Nytt karakteropptak i Oslo: – Synd hvis det blir altoppslukende

Osloskolen er delt, og mens de populære videregående skolene i sentrum har for mange søkere – står flere skolepulter tomme øst i byen.

Karakterforskjellene på studiespesialisering er skyhøye, og for mange med snitt under 5 er det ikke mulig å komme inn. I år presenterte skolebyråden en ny inntaksmodell der halvparten konkurrer med karakterer, mens resten deles inn fem ulike mestringsgrupper fordelt på lavere karakternivåer.

– Det er viktig å påpeke at det er positivt at byrådet ønsker å gjøre noe med de store forskjellene i Osloskolen, sier sosiolog Aurora Berg.

Hun har forsket på skolerådgivningen elevene på ungdomsskolen får på østkanten og vestkanten i Oslo.

– Slik det er i dag fungerer ikke, men det handler også om at Oslo er en delt by. Dette gjenspeiler seg i plasseringene av skolene, og den sosiale bakgrunn menneskene som bor der har. Dette problemet vil ikke forsvinne ved at man endrer på inntaksmodellen, men det kan kanskje bidra til å jevne ut karaktersnittene på skolene og elevmassene noe.

Lite forutsigbar

Byrådet har siden utgangen av 2018 forsøkt å finne alternativer til det rent karakterbaserte opptaket til videregående skoler.

Med den nye inntaksmodellen vil bare halvparten av elevene med de høyeste karakterene konkurrere i åpen klasse. Resten av skoleplassene skal fordeles på fem mestringsgrupper basert på søkernes laveste og høyeste karakternivå. Dermed er det ikke like forutsigbart hvem man konkurrerer mot.

Den nye modellen må først bli vedtatt i bystyret før den kan settes ut i skolene. Blir den det, kan den tidligst forandre skoleopptaket til elevene som skal søke videregående skole til neste år.

– Det er synd hvis det å forstå hvilke sjanser elevene har med den nye inntaksmodellen blir altoppslukende, og tar mye av tiden som skal brukes til å snakke om hva eleven egentlig vil. Jeg håper ikke all tiden går med til å tenke strategisk rundt hvor de kan legge inn et vinnerlodd i trekninga, sier sosiolog Aurora Berg, og legger til:

– Dette kan føre til at skolerådgiverne får det vanskeligere med å finne ut av hvor elevens interesser og ferdigheter ligger.

Plan B

– Ofte vil elever satse alle kortene på å komme inn på en skole, og det er lett for rådgiveren og se om det er realistisk eller ikke. Med den nye inntaksmodellen ser det ut til å være mer sjansespill, og flere blir nødt til å ha en plan B. Det blir kanskje vanskeligere å forutsi hva elevene kan satse på, sier Aurora Berg.

Skolerådgiverne hun intervjuet fortalte at elever ofte hadde høye ambisjoner som ikke matchet karakterenes deres. Da fortalte skolerådgiverne at de måtte realitetsorientere dem, og foreslå alternativer. Her kan den nye ordningen virke positivt, mener Berg.

– Hvis elever med lave karakterer ønsket å bli lege, så kunne de gi råd om å heller velge helse- og oppvekstfag på yrkesfag. Nå kan de kanskje si at de kan prøve å søke studiespesialisering med lave karakterer, fordi de kan komme inn på et lavere mestringsnivå.

Klasseforskjeller

Studien hennes om skolerådgivningen i Osloskolen undersøkte særlig om elevene fikk klassetilpassede råd. På vestkantskolene hadde skolerådgiverne ofte en passiv rolle, fordi de aller fleste allerede hadde tatt et utdanningsvalg før de skulle velge videregående skole.

– På østkantskolene har flere arbeiderklassebakgrunn, og der er det mer vanlig at foreldrene ikke er aktivt involvert i barnets utdanningsvalg, for at de heller kan finne ut av det selv, eller i samråd med rådgiveren sin. De kommer oftere dit med blanke ark, og har mer tid til å snakke om alle mulighetene. Derfor blir også flere rådet til å ta yrkesfag, fordi de møter rådgiveren på et tidligere stadige, sier hun.

I studien fant Aurora Berg at foreldre med innvandrerbakgrunn engasjerte seg aktivt i at barna skulle utnytte seg av det gode norske utdanningssystemet, men at språket kunne være en hindring.

– Jeg kan se for meg at den nye inntaksmodellen med fem ulike mestringsnivåer kan bli forvirrende for de som allerede synes det er mye å sette seg inn i når barnet deres skal ta sitt første utdanningsvalg, sier hun.

– På den andre siden kan man tenke seg at foreldrene på vestkanten som ofte har lang fartstid i det norske utdanningssystemet, får en fordel hvis de skjønner hvordan de kan maksimere barnas sjanser til å komme inn på skolene strategisk. Dette handler jo om å besitte den riktige «kulturelle kapitalen».

Venner er viktig

Skolerådgiverne Aurora Berg intervjuet fortalte at det var veldig viktig for elevene å komme inn på samme skole som vennene sine. Med den nye inntaksmodellen kan det åpenbart bli vanskeligere å vite om man havner i samme konkurranse om plassene som vennene sine, mener Berg.

Selv om den nye inntaksmodellen kan gi flere muligheten til å komme inn på skoler med høyere snitt i sentrum og på vestkanten, var ikke skolerådgivernes erfaring at de fleste var interessert i å begynne på skole langt unna nærmiljøet.

– Verken elevene på østkanten eller vestkanten var spesielt interessert i å søke seg til skoler på den andre siden av byen. De faglig sterke elevene på østkanten var ofte interessert i sentrumsskolene, fordi de ville gå i klasser med et faglig sterkt fokus. Men, de var ikke interessert i skolene lenger vest. Rådgiverne forklarte dette med at de ikke følte seg spesielt velkomne der, sier Berg.

De to byrådspartiene SV og Ap har stemt for den nye inntaksmodellen. Nå gjenstår det å se om byrådspartiet MDG og støttepartiet Rødt ønsker den nye ordningen, før det hele til slutt skal avgjøres i bystyret.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hennika Lillo-Stenberg

Journalist