Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Nyheter
Skjøt sin voldtektsmann i retten
Annikken fra Oslo oppdaget dramatisk slektshistorie: Da 19 år gamle Ellen Lunney ble voldtatt var livet hennes over. Hun hadde mistet uskylden og hadde ingenting å tape.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Da Ellen Lunney (19) entret rettssalen 31. juli i 1894 var stillheten total. Hun hadde nettopp mistet uskylden, det eneste verdifulle en landsens jente fra Kansas hadde. Og alle visste det. Voldtekt var en skam. Den gamle skolebygningen, for anledningen omgjort til rettssal, var tettpakket med folk. Alvorlige ansikter, nysgjerrige blikk. Bare unge Eugene McEnroe smilte til henne. Eller, satt han ikke der og flirte? Ellen tok noen skritt mot han, trakk fram seksløperen hun hadde skjult under kappen. Fem skudd senere var McEnroe død, og Ellen Lunney forvandlet fra voldtektsoffer til drapskvinne.
Les også: Arbeidsløs og uverdig: Oskar Tapio Jakobsen og tvangsarbeidsanstalten ved Storgata
Familiehemmelighet
Annikken Kolovna Lunney Vear fra Oslo har amerikansk mor, og har bodd deler av livet i USA. Men da hun startet med slektsforskning for 15 år siden ante hun lite om sin oldefars søsters liv i Amerika. Men i 2005 kom boka «A Matter of Chastity. The High Plains Saga Of A Woman’s Revenge», som forteller historien om Ellen Lunney, en irsk immigrantkvinne som ble frikjent for drap i Kansas i 1894. Boka er skrevet av en av Annikkens slektninger i USA, Douglas Yocom.
– Han var barnebarnet til Ellen Lunney, og vokste opp i samme hus som henne. Skandaler og tragedier var noe man ikke snakket så mye om i familien, men da Ellen Lunney døde begynte han å nøste opp historien, og den var såpass sensasjonell at den ble til en bok. Da boka var ferdig sendte han et eksemplar, sammen med et brev til hver av de gjenlevende slektningene. En av dem var mormoren min, forteller Annikken Kolovna Lunney Vear, som har drevet med slektsforskning i 15 år.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Dirtfarmers
Annikken Kolovna Lunney Vears oppvokst på Oslo vest står i skarp kontrast til den dramatiske familiehistorien til den amerikanske delen av slekta.
– Faren til Ellen Lunney hadde flyktet etter potethungeren i hjemlandet og startet et nytt liv for seg selv og familien i Kansas. Akkurat som mange av dagens flyktninger søkte de bedre muligheter for seg selv og familiene sine i den nye verden, forteller hun.
I begynnelsen livnærte de seg som såkalte dirtfarmers og eldstedatteren Ellen beskrives som stillferdig og dypt religiøs – ikke uvanlig for folk som sjelden møtte folk utenfor egen familie og kun møtte venner og naboer under søndagsgudstjenestene i den lokale kirken. Når barna var gifteklare var det ikke uvanlig å finne partnere blant slekt og venner fra gamlelandet, og av de få guttene Ellen Lunney møtte var Eugene McEnro, som også var hennes fetter. Hun var ikke interessert. Men natt til onsdag 25. juli 1894 våknet hun av at en mann la hånden over munnen hennes, rev opp nattkjolen og voldtok henne. Paralysert av skrekk klarte hun ikke skrike eller røre seg, lå bare stiv i sengen og lot det skje. Da hun omsider våget reise seg opp og overfallsmannen hadde klatret ut av vinduet så hun tydelig hvem det var som snek av gårde langs maisåkeren i måneskinnet: Eugene McEnroe.
Spørsmål om ære
Voldtekt var skam. Men faren var bestemt: datterens voldtektsmann måtte anmeldes og straffes. Rettssaken var berammet 31 juli og skulle holdes i en skolebygning i Kansas. Og det var der Eugene McEnroe kom til å flire frekt til Ellen Lunney som svarte med å trekke våpenet – en seks skytter revolver – og fyre av fem skudd.
Ellen Lunney ble stilt for retten i september 1894. Juryen, bestående av kun menn, frikjente henne. Frifinnelsen skjedde omtrent samtidig med en annen, mer kjent frifinnelse i Massachusetts, av unge Lizzie Borden som var tiltalt for øksedrapet på sine foreldre.
– I Ellens tilfelle var det kyskheten som veide tyngst. Hun var en gifteklar bondejente og dyden var hennes eneste kapital. Når hun hadde mistet det mest verdifulle hun eide sto hele framtida hennes på spill uansett utfallet av saken. Jeg tror det var det som ga henne mot til å utføre drapet, og som også veide tyngst da hun ble frikjent, sier Annikken Kolovna Lunney Vear.
At Ellen Lunney skal ha vært så stille og forsagt tar hun med en klype salt.
– Vi snakker tross alt om en tid da jenter skulle sees, men ikke høres. Men dette var irer, de er kjent for sitt fyrige temperament. Så om hun utad var opptatt av å framstå som anstendig og stillferdig kan det hende at hun langt fra var så forsagt som mange trodde. For eksempel var hun det eneste barnet i familien som likte å lese, og som søkte å utdanne seg, sier Annikken Kolovna Lunney Vear.
Fikk du med deg reportasjeserien:
Torturanstalten i Pilestredet
Helten fra torturanstalten i Pilestredet
Mysteriet frøken Fougner
Rettshistorie
Et brudebilde fra 28. november 1898 viser en dresskledd stram herre som sitter på en stol, ved hans side står en kvinne med stramt snørt liv og stor moteriktig hatt og hviler armen på hans skulder. John Dwyer, som også var irsk utvandrer hadde kommet til Amerika i 1890 og på bildet har han nettopp gitt Ellen Lunney sitt «I do». Den lokale presten i Kansas hadde nektet å vie paret, og til slutt lyktes de å finne en prest i Chicago som utførte seremonien. Ellen, som da ventet sitt første barn, hadde skiftet navn til Ella for å fjerne å fjerne seg mest mulig fra sin egen fortid. Resten er historie. Annikken Kolovna Lunney Vears slektshistorie.
– Hemmeligheten de bar på opplevdes nok som en byrde for hele familien. Etter rettssaken valgte hun å flytte, tok jobb som lærer og forlovet seg. Hun fortalte ikke til noen om det hun hadde vært igjennom, sier Annikken Lunney Kolovna Vear, og legger til at det i dag er vanskelig å forestille seg hvor tøft livet på prærien var for nybyggerne. Folk tok ofte loven i egne hender, og mange ble henrettet uten verken rettssak eller dom. Ifølge Douglas Yocoms bok er frifinnelsen av Ellen Lunney både amerikansk rettshistorie, og første skritt på veien fra den ville vesten til et mer sivilisert samfunn. Dessverre rakk aldri Annikken Kolovna Lunney Vear å møte forfatteren Douglas Yocom, som døde i 2015.
– Jeg skulle ønske jeg hadde rukket å møte Douglas Yocom før han døde, det er så mye jeg gjerne skulle spurt både han, og mormoren min om. Nå er begge borte. Men det er jo fantastisk å finne en bok som denne, og jeg kommer ikke til å slutte med slektsforskning med det første, sierAnnikken Kolovna Lunney Vear.
