Slik reagerer dyr på døden

Noen arter spiser eller begraver de døde, mens andre dyr beskytter og bærer lik i dagevis. Forskere har i lang tid forsøkt å finne ut om dyr faktisk forstår hva døden er.

Forskere og filosofer har lenge vært tilbakeholdne med å beskrive dyrs reaksjoner på døde artsfrender som «sorg», i frykt for å bli anklaget for antropomorfisme.

Verden

Publisert Sist oppdatert

I januar i år ble en spekkhogger observert utenfor kysten av Washington mens hun dyttet kroppen til sin døde, nyfødte kalv gjennom vannet. Hun var ikke et ukjent syn: Den samme spekkhoggeren, kjent som Tahlequah, gjorde det samme i juli 2018. Den gangen dyttet Tahlequah kroppen til avkommet sitt i hele 17 dager, og hindret gjentatte ganger kroppen til den døde i å synke. Bildene vakte reaksjoner verden over.

Spekkhoggeren Tahlequah og hennes døde kalv fotografert 1. januar i år.

Når dyr viser tegn til sorg, vekker det både oppsikt og undring ved grensene mellom menneskelig og ikke-menneskelig atferd. Emosjonelle reaksjoner og atferdsmønstre hos dyr har lenge skapt debatt i skjæringspunktet mellom vitenskap, etikk og biologi.

Allerede i 1872 tok Charles Darwin et oppgjør med ideen om at dyr og mennesker er fundamentalt ulike i sinn og følelser. I The Expression of the Emotions in Man and Animals argumenterte han for at følelsesuttrykk har evolusjonære røtter som deles på tvers av arter, og at dyrs følelser må tas på alvor. Også den romerske forfatteren Plinius den eldre (23-79 e.Kr.) beskrev i verket Naturalis Historia ulike observasjoner av dyrs oppførsel, og tilskrev dem følelser som sorg, kjærlighet, hengivenhet – og til og med sjenanse. Disse tidlige observasjonene markerer begynnelsen på en lang tradisjon med å stille spørsmål ved hvor grensene egentlig går mellom menneskers og dyrs følelsesliv.

Antropomorfisme eller innsikt?

Mennesker er tilbøyelige til å antropomorfisere dyr, eller tilskrive menneskelige tanker, følelser og motivasjoner til deres atferd. Ofte legger vi fokuset på den positive atferden: hvordan dyr leker med, og viser tillit til, andre dyr eller mennesker. Men som hos alle andre levende skapninger møter også dyrene døden, og stadig flere observasjoner tilsier at de reagerer på tap på måter som kan minne om vår egen sorg.

Antropomorfisme

  • Antropomorfisme er en betegnelse på tilfeller der man overfører menneskelige egenskaper til ikke-mennesker, som guder, dyr, fantasifigurer, naturfenomener eller gjenstander.

    • Kilde:  Store Norske Leksikon

– Vi mennesker eier ikke kjærlighet eller sorg – disse følelsene er utbredt hos andre dyr, sier dr. Barbara J. King, professor emerita i antropologi ved College of William and Mary til BBC Earth.

King er forfatter av boken How Animals Grieve, og hennes TED-talk om samme tema har blitt sett over 3,5 millioner ganger. Gjennom arbeidet sitt har hun blitt en tydelig stemme i debatten om hvordan vi forstår dyrs følelsesliv og hvordan frykten for å «menneskeliggjøre» dem kan begrense innsikten vår.

– Etter hvert begynte jeg å føle at vi var intellektuelt låst fast i en tvangstrøye av vår egen skepsis til antropomorfisme, sier hun. Hun oppfordrer til en balanse – å unngå både ukritisk antropomorfisering og en kald avvisning av dyrs emosjoner – for å bedre forstå og respektere dyrenes følelsesliv.

Ifølge King er det gode grunner til å ta dyrs reaksjoner på dødsfall på alvor. Når et dyr som har hatt et nært forhold til en artsfrende trekker seg sosialt tilbake, slutter å spise, viser søvnproblemer og endrer atferdsmønster – i kombinasjon med artsspesifikke tegn på følelsesemessig stress – da er det, ifølge henne, sterke indikasjoner på at dyret opplever sorg.

Les også: Møter du en som foretrekker Netflix and chill – kom deg til helvete vekk! (+)

Kjæledyr og døden

Det finnes tilfeller der hundeeiere som har omkommet i hjemmene sine, senere er blitt funnet med bitemerker forårsaket av sine egne kjæledyr. Dette hender til tross for at hunden har tilgang på annen mat.

Dødsfallet til en eier kan være en dypt forvirrende og traumatisk opplevelse for hunden. Illustrasjonsfoto.

Det er lett å tenke at hunder leter etter åtsel for å overleve, men dette ser altså ikke ut til å stemme. Tilfeller der hunder spiser eiers kropp passer nemlig ikke med typiske hunders åtselsmønstre, viser en sak fra National Geographic. Der villhunder typisk starter med bukregionen for å få tilgang til indre organer, viser hunder som blir brukt som kjæledyr en tendens til å begynne med ansiktet når de spiser sine avdøde eiere, viser en gjennomgang fra 2015. Dette kan tyde på at deres første instinkt er å søke kontakt snarere enn å spise – ettersom ansiktet er et sentralt område i samhandling mellom hund og eier.

– En mulig forklaring på slik oppførsel er at et kjæledyr først vil prøve å hjelpe en bevisstløs eier ved å slikke eller dytte, men når dette ikke gir noen resultater, kan dyrets oppførsel bli mer hektisk og i panikktilstand føre til biting, står det i en rapport av rettsmedisiner Markus Rothschild.

Disse funnene kan altså antyde at slike handlinger ikke nødvendigvis handler om sult, men om en stressreaksjon på et plutselig og uforståelig tap – og at dødsfallet til en eier kan være en dypt forvirrende og traumatisk opplevelse for hunden.

Les også: Derfor er Odd Nerdrum så kontroversiell i kunstmiljøet (+)

Dyr som sørger

Den spanske filosofen og etikeren Susana Monsó står bak boken Playing Possum – How Animals Understand Death og er en av dagens ledende eksperter på dyrekognisjon og etikk. I boken skildrer hun blant annet historiene om sjimpanser som pusser tennene til sine døde barn, maur som går i sine egne begravelser og kråker som unngår stedene der de tidligere har sett et kadaver.

Kognisjon

  • Kognisjon vil si tankevirksomhet og intellektuelle prosesser, det vil si tenkning, sansning og å tilegne seg kunnskap.
  • Kognitiv psykologi omfatter slike prosesser som persepsjon (sanseoppfatning), oppmerksomhet, forestillingsvirksomhet, hukommelse, begrepsdanning, språk, bedømming, resonnering og problemløsning.

    • Kilde: Store Norske Leksikon

Monsó stiller spørsmål ved forskere som hevder at et dyr må forstå døden for å kunne sørge. Hun mener tvert imot at sorg først og fremst springer ut av en intens følelse av savn, og advarer om at dersom vi gjør dødsforståelse til en forutsetning, risikerer vi å overse eller feiltolke sorgreaksjoner hos dyr.

– Det er to helt ulike spørsmål å stille: om dyr forstår døden, og om de kan sørge, sier hun til Discover Magazine.

Så hvilke dyr sørger sannsynligvis? Ifølge Monsó er de mest sannsynlige kandidatene de dyrene som har evnen til å danne sosiale bånd. Tre dyregrupper som ofte blir nevnt er hvaler, elefanter og ikke-menneskelige primater.

Historien om spekkhoggeren Tahlequah illustrerer hvordan sjøpattedyr ofte viser omsorg for døde individer ved å bære likene med seg etter dødsfall. Elefanter, som også danner sterke sosiale bånd og gjenkjenner medlemmer i flokken, opptrer på en annen måte. Når en elefant dør, besøker flokken ofte den døde kroppen gjentatte ganger – noen ganger i måneder eller år. Ofte står de stille rundt kadaveret uten å røre det, noe som antyder at disse besøkene handler om mer enn bare informasjonssøk. En studie har også dokumentert væskestrøm fra elefanters tinningkjertler under slike møter, noe som kan være et tegn på sterke følelser og sorg.

Sjimpanser viser sorg på flere måter. Illustrasjonsfoto.

Den vanligste sørgeatferden blant ikke-menneskelige primater er å bære døde spedbarn, noe som er observert hos sjimpanser, gorillaer, geladaer og japanske makaker. Sjimpanser viser også sosial interesse for liket, og kan hos både spedbarn og voksne prøve å vekke den døde ved å slå eller dra i kroppen. Noen ganger beskytter primater de døde mot rovdyr, og nære individer kan holde vakt eller komme tilbake til liket over flere dager.

Hva dyrs sorg kan lære oss

Observasjoner fra dyreverden, fra spekkhoggeren som bar sitt døde avkom i 17 dager, til elefantene som vender tilbake til kadavre, utfordrer fortsatt våre forestillinger om hva dyr er i stand til å føle. Sorg ser ut til å være særlig utbredt blant arter som lever i komplekse, sosiale fellesskap, noe som antyder at følelsesmessige bånd og tap ikke er unike for mennesker. Kanskje er sorg en utviklet respons for å håndtere fraværet av nære individer – også i dyrenes verden.

Det er én ytterligere grunn til at vi bør studere sorg hos andre dyr, sier Dr. Barbara J. King.

– Hvis vi forstår hvor dypt dyr kan føle, bør det få oss til å stille spørsmål ved dyreparker, slakterier og andre systemer der dyrs velferd ofres, sier hun til BBC Earth.

– Det finnes nemlig en dyp trøst i tanken på at sorgen vi selv kjenner, deles av mange andre skapninger på jorda.

dyr antropomorfisme nyheter tahlequah verden sorg

  • Russland sier fangeutveksling med Ukraina er i gang

    Russland og Ukraina sier de har mottatt de første gruppene med krigsfanger i en planlagt fangeutveksling.

    Statlige russiske medier siterer mandag ettermiddag det russiske forsvarsdepartementet på at den planlagte fangeutvekslingen har startet. Russland sier de har mottatt den første gruppen med krigsfanger og har sendt et tilsvarende antall fanger til Ukraina.

    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj bekrefter at de også har hentet hjem den første gruppen med krigsfanger i denne utvekslingen. Han sier fangeutvekslingen skal skje i puljer og kommer til å ta flere dager.

    Søndag meldte Ukraina at fangeutvekslingen skulle skje denne uken, etter at begge land har anklaget hverandre for utsettelser.

    Samme dag meldte Russland også at likene av ukrainske soldater ble fraktet med tog til grensen i løpet av dagen.

    De to landene ble sist mandag enige om en ny utveksling av krigsfanger i tillegg til en utveksling av døde soldater. (NTB)

  • SAS vurderer strengere retningslinjer for nødladere på fly

    Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået EASA er tydelige på at nødladere, også kjent som powerbanks, ikke bør brukes på fly. SAS vurderer å følge frarådingen.

    – Sikkerheten til våre passasjerer og ansatte kommer alltid først. Vi registrerer signalene fra EASA. Vi merker oss at dette per nå er generelle retningslinjer og anbefalinger, skriver SAS' pressesjef Øystein André Schmidt til NRK.

    I en oppdatering av sikkerhetsinformasjonen knyttet til risikoen ved litiumbatterier fraråder EASA all bruk under flyturen grunnet brannfaren i disse batteriene.

    – Litiumbatterier kan overopphetes, ta fyr og/eller frigjøre giftig røyk, skriver luftfartssikkerhetsbyrået i en pressemelding.

    Det tar SAS til etterretning.

    – Vi følger utviklingen tett og gjør løpende vurderinger. Det for å finne en god balanse mellom passasjerkomfort og sikkerhet om bord, opplyser Schmidt til NRK. (NTB)

  • Nato-sjefen vil femdoble luft- og rakettvernkapasiteten

    Nato-sjef Mark Rutte er mandag ventet å ta til orde for en femdobling av alliansens luft- og rakettvernkapasitet som svar på trusselen fra Russland.

    – I Ukraina ser vi hvordan Russland leverer terror fra oven, så vi vil styrke skjoldet som beskytter vårt luftrom, skal Rutte si i en tale til tankesmia Chatham House i London, ifølge en uttalelse som siterer Ruttes kommentarer.

    For å opprettholde en troverdig evne til avskrekking og forsvar sier han at Nato trenger en femdobling av luft- og rakettforsvaret.

    Uttalelsen kommer i forkant av Nato-toppmøtet i Ruttes hjemland Nederland 24. og 25. juni. USAs president Donald Trump har lagt press for å få de øvrige medlemslandene til å kunngjøre en kraftig økning i forsvarsbudsjettene. Han vil øke pengebruken på forsvar til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) fra dagens mål om 2 prosent.

    Trumps forsvarsminister Pete Hegseth sa i Brussel i forrige uke at de allierte var nær en enighet om 5 prosent-målet, som kunne formaliseres på toppmøtet i Haag.

    Nato-landene har jobbet for å styrke forsvarsevnen etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022.

    – Faren forsvinner ikke, selv når Ukraina-krigen tar slutt. Vi trenger et kvantesprang i vårt kollektive forsvar. Vi trenger flere styrker og kapasiteter for å iverksette forsvarsplanene våre fullt ut, ifølge uttalelsen som siterer Nato-sjefen.

    – Våre styrker trenger også flere tusen ekstra pansrede kjøretøyer og stridsvogner og flere millioner artillerigranater. (NTB)

  • Pensjonsstrid kan velte barnehageoppgjøret

    Utdanningsforbundet advarer om mulig streik dersom det ikke blir noen pensjonsavklaring i oppgjøret for Private Barnehagers Landsforbund, som starter tirsdag.

    Pensjonsspørsmålet endte i streik med påfølgende tvungen mekling i 2022, skriver Utdanningsnytt. Kravet var at ansatte i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) skulle få like pensjonsrettigheter, inkludert mulighet for AFP, som ansatte i andre barnehager.

    Enden på visa for tre år siden ble at PBL-ansatte skulle inn i AFP i Fellesordningen fra 1. januar i år, men det har ikke skjedd, sier Utdanningsforbundet (UDF). Derfor ser pensjon nok en gang ut til å bli tema også i årets oppgjør.

    – Vi bærer med oss et pensjonsproblem som vi burde ha lagt bak oss. Nå må dette komme på plass, og vi kommer ikke til å skrive under noen avtale uten at dette er løst, sier forhandlingsleder Ann Mari Milo Lorentzen i UDF.

    Delta og Fagforbundet er også med i forhandlingene, som altså starter tirsdag og etter planen skal avsluttes onsdag.

    (NTB)

  • Macron uenig med norske politikere – vil ha forbud mot gruvedrift på havbunnen

    Frankrikes president ber om et internasjonal forbud mot gruvedrift på havbunnen – i strid med norske politikere som har åpnet for slik drift på norsk sokkel.

    Da president Emmanuel Macron talte til FNs havkonferanse i den sørfranske byen Nice mandag, sa han at et forbud mot å utnytte dyphavet er en internasjonal nødvendighet.

    – Jeg mener det er galskap å sette i gang rovdrift som kommer til å forstyrre livet på havbunnen og ødelegge det biologiske mangfoldet der, sa den franske presidenten.

    Som et av få land i verden har Norge åpnet områder på havbunnen i Norskehavet og Grønlandshavet for kartlegging og leting etter mineraler.

    Norske myndigheter har fått mye kritikk internasjonalt etter stortingsvedtaket i april i fjor. Da forslaget ble behandlet i Stortinget, sa energiminister Terje Aasland (Ap) at det var behov for mer kunnskap før det er mulig å gå videre med utvinning på en forsvarlig måte

    – En åpning innebærer i første omgang at industrielle aktører kan gis tillatelser til å kartlegge og lete etter mineraler i et begrenset område – ikke til å utvinne, sa Aasland da.

    Macrons anmodning om et internasjonal forbud kommer uken etter at EU la fram sin nye havstrategi. EU vil ha et forbud mot utvinning av havbunnsmineraler inntil det er bevist at det er trygt. (NTB)

  • Ukraina hevder Russland avfyrte 479 droner i natt – beskrives som krigens største droneangrep

    Ukrainas luftforsvar melder at Russland sendte 479 droner og 20 raketter i det som beskrives som krigens hittil største droneangrep over natten.

    I et uttalelse skriver luftforsvaret at det skjøt ned 460 av dronene og 12 av rakettene, deriblant fire russiske Kinzjal-raketter.

    Luftforsvaret omtaler droneangrepet som det største siden krigens start, melder nyhetsbyrået AP.

    Ett av målene for nattens drone- og rakettangrep var en flyplass, ifølge luftforsvaret.

    Det er ikke kommet meldinger om drepte eller sårede i forbindelse med angrepet.

    – Fiendtlige luftangrep ble registrert på ti steder, står det i uttalelsen fra det ukrainske luftforsvaret.

    Påstandene er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

    Russland har gjennom den mer enn tre år lange krigen ustanselig angrepet sivile områder i Ukraina med Shahed-droner. Ifølge FN har angrepene tatt livet av over 12.000 ukrainske sivile.

    Russland hevder at de kun angriper militære mål. (NTB)

  • Pinsehjemfarten er i gang – kan bli store forsinkelser

    For flere kan det bli en lang dag i bilen på vei hjem etter pinselanghelgen. Det er ventet mye trafikk, særlig for dem som kommer fra Sørlandet i retning Oslo.

    Vegtrafikksentralen sør sier de forventer en del trafikk på E18, spesielt på strekningene mellom Bamble og Langangen i retning Larvik og mellom Kjellstad og Tranby i retning Oslo.

    – På det meste kan det være opp mot en time forsinkelse på hver av strekningene, sier trafikkoperatør Sofie Knudsen til NTB.

    – Så i verste fall to timer i kø for dem som skal til Oslo?

    – Ja. Hvis man vil unngå køen, kan det være lurt å kjøre nå tidlig på formiddagen eller vente til kvelden.

    Hun sier det var en del trafikk sørover på fredag, og at de derfor forventer en del trafikk nordover i dag.

    På de andre innfartsårene inn mot hovedstaden er det ikke ventet like mye trafikk.

    – Vi venter litt forsinkelse, men ikke noen voldsomme greier, sier Thale Eikeset i Vegtrafikksentralen øst.

    Hun understreker likevel at det ikke skal store ulykkene til før det virkelig begynner å hope seg opp med kø. (NTB)

  • Tilskuer døde etter fall under nasjonsligafinalen

    En fotballsupporter omkom under nasjonsligafinalen mellom Spania og Portugal søndag. Han falt fra stor høyde på tribunen inne på arenaen.

    Søndagens nasjonsligafinale mellom Portugal og Spania har hatt et tragisk etterspill.

    En tilskuer falt fra en tribune under finalen og døde av skadene, ifølge Det europeiske fotballforbundet (Uefa).

    Personen forulykket under første ekstraomgang og skal ha landet på den delen av tribunen der journalistene satt.

    Det er anslått at tilskueren falt omtrent åtte meter, men de nøyaktige omstendighetene er ennå ikke kjent.

    Personen fikk førstehjelp på stedet, men livet hans kunne ikke reddes.

    Portugal beseiret Spania etter straffesparkkonkurranse, og etterpå uttrykte folk fra begge landslagene sine kondolanser.

    – Jeg vil gjerne uttrykke min kondolanse til supporteren som døde. Det minner oss om hva som er viktig i livet, sa Spanias landslagssjef Luis de la Fuente ifølge AFP. (NTB)

  • Ukrainske droner stanset produksjonen ved russisk elektronikkfabrikk

    En elektronikkfabrikk i den russiske regionen Tsjuvasjia måtte stanse produksjonen etter at to ukrainske droner falt ned på den, ifølge lokale myndigheter.

    Produksjonen ved fabrikken VNIIR er midlertidig stanset som følge av hendelsen, skriver regionens guvernør Oleg Nikolajev i et innlegg på meldingstjenesten Telegram.

    – Det er ingen fare for publikum, legger han til.

    Ifølge ham er det snakk om to droner som falt ned på fabrikken. Meldingen kom tidlig mandag morgen.

    Elektronikkfabrikken er spesialisert på produksjon av navigasjonsutstyr brukt i Shahed-droner, flybomber og presisjonsvåpen, skriver fabrikken i en melding på Telegram.

    Russisk luftvern skjøt ned 49 ukrainske droner, blant annet over denne regionen, i løpet av natten, ifølge russiske nyhetsbyråer.

    Ukrainske styrker utfører regelmessige droneangrep mot Russland som svar på russiske angrep mot eget land, etter at Vladimir Putins regime gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar 2022.

    Det ukrainske forsvaret hevder mandag at de har angrepet to fly på den russiske flybasen Savaslejka natt til mandag.

    – Ifølge foreløpige opplysninger ble to av fiendens fly (trolig av typene MiG-31 og Su-30/34) truffet, heter det i en uttalelse på Telegram.

    Russiske myndigheter har foreløpig ikke kommentert det angivelige angrepet. (NTB)

  • Luftangrep mot Ukraina

    Luftvernsirener ble utløst over hele Ukraina gjenom natten på grunn av et russisk rakett- og droneangrep mot landet.

    Meldingen om at russiske styrker hadde satt i gang angrep kom tidlig natt til mandag. I Kyiv opplyste militæradministrasjon at ukrainsk luftvern ble aktivert for å forsøke å avverge angrep mot hovedstaden.

    Ved 4-tiden natt til mandag var luftvernsirener utløst over hele landet. Det skjedde etter at luftforsvaret hadde advart om russiske rakett- og droneangrep.

    Russiske luftangrep mot mål vest i Ukraina førte til at Polen sendte jagerfly på vingene for å ivareta sikkerheten i Polens luftrom. (NTB)

Portrett

Siste fra Nye takter

Powered by Labrador CMS