SVs Bård Vegar Solhjell langer ut mot utenriksminister Børge Brende for manglenede støtte til palestinerne. FOTO: OLE GUNNAR ONSØIEN/NTB SCANPIX

Raser mot Børge Brende

Utenriksminister Børge Brende (H) har ikke tatt et eneste initiativ for å støtte palestinerne, mener SVs Bård Vegar Solhjell.

– Jeg har reist en del ganger til Midtøsten, men aldri sett mer håpløshet, sier SVs medlem i utenrikskomiteen, Bård Vegar Solhjell.

Inntrykkene er sterke blant medlemmene i Stortingets utenrikskomité, som nylig kom tilbake fra Midtøsten. De er noen av de få parlamentarikerne i verden som slipper inn i Gaza.

– Det er et utendørs fengsel, sier Solhjell.

LES OGSÅ: Tror på Palestina, tross alt

Ikke gjort noe

Solhjell går nå i strupen på utenriksminister Børge Brende (H), som han mener ikke har gjort noe for palestinerne.

– Jeg synes ikke han viser noe personlig engasjement i en situasjon der denne konflikten spiller inn i alt som skjer i Midtøsten, sier Solhjell.

– Jeg kan ikke se at Børge Brende har tatt et eneste viktig initiativ for å støtte palestinerne, for å jobbe for den palestinske saken – en egen stat. Derimot har han brukt en del ressurser på å avvise andres initiativer, anerkjennelse, merking av varer fra ulovlig bosettinger. Det nye fra Norge har vært å varsle en handelsavtale med Israel, som jo er en premiering, sier Solhjell som mener Norge bør:

  • Merke varer fra bosettingene og gi næringslivsråd om å ikke handle varer med ulovlige bosettinger.
  • Varsle at vi vil støtte Palestinas FN-spor – med deres krav om å bli en rettmessig stat.
  • Bruke ressurser på å utfordre Palestina til å bli mer samlet.
  • Jobbe for mer folk-til-folk-samarbeid.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lettvint

– Forslagene til Solhjell virker kortsiktige og lettvinte, sier utenriksminister Børge Brende (H).

Han understreker at regjeringen anerkjenner palestinernes rett til å bruke legitime politiske kanaler – som FN-systemet – for å fremme sin sak.

– Men en anerkjennelse av Palestina som stat adresserer ikke de praktiske utfordringene med å realisere tostatsløsningen eller de interne styringsutfordringene på palestinsk side, sier Brende i et skriftlig svar.

Han viser til at regjeringen gjennom utallige pressemeldinger og innlegg i FNs sikkerhetsråd har vært helt krystallklar på fordømmelsen av israelske bosettinger som et brudd på folkeretten.

– Og at disse må stanse dersom man skal ha håp om en troverdig fredsprosess. Man får ikke en uavhengig og selvstendig palestinsk stat uten at okkupasjonen tar slutt. Regjeringen har også konsekvent oppfordret det palestinske lederskapet til å samles, ikke minst i forbindelse med gjenoppbyggingen av Gaza etter siste krig.

LES OGSÅ: – Ny og farlig utvikling

To-stat

Brende mener regjeringen skiller seg ut blant andre vestlige regjeringer ved å prioritere Israel-Palestina-konflikten så høyt som den gjør.

– Det gjelder ikke minst arbeidet med å hjelpe palestinerne med å forberede en palestinsk stat, få i gang en gjenoppbygging i Gaza og bidra til et mest mulig inkluderende og effektivt styresett for hele Palestina. Bistandsnivået til Palestina er i det store og hele ivaretatt på et høyt nivå, sier Brende.

Han sier også at han allerede høsten 2015 igangsatte en intern strategisk diskusjon i departementet om Norges handlingsrom og hvilke virkemidler og områder vi bør prioritere når handlingsbetingelsene endres.

– Et foreløpig svar er at Norge gjennom sine betydelige kontaktflater og tillit på begge sider og i nært samarbeid med relevante aktører nå søker å finne løsninger som kan bidra til realiseringen av en tostatsløsning, mener Brende.

LES OGSÅ: – Anerkjenn Palestina

Ekstremisme

Et stort faresignal komiteen merket var den sterkt voksende ekstremismen på begge sider av konflikten forteller Venstres Trine Skei Grande.

– Situasjonen har alle ingrediensene som skal til, og det gjelder begge sider, understreker Grande som besøkte regionen sist i 1999.

– Da var det optimisme. Vi møtte ingen som hadde et snev av håp denne gangen, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Også Høyres Sylvi Graham så liten vilje til å finne en løsning på konflikten.

– Relasjonen er veldig fastlåst. Jeg lyttet veldig etter signaler om en tostatsløsning. Det var det ingen som hadde håp om, sier Graham.

LES OGSÅ: Heiser flagget til topps i FN