Når barn blir utsatt for vold og overgrep, må vi være forberedt

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Barnehagen er kanskje det viktigste stedet utenfor hjemmet for de yngste barna. Her skal de møte varme, oppmerksomme mennesker som ser dem, støtter dem og beskytter dem. Derfor er det avgjørende at ansatte får god opplæring i å forstå og håndtere tegn på vold og overgrep. 

Det finnes flere ulike kurs og opplæringstilbud i dag. Mange er utviklet med stort engasjement og et brennende hjerte for barn. Det er et godt utgangspunkt. Samtidig trenger vi faglig forankring og kunnskap om hva som faktisk virker i praksis. Vi vet at det er krevende å dokumentere effekt på et så komplekst og sensitivt område. Likevel er det viktig å stille spørsmål: Hvordan vet vi at opplæringen bidrar til tryggere barn og styrker den pedagogiske praksisen i barnehagen? 

En kartlegging Bufdir gjennomførte i 2019 påpeker at det finnes lite dokumentasjon på hvilke opplæringsprogrammer som faktisk virker. Det er tankevekkende og understreker behovet for videre kartlegging og felles innsats for mer kunnskapsbasert praksis.

Den nye forskriften om rammeplan for barnehagelærerutdanning trer i kraft 1. august 2025. Der står det at barnehagelærerkandidaten «skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk». Hva betyr det egentlig? 

Det fremdeles ulikt og uklart hvor mange timer av undervisningen hos utdanningsinstitusjonene som blir viet til vold og overgrep. Det gjør oss sårbare. Vi kan i verste fall ende opp med kurs og metoder som gir en følelse av mestring uten at det fører til tryggere barn eller bedre håndtering av mistanke eller forebygging. 

Først svikt – så straff

Mange barnehageeiere, både kommunale og private, inkludert oss i FUS, benytter forskjellig opplæring og kurs fra ulike leverandører. Disse ressursene bidrar med viktig kompetanse og innsikt. Samtidig må vi stille åpne og ærlige spørsmål sammen: Hva vet vi om effekten av opplæringen? Hvordan kan vi gjøre den enda bedre, tryggere og mer målrettet? 

Barna skal møtes med samme trygghet – uansett hvilken barnehage de går i.

I dag varierer opplæring og tiltak betydelig, både mellom kommuner og mellom barnehageeiere. Det kan gi tilfeldig kunnskap og kompetanse hos de ansatte, det er ikke godt nok. Vi mener det er behov for tydeligere nasjonale retningslinjer som sikrer at alle barn – uavhengig av kommune eller barnehage – får den samme tryggheten og beskyttelsen. En felles kunnskapsplattform, basert på forskning og praksiserfaring, kan bidra til at vi står sterkere sammen for barna våre.

Psykiske traumer setter dype spor – også i kroppen

Barn trenger trygge sensitive ansatte som både ser og forstår – også når det som skjer er vanskelig å sette ord på. Ansatte i barnehagen skal møte barna med varme, omsorg og tilstedeværelse. Det gjelder også når barn viser tegn til at noe ikke er som det skal. Vold og overgrep mot barn er noe av det mest alvorlige ansatte kan møte – og også noe av det mest belastende. Å stå i mistanke, usikkerhet og varsling er krevende, både faglig og menneskelig. Derfor må vi sørge for at de som møter barna i hverdagen har kunnskap, støtte og verktøy de kan stole på – også når det er vanskelig. 

Dette er ikke en kritikk av arbeidet som allerede gjøres – tvert imot. Mange aktører har bidratt med stor innsats, vilje og faglig engasjement over lang tid. 

Et felles løft og en dialog i sektoren må til for å samle og sikre kvaliteten i et av de viktigste områdene for barns rettigheter og trygghet. Hvordan kan vi sammen bygge et mer helhetlig og kunnskapsbasert system for kompetanseheving rundt vold og overgrep i barnehagen?

Barnas tannlegebesøk er så viktig

Vi må tørre å stille krav, etterspørre dokumentasjon og søke nasjonale løsninger som sikrer at ingen barn blir stående alene – og ingen ansatte står uten støtte. Vi tror at løsningen ligger i samarbeid og at flere aktører vil være med og løfte dette arbeidet videre – på tvers av roller, erfaringer og fagmiljøer. 

Alle barn har behov for trygge og kompetente ansatte.