Arbeidsløs og uverdig: Oskar Tapio Jakobsen og tvangsarbeidsanstalten ved Storgata.

Av Johanne Bergkvist

Stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde åpnet arbeidsanstalten i 1819 i den gamle herskapsvillaen Mangelsgården. Anstalten skulle sysselsette byens fattige, men fikk snart en fengselsmessig karakter. Anstalten var en kombinert anstalt med flere til tider skiftende virksomheter: fattigsykehus, prostitusjonskontroll, sinnssykeasyl og ikke minst tvangsarbeidsanstalt. Anlegget slik det sto i 1900 er bevart i dag og ble totalfredet i 2009.

Fra Storgata kan man i dag rusle inn i gården til den hesteskoformede hovedbygningen fra 1600-tallet. Her ligger utestedet Gaasa og snart Christopher Nielsens Misfornøyelsesbar hvor man kan nyte en øl der hvor byens innbyggere tidligere ble dømt for nettopp offentlig fyll. Det var heller ikke alltid så mye som skulle til for å få knekket både kropp og sjel på Prindsen, det viser de mange dommene som er bevart herfra.

Les også: Denne veien var beryktet for fyllekjøring med hest og kjerre

Arne Omsted tok over som forstander i 1897. Han skriver i sine memoarer Fra Mangelsgården til Sing Sing: Iakttagelser og erfaringer hjemme og ute at han ble forferdet over tilstanden i anstalten da han tok over: «De overbelagte sovesaler var uten enhver ventilasjon, og når vakten åpnet dørene om morgenen, slo det ham i møte en redselsfull strøm av bedervet luft. For å «rense luften» skulde vakten brenne av en skuffe svovel inne i hvert sovelokale – noe som selvsagt ikke i minste monn gjorde luften om natten bedre, men bare efterlot en motbydelig svovellukt i rommet.»

I november 1901 ble 24 år gamle Oskar Tapio Jakobsen dømt til to måneders tvangsarbeid for tigging av Kristiania byrett. Oskar var i godt selskap, han var bare en av godt over tusen personer som ble satt inn på Prindsen dette året. De fleste for tigging og løsgjengeri etter Fattigloven. Oskar innrømmet å ha bedt gamle kollegaer og bedrestilte om hjelp, men nektet for at dette var tigging (Arkivet etter Prinds Christian Augusts Minde, Oslo byarkiv). Men arbeidsløshet ga ikke grunnlag for fattigstøtte for en ung arbeidsfør mann.

Les også Dagsavisens serie om den sadistiske frøken Fougner:
Del 1: Torturanstalten i Pilestredet
Del 2: Helten fra torturanstalten i Pilestredet
Del 3: Mysteriet frøken Fougner

Tvangsarbeiderne produserte en rekke produkter for kommunens institusjoner og hadde fengselsutsalg i samme bygg. De fullt arbeidsføre mennene skulle settes til tekstilarbeid og i de ulike verkstedene. De sterkeste ble satt til å hogge stein. Kvinnene spant og kardet og vasket for byens sykehus og sinnssykeasyl. De minst arbeidsføre ble satt til drevplukking, opptrevling av gammelt tauverk til bruk i isolasjon. Den som har sluppet seg fort ned et tau vet hvordan det brenner i hendene etter slikt arbeid. Tropper på 10–12 menn i grå vadmelsuniformer ble marsjert gjennom byen til utearbeid på Akershus festning og kommunens veier.

Arbeidet skulle være oppdragende og kurere latskap og dårlig moral, helt uavhengig av arbeidsmarkedets konjunkturer. Etter oppholdet var det vanskeligere enn noensinne å få jobb. Forstander Omsted skrev selv om hvordan stedet ødela mange. Livet gikk ikke på skinner for Oskar etter oppholdet på arbeidsanstalten. Familien forteller om en dyktig typograf og fagforeningsmann og organisator, men som døde av tuberkulose bare 42 år gammel i 1919. På portalen digitaltmuseum.no kan du høre oldebarnet lese hans historie.

Tvangsarbeidsanstalten i Storgata 36 ble lagt ned i 1915 og tvangsarbeiderne ble overført til Opstad på Jæren hvor tvangsarbeid for drukkenskap fortsatte fram til 1970.

Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv.