Politikk

Tillitsbombe blant ungdom i Oslo: – Betydelige klasseforskjeller

Norge er kjent for å være verdensmestere i tillit, men en ny studie avdekker store klasseforskjeller i tillit til myndighetene blant ungdom i Oslo.

«Nordmenn er verdens mest tillitsfulle» – «Nordmenn på tillitstoppen i Europa». Disse overskriftene leser vi år etter år, men bak tallene skjuler det seg likevel store klasseforskjeller.

– Det høye tillitsnivået vi er så stolte av i Norge, skjuler betydelige klasseforskjeller. Vi skårer veldig høyt i snitt, og har vært veldig fornøyd med det. Bak tallene ser man derimot at de øvre klassene har skyhøy tillit til myndighetene, mens arbeiderklassen har mye lavere tillit, sier forsker og sosiolog Jørn Ljunggren.

Sammen med forsker Patrick Lie Andersen har han forsket på osloungdoms tillit til myndighetene. Analysene viser store forskjeller mellom ungdom fra arbeiderklassen og de fra øvre middelklasse og overklassen. Studien er publisert i en ny bok om arbeiderklassen som Jørn Ljunggren er redaktør for sammen med professor i sosiologi Marianne Nordli Hansen. Ljunggren synes det er rart at de store forskjellene ikke har vært en større del av fortellingen om tilliten i Norge i media, og mener det er viktig å finne ut hvorfor det er sånn.

Disse institusjonene har ungdommene svart på om de har stor eller liten tillit til:

  • Politiet
  • Rettsvesenet og domstoler
  • Skolesystemet i Norge
  • Helsevesenet
  • Forsvaret
  • Stortinget

Kommer ungdommen til å stemme ved høstens valg?

Mange av ungdommene som har deltatt i studien, skal stemme ved høstens valg for første gang i sitt liv.

– Mange studier har vist at det er en klar sammenheng mellom tillit og politisk deltakelse, og den tilliten ungdommer har til samfunnets institusjoner har de ofte med seg resten av livet, sier Jørn Ljunggren.

Samtidig påpeker han at det kan være gode grunner til å ha lav tillit til samfunnets institusjoner.

– Vi oppdrar ungdommen vår til å være kritiske samfunnsborgere, og sosial endring forutsetter også kritiske og evaluerende samfunnsborgere. Men det er negativt om ungdom opplever at samfunnet ikke spiller på lag med dem, og dermed avstår fra å stemme.

Korona kommer til å forsterke forskjellene

Under pandemien har sosial ulikhet i Oslo og resten av verden blitt mer synlig og snakket om.

– Pandemien har absolutt forsterket forskjellene. Vi kan spørre oss hvem det er som har blitt arbeidsledig eller permittert, og hvem som har stukket av med de store kompensasjonene. Hvem er det som opplever at foreldrene sine mister arbeidsplassen sin, eller som selv mister lærlingplassen? sier Ljunggren, og legger til:

– Samtidig som karantenen i utgangspunktet rammer likt, kan man også se nærmere på hvem som kan tilbringe karantene i et hus med hage og masse plass, med playstation og foreldre som har tid til å hjelpe med leksene, og hvem som deler rom med søsken i en trang leilighet, og i tillegg er mer utsatt for smitte og karantene fordi foreldrene jobber i utsatte yrker.

Ljunggren tror hendelser som da Erna Solberg brøt reglene med familien på Geilo, og nestleder i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran dro på nachspiel i Bodø, er episoder som kan bidra til å forsterke mistilliten, til dem som allerede er skeptiske.

– I en annen studie vi har gjennomført, forteller flere arbeidere om et inntrykk av at politikere bare bryr seg om seg selv og står for løgn og fanteri, og slike hendelser bidrar enormt til å svekke tilliten. Saken om Stortingets garasje, som kostet samfunnet enorme summer på grunn av dårlig planlegging, liker mye. Informantene våre var rasende for mens de selv opplevde at de ble hardt straffet for små feil, kunne politikerne bare gå videre etter å ha fått samfunnet til å betale en formue for en garasje til dem selv.

Høyere klassebakgrunn = høyere tillit til myndighetene

Dersom man vokser opp i øvre middelklasse eller overklassen, har man ofte gode grunner til å ha tillit til samfunnets institusjoner, fordi de jo ofte har fungert veldig godt for deg og foreldrene dine, forklarer forskeren.

– Hvorfor skal man ha mistillit til et system man kommer godt ut av? Men når arbeiderklassen har lav tillit til samfunnets institusjoner må vi stille oss spørsmålet – kan vi stole på at alle opplever at staten jobber sammen med og for dem, spør han.

I studien undersøkte de om det som kalles «Vinnerhypotesen» også gjaldt blant ungdom i Oslo. Det vil si at de man kan kalle samfunnets «vinnere» altså voksne med høy utdanning, høy inntekt og god helse, og som bor i trygge og rolige nabolag – ofte har langt høyere tillit enn hva som er tilfellet for de som har lav utdanning og inntekt, dårlig helse, og som bor i mer utsatte nabolag.

Studien er basert på svar fra 2492 videregåendeelever i Oslo. Ungdommene som ikke deltok i spørreundersøkelsen var enten i yrkespraksis, hadde droppet ut, eller var ikke tilstede av andre grunner. Forskerne er dermed ganske trygge på at de ikke overdriver forskjellene.

– Dersom flere fra yrkesfag, eller flere ungdommer som har droppet ut av videregående hadde deltatt, er det god grunn til å tro at forskjellene hadde vært enda større, sier Ljunggren.

Mulig å skape forandring

– Vi ser at tilliten ungdommene har til de ulike institusjonene, ikke bare har å gjøre med ressursene i oppveksthjemmet, men også i stor grad henger sammen med erfaringer de har gjort i møte med institusjonene. Dersom ungdom fra arbeiderklassen har hatt erfaringer med for eksempel skolen eller politiet som gjør at de ikke har tillit til de institusjonene fungerer, så kan det være bekymringsverdig. Men det betyr også at det er mulig for institusjonene å endre seg og at tilliten da kan øke, sier forsker, Jørn Ljunggren.

Han peker blant annet på at politiet har en større tilstedeværelse på østkanten der flere fra nedre middelklasse og arbeiderklassen bor, enn de har på vestkanten. I tillegg har undersøkelser tidligere vist at ungdom på østkanten oftere blir tatt for å røyke hasj, selv om ungdom på vestkanten oppgir større forbruk.

For å undersøke koblingen mellom tillit og klassebakgrunn nærmere, så forskerne også nærmere på betydningen av andre faktorer som minoritetsbakgrunn, kjønn, bosted, studieretning eller karakterer. De med gode karakterer har for eksempel høyere tillit til skolen enn de som har lavere karakterer, og de på vestkanten høyere enn de på østkanten, men hovedforskjellene er likevel knytta til klassebakgrunn.

– Ungdom fra arbeiderklassen bor oftere på østkanten, får oftere lavere karakterer og går oftere på yrkesfag. Det er dermed vanskelig å skulle skille disse tingene totalt fra hverandre, sier Jørn Ljunggren.

Skolen er mer tilpasset middelklassen

Forskning på klassebakgrunn har lenge vist at skolen er mer tilpasset middelklassens kultur og oppdragelse, enn arbeiderklassens. Dette kan få store konsekvenser for hvordan barna trives på skolen og hvordan de opplever lærerne og skoleprestasjoner.

Studier viser at middelklasseforeldre ofte er mer sikre på at de kan stille krav til skolen, og er mer selvsikre i møte med lærerne og skoleledelsen. En ny studie av sosiologen Aurora Berg fra samme bok viser at skolerådgivere i Oslo gir klassetilpasset rådgivning til elevene – slik at ungdom fra østkanten mye oftere blir rådet til å ta yrkesfag. Ungdom fra vestkanten blir nesten aldri rådet til det samme.

I studien forklarer rådgiverene at de synes det er mye lettere å forholde seg til foreldre fra middelklassen, fordi de «forstår skolesystemet» og dermed stiller flere krav. Yrkesfag blir ofte sett på som en løsning for de som ikke er så skolesterke, kommer det fram i studien.

– Det kan være ganske demotiverende å oppleve å bli undervurdert på skolen, og bli rådet til å ta yrkesfag dersom du ikke ønsker det, sier Ljunggren.

---

Dette er typiske overklasse, middelklasse og arbeiderklasseyrker:

Overklasse: Professor, kunstner, musiker, regissør, lege, dommer, tannlege, ingeniør, administrerende direktør.

Øvre middelklasse: Lektor, bibliotekar, journalist, underholdningsmusiker, konsulent, spesialsykepleier, fysioterapeut, eiendomsmegler.

Nedre middelklasse: Lærer, barnehage- og primærlærer, sosialarbeider, sykepleier, politibetjent, sekretær, selvstendig næringsdrivende, finansiell rådgiver, gründer.

Arbeiderklasse: Hjelpearbeider, elektrikere, snekker, assistent, renholder, privat sikkerhetsansvarlig, vaktmester, sjåfør.

Arbeidsledig/velferd: Uten arbeid, ufør.

---

Datagrunnlaget i studien er hentet fra Ung i Oslo 2018, gjennomført av NOVA ved OsloMet.