«Skal vi tro Patrusjev, er selve verdenshistorien skrevet for å sverte Russland», heter det i «Spesialoperasjon. Ukraina og Russland 2004-2023».
I boken skriver forfatter, medieviter og journalist John Færseth om bakgrunnen for Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Forfatteren ser i den forbindelse også på den russiske presidentens indre krets, og vier plass til «presidenthvisker» Patrusjev.
– I Vladimir Putins indre krets kan vi først og fremst trekke fram lederen for det russiske sikkerhetsrådet, Nikolaj Patrusjev. Han er en ganske skremmende type, og trolig mer fanatisk enn Putin selv, sier Færseth til Dagsavisen.
– Patrusjev har en hang til konspirasjonstenkning, og har lenge gitt uttrykk for antivestlige konspirasjonsteorier som at Vesten har planer om å oppløse Russland som stat og ta ressursene deres, fortsetter han.
[ Svensk ekspert: – Jo mer uro, jo bedre er det for Russland ]
Tett på presidenten
72 år gamle Patrusjev er del av den lille kretsen som Vladimir Putin (71) rådførte seg med både før han besluttet å ta Krim i 2014 og før invasjonen av Ukraina i 2022, forklarer Færseth. Patrusjev og Putin ble først kjent på 1970-tallet da de jobbet sammen i etterretningstjenesten KGB i St. Petersburg.
– I boken kaller du Patrusjev for presidenthviskeren. Hvorfor?
– Mange mener at Putin får mye av informasjonen sin fra daglige brifinger fra etterretningen og sikkerhetsrådet, slik at det i praksis blir Patrusjev som forteller Putin hva som foregår. Når de i tillegg har samme bakgrunn og har kjent hverandre i over 40 år, betyr det at han gir Putin akkurat det Putin vil ha, ikke det han burde få, svarer Færseth.
– Mange eksperter mener Putin kun fikk høre det han ville høre før fullskala-invasjonen. Hva er dine betraktninger rundt det?
– Det tror jeg er helt riktig. Putin har gradvis murt seg inne i et ekkokammer, med en liten indre krets. De første årene Putin styrte Russland omga han seg med mange forskjellige mennesker med forskjellig utgangspunkt. Men særlig siden hans tilbakekomst som president i 2012, da det også skjedde en konservativ dreining i Russland, har kretsen med tilgang til Putin blitt stadig mindre.
Færseth peker på Patrusjev, Sergej Sjojgu (forsvarsminister), Alexander Bortnikov (sjefen for FSB, Russlands føderale sikkerhetstjeneste), Sergej Narysjkin (etterretningssjef) og Sergej Ivanov (talsperson for russisk etterretning og tidligere stabssjef, forsvarsminister og visestatsminister) som nøkkelspillere rundt presidenten.
– Alle er menn rundt 70, alle er fra St. Petersburg og har bakgrunn fra KGB. Unntaket er forsvarsminister Sergej Sjojgu, som er fra Tuva i Sibir. Men poenget er at de har samme bakgrunn. Dét er oppskriften på å lage et ekkokammer, sier Færseth.
[ Ingen tegn til sprekker rundt Putin ]
Kreml og «siloviki»
Jørgen Meedom Staun er lektor i internasjonal politikk hos Institut for Strategi og Krigsstudier ved det danske Forsvarsakademiet. Han har russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk som hovedfelt. Dansken er enig i Færseths beskrivelser av Patrusjev og hans rolle.
– Patrusjev er en av dem som er veldig tett – hvis ikke aller tettest – på Putin. Det virker som om Patrusjev i de senere år har utkonkurrert Igor Setsjin (tidligere visestatsminister, red.anm.) som Putins mest betrodde. Årsaken kan være at dagsorden i de senere år er blitt mer preget av nasjonale sikkerhetsspørsmål, der Patrusjevs posisjon som sjef for det nasjonale sikkerhetsrådet har styrket hans betydning. Patrusjev er en av de mektigste i siloviki-kretsen, i den grad man fortsatt kan snakke om den som en gruppe, sier Staun til Dagsavisen.
«Siloviki» er en mye brukt beskrivelse av president og tidligere KGB-agent Putins nære allierte fra sikkerhetsapparatet.
– Patrusjev kjenner Putin fra «gamle dager» og var Putins nestkommanderende da Putin var sjef for FSB. Og da Putin ble president i 2000, ble Patrusjev forfremmet til FSB-sjef. Han ble flyttet til sikkerhetsrådet i 2008, da Dmitrij Medvedev ble president. Den gang var ikke rollen så viktig, men under Patrusjev har sikkerhetsrådets betydning vokst betraktelig, poengterer Russland-eksperten.
Dansken beskriver Patrusjev som en «hauk».
– Og antakelig er han mer radikal enn Putin. Patrusjev har i hvert fall en hang til konspirasjonstenkning. Tilbake i 2014 ga han et intervju til regjeringsavisen Rossijskaja Gazeta under tittelen «Kald krig nr. to». Her la han fram argumentet om at Sovjetunionen falt sammen som følge av en plan CIA og den amerikanske geopolitikeren Zbigniew Brzezinski hadde kokt sammen, og som hadde som formål å svekke og splitte opp Russland. Putin viste for øvrig fram noen lignende tanker i talen han holdt 18. mars 2014, da Russland annekterte Krim.
[ – Presidentens rivaler ser trolig allerede mot tronen i Russland ]
Putins ekkokammer
Dansken trekker også fram den russiske presidentadministrasjonen som viktig for informasjonen Putin får.
– Det er den russiske presidentadministrasjonen som i grove trekk kontrollerer informasjonsstrømmen til Putin, i tillegg til hvem som får tilgang til ham. Den kan til en viss grad sammenlignes med det amerikanske Executive Office of the President, men regnes som mer mektig. Anton Vaino, sjef for presidentadministrasjonen, er overordnet ansvarlig for informasjonsstrømmen og helt sentral, sammen med visestabssjef Sergej Kirijenko, sier Staun.
Han sier seg enig i Færseths påstand om at Putin har «murt seg inne i et ekkokammer».
– Jeg ser det som to bevegelser i én. Styreformen har gradvis forandret seg og blitt mer sentralisert, dog noe avhengig av hvilket saksområde det gjelder. Et tema som Arktis er fortsatt delvis preget av at mange interessenter inviteres inn og lyttes til. Men samtidig har eliten, herunder Putin, et verdensbilde som gradvis er blitt mer radikalt i en nasjonalistisk, antivestlig og imperialistisk retning.
Mye tyder på at systemet legger opp til at det sjefen gjerne vil høre, er det som også innrapporteres, mener Staun.
– Samtidig nedtones de dårlige nyhetene. Det gjorde at Kreml fikk et helt feilaktig bilde av ukrainernes forsvarsvilje og det russiske forsvarets kampevne før fullskala-invasjonen startet i fjor, sier han.
[ Kaller Zelenskyjs motoffensiv «katastrofe»: – Dette smaker av hevn ]
– Joe Biden inviterer ikke inn tilhengere av Donald Trump
Seniorforsker Matthew Blackburn hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) har innsigelser mot Færseths og Stauns påstander.
– Det stemmer at Putin lever i et ekkokammer, på den måten at han ikke tillater personer som går mot hans egen agenda. Men dette gjelder for alle «indre kretser», sier Blackburn til Dagsavisen.
– Joe Biden inviterer for eksempel ikke MAGA-typer inn i sine møterom, poengterer han.
«MAGA» – Make America Great Again – er slagordet og bevegelsen til USAs ekspresident Donald Trump.
– Når det kommer til nasjonal sikkerhet, har alle stater et ekkokammer-problem. De har sine topprådgivere og sine etterretningsnettverk, og noen ganger mislykkes de i å forutse hva som vil skje. Jeg mener det er det som skjedde i 2022, sier Blackburn og viser til fullskala-invasjonen av Ukraina.
Putin kan forstås som en leder som vil stå over alle ideologiske fraksjoner i Russland, mener Nupi-forskeren.
– Han ser seg selv som en president som kan snakke med tilhengere av både økonomisk liberale, sosial konservatisme, sosialisme og eurasianisme. Putin ønsker å favne bredt.
[ Putin-kritiker: – En hel generasjon har vokst opp som zombier ]
Hvor stor er Patrusjevs rolle?
Når det gjelder «presidenthviskeren», mener Blackburn at det ikke kan fastslås nøyaktig hvor viktig Patrusjevs rolle er.
– Det stemmer at Nikolaj Patrusjev har vært veldig høylytt i sin antivestlige retorikk. Han snakket mye om det før krisen i 2014 (konflikten som førte til Russlands annektering av Krim, red.anm.), så på en måte har synspunktene hans om Vesten gitt ham rett – i Putins øyne – med tanke på hvordan ting har gått siden da, sier Nupi-forskeren.
– Men det fins veldig lite håndfast som beviser at Patrusjev påvirket Putins tanker i perioden 2014–2022. Putin holdt alle muligheter åpne. Vi vet rett og slett ikke om Patrusjev – heller enn Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu, for eksempel – spilte en stor rolle i den endelige avgjørelsen om å iverksette «spesialoperasjonen» i Ukraina, tilføyer han.
Det er også vanskelig å vite om Patrusjev bak lukkede dører fremmet mer radikale eller mer forsiktige grep i perioden mellom 2014 og 2022, sier Blackburn.
– Men offentlig har han i hvert fall ikke styrt unna den offisielle linjen til Kreml siden 2022, ei heller har han vært den mest radikale stemmen. Patrusjev er en av «haukene» i Russland, ja, men han er ikke den mest høylytte eller mest radikale, mener forskeren.
[ Russisk politiker: – Krigsmotstandere i Russland er våre fiender ]
Arven etter Vladimir Putin
Han mener i tillegg det er vanskelig å peke konkret på hvem som utgjør den russiske presidentens indre krets.
– Å hevde at Patrusjev, Sjojgu, Bortnikov, Ivanov og Narysjkin får økende «én-til-én-tid» med Putin, og at de påvirker ham mer enn andre, er en påstand som ikke kan underbygges. Disse personene – som alle kan sies å tilhøre «siloviki-kretsen» rundt Putin – har hatt mer påvirkningskraft og adgang til ressurser siden 2014 og fram til i dag. Men Putin hører ikke bare på disse, mener Blackburn.
---
Fakta om Russlands president
- Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
- Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
- Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin uventet gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
- Ble formelt valgt til vervet i mars 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i mars 2004.
- I mai 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. Russisk grunnlov slår fast at presidenter ikke kan sitte i mer enn to perioder på rad.
- I mars 2012 ble Putin igjen valgt til president for seks nye år.
- 18. mars 2018 ble han gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene.
- 1. juli 2020 ble det holdt en folkeavstemning om endringer i den russiske grunnloven som kan gjøre det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036. Endringene ble stemt fram tross store demonstrasjoner.
(Kilder: NTB, AFP)
---
Når det gjelder hvilken arv den russiske presidenten ønsker å etterlate seg, er svaret åpenbart, ifølge Nupi-forskeren.
– For Putin handler det om et sterkt Russland, et Russland som anses som mektig og som har hevdet sin rett i egen bakgård. Når han er ferdig vil han at Russland skal ha bekjempet Vestens «stedfortreder-krig» og at landet skal ha stått imot enhver «fargerevolusjon» (demonstrasjoner, streiker og intervensjoner som har som mål å protestere mot myndighetene, red.anm.). Han vil også ha multipolaritet i verden. Arven han vil ha er en statue med skriften «Putin er mannen som gjenreiste Russland og ga det en plass under solen», mener Blackburn.
Et multipolart internasjonalt system av stater består ifølge Nupi av tre eller flere stormakter («poler») som ingen har så mye makt at de kan dominere de andre stormaktene.
Les mer om Vladimir Putin og krigen i Ukraina her
[ Hevder Putin er blitt Russlands verste fiende: – En sint, gammel mann ]
[ Ekspert: – Russland har helt klart undervurdert ham ]
[ Russland-ekspert om Medvedev: – Ingen tar ham seriøst ]
