Verden

Ekspert: – Russland har helt klart undervurdert ham

Forsker Helge Blakkisrud tror de spesielle kvalitetene til Ukrainas president har bidratt sterkt til Vladimir Putins og Russlands manglende framgang i krigen. Han støttes av bokaktuelle John Færseth.

Det er over 600 dager siden Russland gikk til fullskala invasjon i Ukraina. Men der Kreml og president Putin håpet på en rask «spesialoperasjon», sa ukrainerne nei. Putins krigsplan slo feil. En viktig grunn til det, er Volodymyr Zelenskyj.

– Zelenskyj har spilt en helt uvurderlig rolle i å mobilisere ukrainsk motstand mot invasjonen. Særlig i de skjebnesvangre første dagene og ukene tror jeg han var helt avgjørende rolle for det videre krigsutfallet.

Det sier statsviter Helge Blakkisrud til Dagsavisen om Ukrainas president. Han er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Få uker etter invasjonen uttalte samme mann til Dagsavisen at «jeg kan ikke komme på en annen leder i krigstid som Zelenskyj».

Helge Blakkisrud, seniorforsker hos Nupi.

En samlende Zelenskyj

Og fortsatt har den ukrainske presidenten beholdt støtten, mener Russland-eksperten.

– Etter en periode med dalende popularitet, opplevde Zelenskyj et voldsomt hopp i oppslutning etter krigsutbruddet, hvor godt over 90 prosent uttrykte at de støttet ham. Det er ikke overraskende at oppslutningen har avtatt noe over tid – men den er fortsatt stabilt svært høy.

Blakkisrud støttes av John Færseth, som er aktuell med boken «Spesialoperasjon. Ukraina og Russland 2004-2023».

– Jeg tror ikke rollen til Zelenskyj kan overvurderes, særlig ikke den første tiden etter invasjonen. Han var ikke spesielt populær i Ukraina i februar 2022, før krigen startet. Mange hadde for eksempel håpet at han skulle ha klart å ordne opp i mye mer enn han klarte. Men slik jeg ser det sto han fram som en helt annen person i det øyeblikket Russland invaderte, sier Færseth til Dagsavisen.

– En ting var at Zelenskyj ble en samlende figur i Ukraina. Han ble et samlende symbol på motstand, fra den første talen han holdt. Men han ble også et veldig viktig symbol for å mobilisere støtte i utlandet, tilføyer han.

I boka ser forfatter, medieviter og journalist Færseth nærmere på bakgrunnen for Putins fullskala-invasjon. 51-åringen, som selv snakker flytende russisk og noe ukrainsk, har fulgt utviklingen i Ukraina tett siden 2013. Tidligere har han også skrevet bøker om ekstremisme, konspirasjonsteorier og russisk desinformasjon.

Forfatter og medieviter John Færseth.

– Putin fremstår som fjern og opphøyet

Som flere eksperter har gjort tidligere, trekker Blakkisrud og Færseth fram Zelenskyjs styrker som kommunikator.

– Kontrasten mellom Zelenskyj og Putin kunne knapt ha vært større. Der Putin fremstår som fjern og opphøyet, snakker Zelenskyj til ukrainerne som en likemann som deler deres bekymringer og håp. En krig kan ofte få befolkningen til å samle seg om lederen, men Zelenskyj har vist at han har helt spesielle kvaliteter i så måte, sier Blakkisrud.

– Talene Zelenskyj har holdt siden invasjonen har vært viktige for å samle og mobilisere. Skuespillererfaringen hans hjelper selvsagt, men som statsoverhode er jo nettopp det å inspirere og samle en viktig del av jobben i en slik situasjon. Så den gjør ham bare mer skikket, supplerer Færseth.

Ukrainian President Volodymyr Zelensky answers to the media during a joint press conference with his Romanian counterpart at the Cotroceni Palace, the Romanian Presidency headquarters in Bucharest, on October 10, 2023. (Photo by Daniel MIHAILESCU / AFP)

– Hva tenker Putin om Zelenskyj?

– Da Zelenskyj ble valgt til president, tror jeg man var veldig usikre i Kreml. Man visste ikke hvem dette var. De tidligere politikere i Ukraina hadde tilhørt en annen generasjon. De hadde vokst opp i Sovjetunionen, og hadde en bakgrunn som var lettere å forstå for russiske ledere som kom fra samme sted. Mens Zelenskyj var av en annen generasjon, en som hadde levd sitt voksne liv i Ukraina. Han hadde heller ikke oligarkbakgrunn, men var skuespiller.

Vanskelig for Russland og Kreml

Dette ble vanskelig å skjønne for Kreml, mener Færseth. Kløften mellom de to lederne viste seg allerede under deres første og eneste møte ansikt til ansikt så langt, i 2019 i Paris sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron og Angela Merkel, Tysklands daværende statsminister.

– Man trodde kanskje en periode at Zelenskyj var en nikkedukke for oligarker, eller at fordi han snakket om fred, ville han være lett å manipulere og til å inngå en avtale på Russlands premisser. Men det skjedde ikke. Enten fordi Zelenskyj ikke ville gå med på Russlands premisser, altså at han var en sterkere person enn man hadde trodd i Kreml, men også fordi det var for mye press innad i Ukraina mot det. Folk ville ha fred, men ikke hvis det innebar å kapitulere for Russland, sier forfatteren og legger til:

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (t.v.) og Russlands president Vladimir Putin (t.h.) har kun møttes én gang - i Paris i 2019. Frankrikes president Emmanuel Macron ses i midten.

– De har bare møttes én gang, og de kommer fra helt annen bakgrunn. Så det er mye vanskeligere for Russland og Kreml å forstå denne mannen her. Utover det er det ikke godt å si hva Putin sier om Zelenskyj.

---

Zelenskyj møtt med taushet av Putin

I sin ferske bok trekker John Færseth fram talen Zelenskyj holdt til ukrainerne før Russlands og Putins invasjon startet 24. februar 2022. Utdrag:

– I dag forsøkte jeg å ringe den russiske presidenten. Jeg ble møtt med fullstendig stillhet, sa Zelenskyj.

Han fortsatte:

– Vi kan ha våre uenigheter, men det er ingen grunn til at vi skal være fiender. Hør på oss, det ukrainske folket ønsker fred!

---

Blakkisrud i Nupi er enig i Færseths betraktning om Ukrainas president.

– Kreml undervurderte helt klart Zelenskyjs evner som politiker. Da Zelenskyj ble valgt til president i 2019, var Kreml positivt avventende. Russiske myndigheter hadde først og fremst vært opptatt av at det ble et maktskifte i Kyiv, men Zelenskyj var politisk sett et ubeskrevet blad. Men måten Zelenskyj vokste med oppgaven etter invasjonen har overrasket mange, inkludert Kreml, sier forskeren.

Les mer om krigen i Ukraina her

Russland-president Vladimir Putin.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen