Kultur

Derfor er Odd Nerdrum så kontroversiell i kunstmiljøet

Særlig én hendelse på 1970-tallet strøk kritikerne mothårs.

Nyårets store snakkis, NRK-serien «Familien Nerdrum», har tatt norske TV-seere med storm. Samtidig har det ikke manglet på kritikk mot både serien og dens store stjerne Odd Nerdrum. Også Dagsavisens kunstkritiker Lars Elton mener TV-serien kommer med «en ekkel bismak».

Forhistorier hentes opp igjen, om gammelt fiendskap mellom Nerdrum og det øvrige kunstmiljøet.

Nerdrum har helt siden debuten i 1964 møtt motbør for sine figurative og klassiske malerier, og kunstneren selv svarte med anklager om utfrysing og personforfølgelse.

Gikk mot strømmen

Pensjonert professor i kunsthistorie, Øivind Storm Bjerke, husker godt hvordan konfliktene startet på 1960-tallet.

– I etterkrigstiden dominerte den abstrakte kunsten i modernisme. Figurativ kunst ble forbundet med diktaturer som Sovjetunionen, Tyskland og Italia i mellomkrigstiden og krigsårene, og var derfor diskreditert. Og så kom plutselig en gruppe unge kunstnere, deriblant Nerdrum, som malte i et formspråk som brøt med denne tankegangen. Det var ikke akseptabelt for en kunstnerstand som endelig hadde frigjort seg fra den figurative kunsten, forklarer Bjerke.

@caveofapelles What will people think about Odd Nerdrum's painting "The Murder of Andreas Baader" in a couple of hundred years form now? 🤔 ▶️ Watch the episode on symbols in painting with Jannik Hösel, William Heimdal & Jan-Ove Tuv at caveofapelles.com, YouTube, Rumble. 🔉Listen to it on Spotify, iTunes, SoundCloud, Podtail. #andreasbaader #oddnerdrum #storytelling ♬ original sound - Cave of Apelles

Over diskuteres det omstridte verket «Mordet på Andreas Baader».

Kritikken toppet seg da «Mordet på Andreas Baader» ble utstilt på Høstutstillingen i 1978. Maleriet forestilte dødsfallet til Andreas Baader, en av lederne i den venstreekstreme terrorgruppen Rote Armee Fraktion (RAF). Da Baader døde i en fengselscelle i 1977, var den offisielle dødsårsaken selvmord, men konspirasjonsteoriene helte mer mot drap utført av tyske myndigheter.

Les også: USA-ekspert: – En allianse verken han eller Trump kommer utenom (+)

Nerdrums fremstilling kunne tolkes som en støtte til drapsteorien. Kritikerne mente terroristen Baader fikk en ufortjent martyrstatus i bildet, som et slags offer. Det ble tolket som en støtteerklæring til en terrorist.

– Mye tyn

Etter dette var det nærmest umulig for Nerdrum å komme inn i «det gode selskap».

– Han fikk mye tyn for hva som ble oppfattet som en hyllest til en terrorist. Særlig fra radikale SV-ere. Nerdrum ble av mange oppfattet nærmest som en anarkist.

Professor emeritus i kunsthistorie, Øivind Storm Bjerke

Les også: Justismord i brun saus

Det hjalp lite at han forandret stilen sin like etterpå, og gikk fra sosialrealisme til en mer mytologisk retning. Også dette fikk kunstkritikernes tommel ned.

– Han rykket bildene ut av tids- og stedsbundetheten, og skapte sitt eget mytiske univers. Der kunne han tematisere ulike eksistensielle situasjoner og hendelser, og mytologisere fra sitt eget liv. Det skal være såkalte evige bilder med elementer av ulike tidsaldre, sier idéhistoriker Jan-Erik Ebbestad Hansen.

– Men er det også kontroversielt?

Jan-Erik Ebbestad Hansen har skrevet bok om Odd Nerdrum og hans kunst. Her forfatter Hansen (t.v.) og kunstneren Nerdrum på vei til pressekonferansen for  presentasjon av boken. Foto: JON EEG

– Ja ja ja. Det mytiske universet kobles til irrasjonalisme, som igjen kobles til fascistiske understrømninger og nazistiske ideologier. Han fikk virkelig gjennomgå den gangen, sier Ebbestad Hansen, som selv har skrevet tre bøker om Nerdrum, og hadde et nært vennskap med ham og hans tidligere samboer og tre døtre på 1980/90-tallet.

– En skam hvordan han er blitt behandlet

Den kontroversielle kunstneren var imidlertid ikke utelukkende utstøtt og forkastet. Hans nye stilretning og symbolisme vakte også jubel og banet vei for utstilling på Astrup Fearnley-museet og betydelig interesse fra amerikanske gallerier og museer på 1990-tallet, med representasjon i The Metropolitan Museum, med to malerier som et høydepunkt, påpeker Bjerke.

Jan-Erik Ebbestad Hansen er en av dem som har forsvart Nerdrum, og sagt seg enig i at han ble et hatobjekt i sin karriere.

– Fra første stund ble han møtt med urimelig hard kritikk fra autoritære forsvarere av modernismen. Kritikken kom hele tiden, og jeg skjønner godt at man kan bli gal av å stadig bli møtt av de nedlatende, aggressive holdninger som har utviklet seg i kunstmiljøet. Det var ganske brutalt. Selv mener jeg det er en skandale at det ikke er kjøpt inn noen vesentlige verk av ham fra de senere årene til Nasjonalmuseet og andre sentrale institusjoner. Man kan si hva man vil, men Nerdrum har dominert fra 80- og 90-tallet, og likevel blir han holdt utenfor. Det er en skam hvordan han er blitt behandlet, sier Ebbestad Hansen.

Les også: Hvorfor veiver du ryggsekken i ansiktet mitt inn på trikken?

«Foraktfylte» kritikker

I en artikkel i Samtiden i 1990, som nylig ble republisert på nettsiden, gjenga han noe av avisenes slakt på 70- og 80-tallet:

«Om Arrestasjon sies det at «Dette enorme smøreri savner enhver komposisjonell forankring, og at det dessuten er uklart som litterært motiv». Og om Frigjøring: «Hva er meningen med bildet «Frigjøring» stilt ut på Staten i 1974, er det kvinnens fysiske plass i bildet? I så fall en ufattelig banalitet på to ganger nesten tre meter.»

«Til slutt reiser spørsmålet seg om hvorfor folk kommer på utstillingen, og han konkluderer med at «Det er et problem som sannsynligvis henhører under sosialpsykologien». Klarere kan ikke forakten for Nerdrum som kunstner uttrykkes.» var Ebbestad Hansens analyse.

Som et eksempel av nyere dato viser han til at Nerdrums maleri «Tre menn i en båt» ble refusert av Høstutstillingen i 2021.

– Altså, er det mulig? Da jeg så hva annet som var blitt antatt det året, kunne jeg ikke annet enn å bli oppbrakt, sier historikeren til Dagsavisen.

– Selvforskyldt

Han mener ellers kunstneren har mye skyld i kontroversene selv.

– Det er bare Odd Nerdrum som eksisterer i hans univers, empati og hensyn til andre er ikke hans greie. Fra første stund kom han i konflikt med andre elever da han gikk på Kunstakademiet, og det er ingen hemmelighet at det bare har utviklet seg siden. Det ligger noe i personligheten hans som er utrolig selvhevdende og arrogant, kombinert med en selvmedlidenhet og offerrolle som han har dyrket fram til dags dato. Han har en agering i offentligheten som provoserer folk som faen, sier han.

idéhistoriker Jan-Erik Ebbestad Hansen

Øivind Storm Bjerke mener klagingen fra Nerdrum om ondskapsfulle kritikere er ren strategi.

– Det er den mest banale og brukte strategi for å tiltrekke seg oppmerksomhet for kunstnere de siste 200 år. Det er så vanlig at det har blitt en klisjé. Helt siden 1820-tallet har det i europeisk kunst vært en evinnelig sutring fra mer eller mindre selverklærte genier som mener seg forfulgt. Munch sutret om det samme. Det har vært en rik tradisjon for dette, og både Munch og Nerdrum lyktes med det.

Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet

Uinteressant ordkrig

Også pensjonert kunstprofessor ved UiB, Siri Meyer, mener Nerdrum har bidratt til kranglingen.

– Det har vært mye strid om Odd Nerdrum, ja, men han har jo heller ikke lagt fingrene mellom selv. Det fører ikke noe godt med seg å kalle alle som ikke deler hans syn på kunst for «mordernister». Ikke er det noe særlig interessant heller, kommenterer hun i en e-post til Dagsavisen.

– Det var noe helt annet på 1970-tallet, da han malte bilder som «Mordet på Andreas Baader». Det var mye støy rundt ham, den gangen også, men det handlet om interessante og viktige ting, fra politikk til malerkunst. Han var en beundret kunstner. Alle hadde en mening om Odd Nerdrum, det han holdt på med var tilgjengelig og relevant. Senere er hans kunstneriske univers blitt mye mer lukket. Og ikke snakker han så mye om hva man maler selv heller, til tross for at han har fått et eget TV-program.

Les også: Stor pågang hos Nerdrum-museet i kjølvannet av TV-serien

– Kunstens Trump

Dagens kritikk mot familien man ser i NRK-serien handler delvis om deres uortodokse levemåte på gården i Stavern, delvis om deres misbilligende syn på modernismen. Jan-Erik Ebbestad Hansen kaller det «en uanstendig koseserie uten kritiske spørsmål».

– Nerdrum har iscenesatt seg selv i et skuespill hvor han er autoritær guru og konge. Mange oppfatter familien som en sekt, noe de selv ikke har problemer med. Men det er ikke bare en sekt, den er også styrt av et overhode som har full kontroll, ikke minst økonomisk, over undersåttene. Da tenker jeg «Var det dette du ville?» Hele denne rare historien ender altså her, hvor Nerdrum er rikskjendis bak en stor jernport som atskiller ham fra resten av verden, sier den tidligere Nerdrum-vennen.

"Familien Nerdrum", TV-serie, dokumentar på NRK

Odd Nerdrum kan sammenlignes med påtroppende president Donald Trump, mener Øivind Storm Bjerke.

– Denne iscenesettelsen i en alternativ virkelighet, Trump holder på med det samme. Nerdrum er kunstens Trump. Jeg opplever det som skremmende, farlig og autoritært slik familien lever ved hans kjortelkant.

Stikk mot motstanden

Dagsavisen har gjort innholdet i denne artikkelen kjent for familien Nerdrum, og bedt om å få deres syn på uenigheter med kunstmiljøet gjennom tidene. Men Turid Spildo, Odd Nerdrums kone, svarer på e-post:

– Vi har litt mye å gjøre og har ingen tid til å gnage på gamle bein. Har nye bein å ta oss av. Jeg liker å tenke løsning, og det er det vi er i gang med på Nerdrum Museum. Et museum bør ha et «education Center». Satser på å få det til på Nerdrum Museum.

Les også: Filmen om «Ibelin» rører en hel verden til tårer (+)

Tidligere har Nerdrum imidlertid slått tilbake.

– Det er ikke riktig at det alltid har vært motstand mot mine bilder fra norske kunstkritikere. Det var en bitte liten endring til det positive i 1973 da Nasjonalgalleriet kjøpte bildet «Trygd». Men nå er det verre enn noen gang, siterte NTB Nerdrum på under en boklansering i 1994.

Samme år var et forslag om å innføre figurativ opplæring på Kunstakademiet, med Nerdrum som professor, blitt nedstemt av styret.

– Den klassisk figurative kunst er tydeligvis en hovedfiende for Statens Kunstakademi. Det er som om man har trodd jeg skulle overta hele akademiet. Jeg stilte meg bare villig til disposisjon, så opplever man altså en så påtrengende reaksjon, uttalte han til VG om bråket som oppsto.

Og i en kronikk i Aftenposten Morgen gikk han løs på modernistene og mente de hadde fått «overtaket, både på museene og i institusjonene og ‘sannheten’».

– Noen dialog med deres kommandostil har vært nytteløs, konkluderte han.

Da Nerdrum etter mange års boikott av norske medier stilte til intervju på Skavlan i 2011, ble han spurt om offerrollen han har hatt i norsk kunstliv.

– Jeg har ikke hatt en offerrolle, men folk har jo vært ute etter meg som et helvete i 40 år. Jeg er ikke noe offer, jeg bare registrerer at det er veldig hardt å ikke være A4.

Les også: Portrett av Odd Nerdrum: Kunsten å være Odd (+)

Les også: TV-serien «Familien Nerdrum» kommer med en ekkel bismak

Les også: Dersom familien Nerdrum er en sekt, tar jeg gjerne en sekt eller to

Mer fra Dagsavisen