? Hva slags vekstbegrep og økonomisk system er forenlig med en framtid hvor naturen er i balanse? Hva slags teknologier forskes det på og utvikles der ute i offentlig eller privat regi, som kan bli samfunnsmessige gamechangers?
Vinner av Holberg-prisen i 2022, Sheila Jasanoff, sier: «Det mest grunnleggende spørsmålet jeg har forsøkt å belyse, er hvilken betydning det har at vi mennesker lever i samfunn som er vitenskapelig og teknologisk avanserte. Dette handler om hva vitenskap og teknologi betyr i hverdagslivet, både for individer, sosiale grupper og nasjoner.» Vi vil invitere henne og hennes like til festivalen.
Hvilke fortellinger om oss selv, samfunnet, naturen og verden er det som trengs eller tvinger seg på, nå? En filosofi- og vitenskapsfestival må ha et eget kultur- og litteraturprogram. Fagbøker og sakprosa vil uansett være i sentrum, men også poesien og skjønnlitteraturen, særlig undringslitteraturen og science fiction. Det fins uendelig mye interessant og aktuell dokumentarfilm og fiksjonsfilm. Vi vil heller ikke glemme populærkulturen og populærmusikken, med så stor kulturomveltende kraft på folk flest.
Festivalen ønsker å samarbeide med universitetene og de beste forskerne, og med de beste vitenskapsformidlerne i de viktigste mediene, både i Norge, Norden og internasjonalt. Festivalens sjel er debatt og samtale på folkelige utelivsscener, men med en plan for utstrakt videreformidling og mediesamarbeid. Som festivalsjef har jeg erkjent at det alltid er de unge som arver jorden, og tenker program deretter. Som det heter i sangen, innspilt av så mange, mest kjent med Louis Armstrongs fantastiske stemme -
I hear babies cry, and I watch them grow
They’ll learn much more than I’ll ever know
And I think to myself, what a wonderful world!
Yes, I think to myself, what a wonderful world!
Det er debatt- og litteraturhuset KÅKÅ kverulantkatedralen, stiftet 2014, som arrangerer festivalen, i samarbeid med offentlige og private aktører. De har fem års erfaring med å arrangere den nordiske økonomifestivalen KÅKÅnomics, en av landets viktigste kultur- og samfunnsfestivaler. KÅKÅ ønsker å være landets ledende vitenskapsformidlende hus, med et studio og egen scene som formidler økonomi, litteratur, filosofi og vitenskap også resten av året. Fra 2023 ønsker de å formidle filosofi og vitenskap med en ny festival, med en foreløpig nettadresse for interesserte her: https://kverulant.squarespace.com/wonderfulworld Festivalen vil foregå i Stavanger sentrum & omegn over fire dager på forsommeren, første gang 1–4 juni 2023. Tidspunktet for den nye nordiske filosofi- og vitenskapsfestivalen åpner opp for utvidet bruk av utescener og arenaer med aura og atmosfære på vakre steder også utenfor bykjernen.
