Mener Putins grep er feilslått: – Det gjør Ukraina mer anti-russisk

Taraku er statsviter, forfatter og samfunnsdebattant, og kom i fjor med boken «Krigens kontinent – Europa etter den kalde krigen». Han følger krigen i Ukraina tett, og fulgte nøye med under Tucker Carlsons omstridte intervju med Russlands president som ble publisert før helgen.

– I intervjuet bruker Vladimir Putin som vanlig nasjonalistisk retorikk for å rettferdiggjøre Russlands aggresjon mot Ukraina. Men hvis alle land i verden hadde påberopt seg «historisk rett» over bestemte territorier, så ville det blitt totalt kaos, poengterer Taraku til Dagsavisen.

I intervjuet gjentar Putin sine tidligere påstander om Ukraina som «en kunstig stat».

– Putins retorikk om at den ukrainske nasjonen er kunstig, har åpenbart kontraeffekt. Den bidrar bare til å styrke den ukrainske nasjonalismen og gjøre den mer anti-russisk, mener Taraku.

– Putin legger ikke til rette for forsoning

Taraku flyktet selv fra krigen i Kosovo til Norge tidlig på 1990-tallet. I boken fra 2023 viser han hvordan kriger i Europa siden 1990 – deriblant den pågående krigen i Ukraina – kan sees som en følge av oppløsningen av Jugoslavia og Sovjetunionen og de store omveltningene som fulgte i kjølvannet av dette. Han trekker de store linjene fra tiden etter den kalde krigen og fram til i dag.

– Mot slutten av intervjuet med Tucker Carlson, snakker Putin optimistisk om muligheten for forsoning mellom russere og ukrainere etter krigen – siden de har så mye til felles. Men Putin gjør alt annet enn å legge til rette for en slik forsoningsprosess etter krigen, sier Taraku og fortsetter:

– Da tenker jeg ikke bare på aggresjonen som har ført til omfattende blodsutgytelse, men også på Putins systematiske angrep på den ukrainske identiteten. Det at han assosierer ukrainsk nasjonalisme med nazisme og Hitler, gjør ikke saken bedre.

På en pressekonferanse før jul gjentok Putin at han holder fast ved målene om «denazifisering» og «demilitarisering» av Ukraina, og at det først blir fred i landet når Russland når sine mål.

Les også: Bill Clinton og Barack Obama til unnsetning for Joe Biden

Viser til den kalde krigen

– Den russiske presidenten hevder i intervjuet med Carlson at vestlige land bruker en «innbilt russisk trussel» for å skremme sine egne befolkninger, uten at han går inn på hvorfor. Hvilke tanker gjør du deg rundt dette?

– Uavhengig av hva Putin sier, så er det naturlig for vestlige ledere å frykte det verste når situasjonen er så spent som den er. Men verken Nato eller Russland har interesse av at krigen i Ukraina eskalerer til en direkte krig mellom dem, og vi har heldigvis unngått det så langt, svarer Taraku.

Også under den kalde krigen klarte man å unngå en direkte konfrontasjon, til tross for flere kriser, poengterer forfatteren.

– Når atomvåpen er en del av bildet, så blir det altfor risikofylt å ta sjansen på en direkte militær konflikt. Hvis Ukraina-krigen eskalerer, så er det mer sannsynlig at den rammer tidligere sovjetiske republikker som ikke er med i Nato, som Moldova og Georgia. Begge disse landene har ambisjoner om å integrere seg i Vesten, og i begge disse landene finnes det utbryterrepublikker med russiske militære baser, legger Taraku til.

Les også: Bidens advarsel om «Trump-mareritt»: – Vi er nødt til å vinne

Beskjed til Donald Trumps velgere

Russlands president henvender seg til USA underveis i intervjuet. Blant annet spør han «har dere ikke noe bedre å gjøre, både med grenseproblemene og den endeløse gjelden?».

– Det er et eksempel på strategisk kommunikasjon fra Putins side, for å nå ut til republikanske velgere. Han gjentok talepunkter til republikanske politikere som sier at man bør heller prioritere å styrke USAs grensekontroll enn å støtte Ukraina.

– Putin vet at grensekontrollen mot Mexico er en viktig valgkampsak for Donald Trump og Det republikanske partiet, så her fikk han en god mulighet fra Tucker Carlson til å blande seg inn i interne amerikanske forhold, sier Sylo Taraku.

I hvor stor grad intervjuet vil påvirke den amerikanske opinionen, er vanskelig å si, mener forfatteren.

– Det som står på spill er USAs videre støtte til Ukraina. Derfor er alt som kan påvirke denne støtten i den ene eller andre retningen av stor betydning, poengterer han.

Les også: Ekspert om «Trump-sikring» av Europa: – Katastrofen kan forhindres

Mener Tucker Carlson lot «alt» passere

For Taraku var det ingen overraskelser i Putin-intervjuet.

– Bortsett fra at det ble kjedeligere enn jeg trodde det ville bli. Informasjonskrigen er alltid en viktig del av krigen, så for Putin var dette en god anledning til å komme med sin fortelling overfor vestlig publikum. Mye av dette var myntet på amerikanske velgere før valget der til høsten, sier han.

– CNNs Christiane Amanpour skrev på X at de har bedt om et intervju med Putin helt siden krigens start, men uten å lykkes. Putin har åpenbart ikke ønsket å la seg intervjue av kritiske CNN-journalister, men han hadde god grunn til å være fornøyd med dette intervjuet av Tucker Carlson – med tanke på at Carlson lot «alt» passere uten å korrigere noe eller følge opp med kritiske spørsmål.

Les også: Topp-republikaneren under angrep: – Lederkannibalisme

Forsker: – Russland vil slå i stykker sannheten

Forskeren Mattias Svahn, som jobber ved Totalförsvarets forskningsinstitut i Sverige, sier ifølge NTB at «hendelsen i seg selv er av større interesse enn hva som ble sagt i intervjuet».

– Russisk desinformasjon jobber systematisk med å slå i stykker sannheten. Det er det som skjer nå, sier Svahn.

Svensken påpeker, som flere før ham, at intervjuet kommer samtidig som USAs president Joe Biden forsøker å få igjennom en ny støttepakke til Ukraina i Kongressen. Det kan gi mer vann på mølla for de i Kongressen som er imot ytterligere Ukraina-støtte, tror Svahn.

I intervjuet med den tidligere Fox News-profilen sier Putin at krigen kommer til å ta slutt på noen uker om Vesten slutter å sende våpen til Ukraina.

– Det er ganske talende i seg selv. Om Vestens våpenstøtte opphører, tar krigen slutt, for da vinner Russland, sier Svahn.

Les også: Rasende Medvedev: – La jorden brenne under føttene hans

Les også: Bildt: – Putin forsøker å gjenskape en fiktiv fortid

Les også: Peker på Putins neste mål: – Vi må være klare

---

Fakta om Vladimir Putin

• Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
• Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
• Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin uventet gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
• Ble formelt valgt til vervet i mars 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i mars 2004.
• I mai 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. Russisk grunnlov slår fast at presidenter ikke kan sitte i mer enn to perioder på rad.
• I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
• 18. mars 2018 ble han gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene.
• 1. juli 2020 ble det holdt en folkeavstemning om endringer i den russiske grunnloven som kan gjøre det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036. Endringene ble stemt fram tross store demonstrasjoner.
• Under Putins lederskap har Russland ifølge flere internasjonale organisasjoner opplevd demokratisk tilbakegang.

(Kilder: NTB, AFP)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen