Nato-toppens hint om Ukraina: – Et spørsmål om når, ikke hvis

Visegeneralsekretær Mircea Geoana sier ukrainerne vil slå følge med de ferske Nato-landene Finland og Sverige.

– Ukraina kommer nærmere Nato for hver dag som går, forsikrer Geoana til storavisen The Telegraph.

Mircea Geoana mener det er et spørsmål om når, ikke hvis, at ukrainerne blir med i alliansen. Nato-toppen innrømmer imidlertid at krigstid ikke er den beste tiden å gjøre det på, men at «øyeblikket vil komme».

– Dessverre fortsetter Russland å være aggressivt, uforutsigbart og farlig. Dét kan fortsette i mange år. Så det er tre faktorer som beveger seg i en spesiell retning: Et farlig Russland, et sterkt Ukraina og vår (Nato, journ.anm.) interesse for å sørge for fred og stabilitet i Europa, forklarer rumenske Geoana til avisen.

Nato-ekspert og forsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) er ikke overrasket over utspillet fra visegeneralsekretæren.

– «Det handler ikke om hvis, men når» er budskapet fra Nato. Jens Stoltenberg har jo selv uttrykt dette, og det er vedtatt av alliansen. Men så er det dette med «når», da, sier Friis til Dagsavisen.

Ukraina og Nato-integrasjon

Utspillet til Geoana kommer i kjølvannet av uttalelser fra USAs utenriksminister Antony Blinken, som sier støtten til Ukraina er «bunnsolid» og at veien til et ukrainsk medlemskap i alliansen vil bli drøftet under Nato-toppmøtet i juli, ifølge The Telegraph.

Nupi-forsker Friis trekker fram et viktig spørsmål for Nato nå:

– Skal man sitte passivt og se på at krigen i Ukraina «går over» fordi man ikke vil ha land i krig med i Nato? Eller skal man allerede nå gjøre mer med integrasjonen av Ukraina mens krigen fortsatt pågår, spør han.

Har du sett denne? – «Europa-soldater» kan sable ned Putins propaganda

Hvis man velger det første, er det et farlig svar, ifølge Friis.

– For da gir man Vladimir Putin en slags vetorett, som også var tilfellet i 2008 og 2014. Så det må man diskutere mer i Nato nå.

Russland angrep Georgia høsten 2008, og annekterte den ukrainske Krim-halvøya i månedsskiftet februar/mars 2014. Ukraina og Georgia fikk begge et løfte om framtidig Nato-medlemskap under alliansens toppmøte i Bucuresti våren 2008.

Skal diskuteres på toppmøtet i USA

Nato kan ikke gi Ukraina medlemskap per dags dato, men alliansen kan få i stand mange prosesser om integrasjon, forklarer Friis.

– Dette blir en diskusjon før Nato-toppmøtet i Washington D.C. i sommer. Hva mer kan Nato gjøre for Ukraina? Fondet Stoltenberg snakket om er allerede nevnt, sier Nupi-forskeren.

Friis viser til at Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ønsker å få på plass et langsiktig fond på 100 milliarder euro til Ukraina. Nato-landene har sagt ja til å gå videre med planene, ifølge NTB.

– Og kan Nato i større grad koordinere bistand og hjelp for Ukraina? Kan man gi sikkerhetsforsikringer i påvente av den sikkerhetsgarantien NATO-medlemskap vil innebære? Man kan se mer langsiktig på dette bildet, fortsetter Friis.

Nato kan også engasjere seg mer i utformingen av alliansens framtidige forsvar, mener han.

– Og da er spørsmålet om Nato-instruktører i Ukraina et element. Det har Frankrikes Emmanuel Macron også snakket om. Selv ser jeg ingen grunn til at Nato ikke kan sende inn mer opplæringspersonell, for eksempel på krigsskoler i Ukraina, sier Friis.

Les også: Eksperten som forutså Putins invasjon: – Krigen får ikke én vinner

Vladimir Putins reaksjon

Slike grep er riktignok litt mer sensitivt politisk, innrømmer Nupi-forskeren.

– Men det handler ikke om kampstyrker. Hvor mye kan vi gi Ukraina? Hvilke sikkerhetsforsikringer kan vi gi dem? Det jobbes med disse spørsmålene både fra Natos og Ukrainas side. Det handler om å gi nok militær støtte til at ukrainerne klarer seg, men uten å nødvendigvis gå inn i krigen selv.

– Hvordan vil Putin og Kreml reagere hvis de oppfatter at Nato i større grad bereder grunnen for ukrainsk Nato-medlemskap?

– Det er jo allerede «Nato-våpen» som skyter på dem fra Ukraina, så jeg ser ikke hvorfor en Nato-innsendt lærer på en sjøkrigsskole i Ukraina skal utgjøre en stor forskjell. Den eneste eskaleringen av betydning som gjenstår fra russisk side, er kjernefysiske våpen. Og da tror jeg det skal ganske mye mer til.

Det er opp til Russland hvordan de vil «spinne» ting utad, poengterer Friis.

– Men Nato kan ikke la seg diktere av det, så lenge man ikke gjør noe som er reelt eskalerende. Nato kan ikke overlate initiativet og vetomakten til Russland, gjentar han.

– Så er det også slik at Nato hele tiden kommuniserer hva man ikke skal gjøre, i stedet for å være mer uklar. Så her er det litt å lære av russerne, etter mitt syn. Man kan være mye mer smart i kommunikasjonen utad, avslutter Nupi-forskeren.

Les også: Flere slår alarm om Putins planer. Stubb har en annen tilnærming

Les også: Han advarer om storkrig i Europa: – Alarmistisk, svarer norsk ekspert

Les også: Advarer Nato-land: – Spiller russisk rulett

---

Ukrainas vei til Nato-medlemskap

• Ukrainas vei til Nato-medlemskap har vært lang og kronglete. Den begynte i 1994, da Ukraina ble del av et Nato-program som fremmet militært samarbeid med tidligere sovjetrepublikker.
• I 2002 kunngjorde daværende president Leonid Kutsjma at Ukraina ønsket å bli med i Nato. Han fikk beskjed om at landet måtte fortsette å gjennomføre nødvendige reformer.
• På Natos toppmøte i 2008 ble de allierte enige om at både Ukraina og Georgia «vil bli medlemmer» på et tidspunkt, uten å komme med noen konkrete løfter om når.
• I 2014 invaderte Russland Krim-halvøya. Nato fordømte annekteringen og trappet opp samarbeidet med den vestlig orienterte, ukrainske regjeringen.
• Ukraina søkte om Nato-medlemskap 30. september 2022, sju måneder etter Russlands fullskala invasjon av landet.
• I mai i fjor erkjente landets president Volodymyr Zelenskyj at det ikke er «realistisk» at Ukraina blir med i Nato så lenge krigen pågår. Samtidig etterlyste han en tydelig beskjed om at landet kommer til å bli tatt opp som medlem etter krigen.
• USA signaliserte i 2023 at Ukraina vil bli del av Nato «i en ikke altfor fjern fremtid».

(Fakta: NTB)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen