Ekspert om Russlands plan: – «Død ved de tusen kutt»

Det er over 620 dager siden Russland og president Vladimir Putin gikk til fullskala invasjon av Ukraina. Men der Kreml og president Putin håpet på en rask «spesialoperasjon», sa ukrainerne nei og har siden kjempet med nebb og klør.

Så hva nå for Russland? Nupi-forsker Matthew Blackburn tror ikke Putin og Kreml stresses av at krigen trekker ut i tid.

– Har Russland hatt suksess i Ukraina så langt? Det kommer an på hvordan du definerer «suksess». Hvis det betyr at Russland skulle lykkes i å okkupere Ukraina i løpet av tre uker, som tatt ut av en oppskrift i en «Nato-håndbok», da har de mislyktes til gagns, innleder han til Dagsavisen.

– Men der et best tenkelig scenario var at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skulle flykte, samt at ukrainerne skulle overgi seg raskt, så har russerne også vært klare for en utmattelseskrig. De har hele tiden stått klare til å eskalere når det har vært nødvendig, fortsetter han.

[ Russland-ekspert om Medvedev: – Ingen tar ham seriøst ]

Russland og Kreml bruker tid

Målet er å slite ut ukrainerne til de skriver under på en avtale som kan erstatte de ikke-funksjonelle Minsk-avtalene, mener Blackburn.

– Putin forsøkte å oppnå dette uten mobilisering, men ved heller å bruke en relativt liten styrke på 190.000 mann, samt «stedfortreder-styrker» fra Donbas-regionen. Det ble ingen suksess, og Ukraina klarte å holde unna. Men selv den relativt lille styrken klarte å sikre seg ukrainske områder, deriblant en landkorridor for å sikre Krim-halvøya, og å ta ukrainske styrker av dage, sier han og fortsetter:

– Etter en delvis mobilisering i september 2022, har fronten stabilisert seg og utmattelseskrig-planen fortsetter. Moskva er sterk i troen på at de kan vinne på denne måten, og at Vesten kommer til å ønske en avtale som gjør at Ukraina ikke fortsetter krigen slik som nå.

– Hva ser Russland og Putin som et realistisk mål i fortsettelsen?

– Å fortsette å drepe ukrainere, ødelegge utstyr og ukrainsk infrastruktur – og forsøke å få den ukrainske staten til å kollapse for så å gjennomføre endringene Russland ønsker. I mellomtiden er det ingen behov for en massiv mobilisering. Russland vil gjøre dette sakte – «død ved de tusen kutt», sier Nupi-forskeren.

[ Hevder Putin er blitt Russlands verste fiende: – En sint, gammel mann ]

USA-valget og Donald Trump kan påvirke

Over det neste året tror han Russland vil fortsette med Bakhmut-lignende operasjoner, der russerne skaper «gryter» som suger inn ukrainske tropper og forsyninger – alle med et mål om å «blø ut» ukrainerne.

– Målet er ikke å ta territorier som sådan, men heller å slite ut motstanderens evne til å kjempe – som nordstatene gjorde i den amerikanske borgerkrigen, sier Blackburn.

Kreml vet at dette er en strategi som vil kunne fungere, forklarer Russland-eksperten, fordi Vestens forsyningslinjer er skrale og våpenproduksjonen er presset for øyeblikket, spesielt på grunn av den pågående krigen i Gaza.

– I tillegg påvirker den politiske situasjonen i USA det store bildet. Presidentvalget der skaper tvil rundt hvor mye hjelp Kiev kan få i fortsettelsen. Oppfatningen av at enigheten i Vesten (rundt Ukraina-støtte, red.anm.) skranter hjelper på optimismen i Moskva, mener Blackburn.

[ Russisk politiker: – Krigsmotstandere i Russland er våre fiender ]

Parallell til Tyskland under 2. verdenskrig

Jørgen Meedom Staun er lektor i internasjonal politikk hos Institut for Strategi og Krigsstudier ved det danske Forsvarsakademiet. Han har russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk som hovedfelt. Dansken deler Blackburns oppfatning av at Russland er forberedt på en utmattelseskrig.

– Jeg er helt overbevist om at Putin og hans indre krets har innstilt seg på at krigen vil bli langvarig, og at man har fått grønt lys til å tilføre de midlene som trengs. Til gjengjeld håper Kreml – og forventer kanskje – at det amerikanske presidentvalget neste år vil svekke de kreftene i amerikansk politikk som støtter Ukraina og at ukrainerne derfor ikke kan holde stand i lengden, sier Staun til Dagsavisen.

Han påpeker at Russland og Sovjetunionen også tidligere i krigshistorien har fått en dårlig start, for så å komme tilbake som vinner. Dette nøler ikke Putin med å minne folk på i talene sine.

– Ifølge krigshistorikeren Chris McNab hadde Sovjetunionen 22. juni 1941 mistet fire millioner mann – drepte, sårede og krigsfanger – etter at Tyskland angrep Sovjet. Det tilsvarte rundt 80 prosent av hærens styrke. Likevel kom Sovjetunionen seirende ut av 2. verdenskrig, sier Staun.

Dette betyr ikke nødvendigvis at Ukraina kommer til å tape, understreker han.

– Men Kremls vilje til å anvende de nødvendige midler, samt den nødvendige tid som kreves, for å ta hele Ukraina og i hvert fall de fire annekterte regionene, er så stor at Ukraina vil få kamp til målstreken, sier Staun.

[ Ekspert: – Russland har helt klart undervurdert ham ]

Svensk ekspert: Dette er Putins mål

Statsviter Per Ekman ved Universitetet i Uppsala er forskningskoordinator for Svenska nätverket för Europaforskning i statsvetenskap (SNES). Han forsker først og fremst på utenriks- og sikkerhetspolitikk og har Ukraina og Russland som spesialfelt. Ekman er forelagt uttalelsene fra Blackburn og Staun.

– Vladimir Putins mål i starten av krigen var å innordne Ukraina i Russlands interessesfære gjennom et lynangrep. Han ville innsette en prorussisk president og gjøre Ukraina til et lydrike, likt det vi ser med Aleksandr Lukasjenko hans styre av Belarus, innleder Ekman til Dagsavisen.

– Dette målet mislyktes imidlertid da Kreml feilbedømte den russiske militære kapasiteten og den ukrainske motstanden. Putins mål i dag er nok fortsatt, så langt det er mulig, å holde Ukraina inne i en russisk interessesfære og forhindre Ukrainas integrering i EU og Nato, fortsetter han.

Svensken mener Putin og hans nærmeste håper at Vestens militære og økonomiske støtte til Ukraina skal avta på sikt.

– Om dette skjer, noe vi ikke vet i dag, så vil det naturligvis hjelpe Putins mål om å få en form for kontroll over Ukraina. Samtidig er det ikke lett å kontrollere et stort naboland som Ukraina, ikke minst etter alt som har skjedd etter 2014 og 2022. Å forsøke å kontrollere et land som har en fiendtlig innstilt befolkning, er veldig vanskelig, poengterer Ekman.

[ Ekspert: – Jo mer uro, jo bedre er det for Russland ]

– Ukraina og Russland flere tiår unna å kunne forsones

Når man snakker om Russlands mål er det viktig å huske på at Ukraina, mye på grunn av Putins atferd, har gått fra en nær samarbeidspartner av Russland fram til 2013, til i dag å se Putins Russland som den store fienden, forklarer Russland-eksperten.

– En eventuell forsoning mellom landene ligger mange tiår fram i tid. Dette må ses som en stor feilberegning av Putin når hans tid ved makten i Russland kommer til å bedømmes, sier Ekman.

Les mer om Vladimir Putin og krigen i Ukraina her

[ Professor hevder Putins regime kan falle «når som helst» ]

[ Ekspert slår alarm om Orbans «dobbeltspill»: – Bekymringsfullt ]

[ «Putin-hviskeren» i presidentens indre krets: – Han er skremmende ]