Forsker om ny inntaksmodell: – Enda færre elever vil få førsteønsket sitt oppfylt

Før helgen overleverte Oslos skolebyråd, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), et notat med forslag til ny inntaksmodell for de videregående skolene i Oslo til kultur- og utdanningsutvalget. Saken skal trolig behandles politisk før sommeren.

• I praksis legges det opp til at halvparten av elevene tas opp på bakgrunn av grunnskolepoeng, som i dag.
• Den andre halvparten av opptaket baserer seg på at elevene deles inn i fem nivåer ut fra grunnskolepoeng.
• Elever med samme karakternivå konkurrerer med hverandre om skoleplass. Tanken er at alle elever i denne gruppen – uansett karakternivå, skal ha mulighet til å komme inn på den skolen de vil.

[ Byrådet i Oslo foreslår ny modell for videregående skole-inntak ]

– Denne modellen er ikke utredet

– Det positive med denne blandingsmodellen er at man forsøker å gjøre noe med segregeringen for å skape større mangfold blant elevene ute på den enkelte skole. Problemet er bare at denne modellen ikke er utredet eller anbefalt fra forskere på feltet. Man har blant annet ikke vurdert om flere kunne fått ønsket sitt oppfylt dersom flere søkere ga flere skoleplasser innenfor hvert av de fem nivåene, såkalt proporsjonale kvoter, sier utdanningsforsker Martin Flatø ved Folkehelseinstituttet.

Han påpeker videre at modellen ikke har vært utprøvd slik byråden har hevdet med henvisning til skoler i bydelen Tower Hamlets i London.

– Deres opptak fungerer ganske annerledes, blant annet ved at elevene blir plassert i nivåer ett år før de søker, sier Flatø.

Byråd for skole og oppvekst, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) mener på sin side at modellen de har foreslått er utredet godt nok.

– Flatø hevder at Blandingsmodellen ikke er utredet. Det er feil. Vi har gjort en omfattende simulering av hvordan ulike varianter av en slik modell vil slå ut med utgangspunkt i dagens søkemønster. Simuleringene av de alternative inntaksmodellene ble gjennomført og kvalitetssikret ved IST (International Software Technology). Forskere ved Oslo Met har bidratt til å sammenstille resultatene fra simuleringene. Resultatet var at modellen har en utjevnende effekt både på snittkarakterer, kjønnsfordeling og fordeling av elever med annet morsmål enn norsk, sier hun.

[ Skyhøyt fravær i videregående skole ]

Fulgte ikke ekspertenes råd

Ingen andre byer i Norge har større karakterskiller mellom de videregående skolene som tilbyr studiespesialisering, enn Oslo. Etter at rent karakterbasert opptak ble gjeninnført i Oslo i 2009, har segregeringen mellom skolene bare økt. Mens de mest populære skolene har skyhøye opptakskrav og langt flere søkere enn plasser, har andre skoler nesten ingen primærsøkere.

Søkere med flest grunnskolepoeng og best karakterer får fritt velge skole fra øverste hylle, mens elever med lavere karaktersnitt må ta til takk med skolen de kanskje ikke ønsker seg til. Dette igjen gjør at mange elever opplever stort konkurransepress som forskerne mener kan føre til stress og lavere skolemotivasjon.

Ønsket om å gjøre noe med disse tingene har derfor lenge vært et viktig mål for byrådsleder Raymond Johansen. Dette var også bakgrunnen for at byrådet i desember 2018 opprettet et eget utvalg som fikk i oppgave å utrede alternative modeller til dagens inntaksordning.

Utvalget ble ledet av Berit Lødding ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), og leverte sine anbefalinger i mars 2020. Selv om utvalget ikke ga en klar anbefaling om valg av ny modell, pekte de på to alternativer de mente politikerne burde jobbe videre med; progresjonsmodellen og en såkalt modifisert karaktermodell.

Den førstnevnte av disse to, den såkalte progresjonsmodellen, ble også anbefalt for nærmere utredning da Stoltenberg-utvalget tok for seg kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i 2019, og senere av Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg og hennes medarbeidere i Folkehelseinstituttet – der forsker Martin Flatø er blant dem.

Han mener det er verdt å merke seg at løsningen byråden nå foreslår, ikke er det ekspertene har anbefalt.

[ Har ikke mer utdanning enn elevene ]

– Mer rettferdig

– Jeg er særlig skeptisk til at færre elever får oppfylt førsteønsket sitt med byrådens blandingsmodell enn med dagens rene karakterbaserte opptak. Dette mener jeg er svært betenkelig. Etter min mening er denne løsningen ikke den beste modellen for Oslo-skolen, sier forsker Martin Flatø, som tidligere jobbet innenfor samme fagfelt på NIFU.

Derimot mener han progresjonsmodellen, som han selv har vært med på å utvikle, har flere klare fordeler:

I et progresjonsbasert opptak baserer elevinntaket seg på hvor mye eleven har løftet seg i prestasjoner gjennom ungdomsskolen. Som utgangspunkt trengs et mål på hvordan eleven presterer ved starten av ungdomsskolen; det kan baseres på nasjonale prøver på 8. trinn, karakterer på 8. trinn, lærerens vurdering eller en kombinasjon av disse.

Resultatoppnåelsen på slutten av 10. trinn kan da sammenlignes med prestasjonen til andre elever som hadde et tilsvarende utgangspunkt da de startet på ungdomsskolen. Hvert mestringsnivå gis en kvote av opptaket på hver enkelt skole, som tilsvarer andelen som har søkt til skolen med samme mestringsnivået.

– Dette vil gjøre at det er akkurat like store muligheter til å komme inn på en skole for elever på alle mestringsnivåer. Elevene konkurrerer bare med andre elever som har omtrent de samme forutsetningene som dem selv. Vi tror dette kan bli oppfattet som en mer rettferdig ordning. Familiebakgrunn og egne evner vil være mindre avgjørende, forklarer Flatø.

[ Skoleprofessor: - På høy tide å kvitte seg med en ovenfra og ned-ledelse ]

– Bør også gjelde yrkesfag

Et ankepunkt mot modellen har vært at den vil kunne manipuleres ved at det kan lønne seg for elevene å underprestere på 8. trinn, for å øke progresjonen fram til 10. trinn.

– Innvendingen er helt på sin plass. Men flere grep kan tas for å minske problemet. I praksis støter du på lignende problemer i blandingsmodellen der det i beste fall vil være et lotteri for elevene hvilket mestringsnivå de ender i. I verste fall tar ikke elevene sjansen på å styrke egne prestasjoner fordi de da må konkurrere med elever som kanskje er flinkere enn dem, sier forsker Martin Flatø.

Han mener det også er en svakhet ved byrådens forslag at inntaksendringen bare gjelder for studiespesialisering.

– Vi mener at også inntakssystem på yrkesfag og på de ulike utdanningsprogrammene bør revurderes. Først og fremst for å gi elever i hele karakterskalaen mer valgfrihet uavhengig av hva de velger. Dette kan gi mindre frafall fordi elever med lave grunnskolepoeng i større grad fullfører på yrkesfag enn studieforberedende, påpeker forskeren.

I tillegg mener Flatø at skoler med lav innsøking og færre søkere en elevplasser, i langt større grad bør få studietilbud elevene opplever som attraktive.

– Dette vil både minske segregering og virke sosialt utjevnende, sier forsker Martin Flatø i Folkehelseinstituttet til Dagsavisen.

[ Vold og tusler i Oslo-skolen: eksplosiv økning i rapporterte tilfeller ]

Byråden tilbakeviser kritikken

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Sunniva Holmås Eidsvoll, synes det er overraskende at ikke Flatø er mer opptatt av å få et inntakssystem som gjenspeiler at Oslo er en by med ulike mennesker som har ulike forutsetninger, og der målet må være at alle i størst mulig grad kan få en utdanning de er motivert for sammen med andre de kan lære av.

– Blandingsmodellen som vi har foreslått vil bidra til at alle – uansett karakterer, har en sjanse til å komme inn på den skolen de ønsker. I dag er det for eksempel slik at dersom du har karakteren 4 i snitt, er 15 av 22 skoler stengt for deg. Med blandingsmodellen har du faktisk en viss mulighet til å komme inn på alle de 22 videregående skolene, sier skolebyråden til Dagsavisen.

Hun fremholder at byrådsavdelingen i sitt arbeidet med en ny modell, har innhentet kunnskap fra ulike kilder og ikke kopiert noen fullt ut.

– «Banding»-modellen fra London er interessant og har gitt oss inspirasjon, men vår blandingsmodell er ikke noen kopi av denne eller andre modeller, sier Holmås Eidsvoll.

[ Truer med dagbøter ]

– Vil få flere muligheter

Til Flatøs kritikk om at færre elever vil få oppfylt førsteønsket sitt med den nye blandingsmodellen – slik byråden selv skriver i sitt notat til bystyret, svarer Sunniva Holmås Eidsvoll:

– De elevene som ikke får oppfylt førsteønsket sitt med denne modellen, er i grove trekk 5′er-elever. Flertallet av dem vil få innfridd andre-, tredje eller fjerde-ønsket sitt. Tidligere har Flatø vært opptatt av gutter i lavinntektsfamilier. Dette er en gruppe som er underrepresentert øverst på karakterskalaen og som vil få flere muligheter med en blandingsmodell, understreker skolebyråden.

– Hvorfor vil du ikke gå mer i retning av progresjonsmodellen som jo både Stoltenberg-utvalget og Lødding-utvalget trakk fram som et godt alternativ?

– Jeg mener at progresjonsmodellen har flere svakheter og jeg ser få argumenter for at måling av progresjon er bedre og mer rettferdig enn faktiske resultater. Dette fikk vi også klare råd om i høringsrunden til inntaksutvalgets rapport. Modellen er manipulerbar ved at den kan få elever til bevisst å underprestere ved første målingspunkt og den er heller ikke brukt tidligere i noe land, sier Holmås Eidsvoll og tilføyer:

– Jeg har tro på å endre inntaksmodellen fra rent karakterbasert opptak slik at vi i større grad enn i dag sikrer mangfold både med hensyn til ferdigheter og sosial bakgrunn. I tillegg mener jeg at det fortsatt skal lønne seg å få gode karakterer.

[ Voldsforsker om utfordringene i Oslo ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen