Politikk

Groruddalsungdommer: – Man får litt inntrykk av at det foregår veldig mye kriminalitet her. Dette er ikke Downtown Brooklyn

Tilliten til myndighetene er lavest på østkanten, viser fersk undersøkelse. Føler ungdom i Oslo seg likt behandlet på skolen og av politiet, og hva mener tre 18-åringer fra Groruddalen om regjeringens koronahåndtering ?

Sana El Moussaoui, Yassin Ibrahim og Attal Ahmadjan er 18 år og bor i en av bydelene i Oslo som har hatt veldig høyt smittetrykk under pandemien. De går siste året på videregående, Sana og Yassin går på studiespesialisering, mens Attal går på robotikklinja – en studiespesialiserende linje med yrkesfaglig praksis innen elektronikk, automasjon og robotikk.

De syntes undersøkelsen om tillit blant ungdom i Oslo er viktig, og vil få fram at alt heller ikke det er så svart-hvitt. De understreker at det ikke nødvendigvis handler om tillit eller ei, men å være kritisk.

– Vi er kanskje litt nødt til å stille oss kritisk til myndighetene og stå opp for rettighetene våre. Jeg tenker vi må være litt samfunnsengasjerte fordi vi ikke kommer fra en privilegert bakgrunn, sier Sana.

18 år gamle Yassin Ibrahim,  Sana El Moussaoui og Attal Ahmadjan fra Groruddalen i Oslo.

Regjeringens koronahåndtering – bra eller dårlig?

Vi starter med det unngåelige temaet – koronapandemien. Hva slags tillit har de hatt til regjeringen og myndighetenes koronahåndtering?

– Jeg stoler på dem, men de kunne gjort en bedre jobb. For meg virker det som om myndighetene er mer opptatt av å tjene penger. Man har lyttet til NHO i stedet for å stenge landegrensa, sier Sana El Moussaoui.

Sana El Moussaoui synes de sosiale ulikhetene har blitt tydeligere under pandemien.

– Folk med god råd og komfortable liv har kunnet dra på hytta, men i det sekundet ungdom møtes utendørs blir de kraftig kritisert. Det aller verste var da media prøvde å ansvarliggjøre både somaliere og de fra Stovner for den økende koronasmitten. Mange på Stovner jobber i helsetjenesten, og det ble ikke tatt i betrakting. Hverdagsheltene våre ble svartmalt og stigmatisert. De åpnet landegrensene og de som hadde råd reiste på ferie, og det gikk ut over de ikke like privilegerte i arbeiderklassen og nedre middelklasse. Jeg ble også skuffet over at regjeringen åpnet vinmonopolet samtidig som de stengte fritidsklubbene. Etter min mening, signaliserer dette at ungdommens psykiske helse og sosialt liv blir nedprioritert. Jeg forventet mer av dem.

Attal Ahmadjan sier han har tillit til regjeringen, og synes de har tatt mange gode valg under pandemien.

– Men tilliten min til Erna Solberg er svekket. Hun har sittet der dag etter dag på pressekonferanser og fortalt folk hva de ikke har lov til å gjøre, og så gjør hun det selv? Men alt i alt har jeg tillit til regjeringen.

– Det var provoserende. Jeg avlyste flere reiser i fjor for å følge myndighetenes råd, og for å ta del i den sosiale dugnaden. Jeg har knapt vært utenfor Oslo for å bidra til å minske smitten. Jeg bor selv i en leilighet på østkanten, og har vært i sosial isolasjon. Det har vært psykisk utmattende. Jeg håper virkelig den sushien var verdt det, for det var hyklersk, og rett og slett flaut. Selvfølgelig har jeg fortsatt tillit til staten, men det var skuffende, sier Sana El Moussaoui.

Ulik behandling på skolen?

De tre har hatt blanda opplevelser på skolen, men alle er enige om at gode lærere som ser deg kan bety mye for veien videre og tilliten til skolesystemet.

– Det betyr mye å møte seriøse lærere som tar jobben på alvor. Det skaper tillit. Det er viktig at lærerne ser deg og jobber videre med interessen din når du stiller spørsmål, i stedet for å avfeie det som et dumt spørsmål eller bare svare at dette burde du kunne fra før, sier Attal.

– Jeg har alltid vært en bokorm og det førte naturligvis til lange samtaler med bibliotekaren på ungdomsskolen. Hun pleide å komme til klasserommet mitt bare for å gi meg bøker hun mente jeg burde lese. Hun fikk med seg at jeg var samfunnsengasjert og hun antydet at jeg selv kom til å skrive bøker om noen år. Hun så meg, og selv om jeg allerede hadde ambisjoner, betydde det ekstra mye at en lærer hadde så stor tro på meg, sier Sana.

Da hun leste om studien til Aurora Berg om at ungdom på østkanten oftere blir rådet til å ta yrkesfag, ble hun skuffa. Men hun mener det handler om visse dårlige rådgivere og ikke hele skolesystemet, som hun har tillit til.

Både Yassin og Attal har venner som har blitt rådet til å ta yrkesfagsfag som en utvei fordi de var bråkete i klassen.

Politi som kjører etter ungdom

Attal har planene klare om å søke politihøyskolen, og vil bli en god politimann som skaper trygghet i stedet for at ungdom føler seg mistenkeliggjort. Yassin har selv opplevd tre ganger å bli stanset av politiet og ransaket fordi han «passet beskrivelsen».

– Jeg var heldigvis sammen med venner de gangene det skjedde, så jeg følte meg ikke ydmyket i offentligheten. Jeg skjønner at politiet prøver å fange dem de leter etter og vil stoppe så mange så mulig som ligner. Men jeg er veldig glad for at det ikke skjedde da jeg var yngre. Jeg tror det kan være ganske ødeleggende for en 12-14-åring å bli stoppet og ransaket av politiet midt i byen, og det kan nok gjøre mye med tilliten, sier Yassin.

Han har vært på kurs hos Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD) for å lære om sine rettigheter og hvordan man bør oppføre seg i møte med politiet.

Attal har venner i nabolaget som har opplevd at politiet bare kjører etter dem, når de er på vei hjem på kvelden.

– Han ene opplevde det som veldig ubehagelig. Jeg synes det er veldig unødvendig å bare kjøre etter en person på den måten. Da kan man heller spørre om alt er i orden, hvis det er det man lurer på, sier Attal.

Flere av vennene hans uttrykker at de ikke stoler på politiet, og sier de ville løpt på stedet om politiet kom, selv om de ikke gjør noe ulovlig eller galt. Det bekymrer Attal.

Den siste tiden har politiet hatt faste biler stående på Trosterud i bydelen, og Yassin, Attal og Sana synes det er litt overdrevet.

– Man får litt inntrykk av at det foregår veldig mye kriminalitet her. Dette er ikke Downtown Brooklyn. Det er litt dumt hvis det blir signalet man sender til ungdommen og befolkningen her, sier Sana.

Men de er alle enige om at det forebyggende politiet er mye bedre, og gjør en god jobb. De bygger tillit til ungdommen, og vet hvem som potensielt kan finne på noe kriminelt.

– Da kommer de ikke kjørende med fire biler fordi noen ungdommer spiller fotball på kvelden, sier Attal, og legger til:

– Jeg har bodd her hele livet mitt, og jeg føler meg veldig trygg her.

Ap står ikke lenger sterkt

Både Attal og Yassin har vokst opp med foreldre som er lojale til Arbeiderpartiet. «Arbeiderpartiet er for arbeidere» har faren til Yassin alltid sagt. I år skal de stemme for første gang, men de er begge litt usikre på hvem.

Helt siden jeg var liten har Ap vært det eneste alternativet. Men nå er jeg usikker, sier Attal.

Noen ganger føles det litt som et valg mellom to onder. Som valget mellom Trump og Biden. Ja, Biden er bedre, men ingen av dem er kandidater man egentlig vil støtte. Jeg vil ikke si at alle partiene er super dårlige, men det er ikke helt ideelt, sier Yassin.

Sana har hjertet plassert trygt på venstresiden, men erkjenner litt spøkefullt at hun kanskje hadde stemt på høyresiden om hun kom fra en privilegert familie lenger opp på den sosioøkonomiske rangstigen.

---

Dette er typiske overklasse, middelklasse og arbeiderklasseyrker:

Overklasse: Professor, kunstner, musiker, regissør, lege, dommer, tannlege, ingeniør, administrerende direktør.

Øvre middelklasse: Lektor, bibliotekar, journalist, underholdningsmusiker, konsulent, spesialsykepleier, fysioterapeut, eiendomsmegler.

Nedre middelklasse: Lærer, barnehage- og primærlærer, sosialarbeider, sykepleier, politibetjent, sekretær, selvstendig næringsdrivende, finansiell rådgiver, gründer.

Arbeiderklasse: Hjelpearbeider, elektrikere, snekker, assistent, renholder, privat sikkerhetsansvarlig, vaktmester, sjåfør.

Arbeidsledig/velferd: Uten arbeid, ufør.

---

Ønsker mer positiv omtale i media

Alle tre opplever at ungdommen i bydelen deres er snille og hjelpsomme. De synes noen av de store mediene bidrar til en negativ omtale av ungdom på østkanten, og har liten tillit til dem.

– Vi har noe unikt her. Vi har unge gutter som alltid tilbyr seg å bære handleposene til eldre på butikken, og ungdom som bryr seg om nabolaget og bidrar frivillig til idretten. Vi har ungdom som starter bedrifter og ansetter voksne. Men dette hører vi ikke om. Det er bare negativ omtale i media om kriminelle ungdommer og innvandrere i Groruddalen og på østkanten. Jeg føler meg så trygg her, men om jeg bare hadde lest VG, hadde jeg nok ikke turt å dra hit, sier Sana.


Mer fra Dagsavisen