Ber unge organisere seg: – Vilt gap mellom generasjonene i fordeling av penger og formue

– Vi ser at mange unge som har sin første jobb ikke nødvendigvis kjenner til rettighetene og pliktene sine, sier Sindre Hornnes.

Han leder LOs Sommerpatrulje, som siden 1985 har reist rundt på arbeidsplasser landet rundt og snakka med unge sommervikarer om hvordan de har det på jobb.

De aller, aller fleste forteller at de har det veldig fint, sier Hornnes.

– Men når vi snur litt om på spørsmålet, og spør om det er noe de kunne tenke seg å endre på arbeidsplassen, blir det litt andre tilbakemeldinger.

Da forteller ungdommene om vaktlister som kommer helga før, istedenfor 14 dager før, om ulovlig kameraovervåking og manglende opplæring.

– En del arbeidsgivere overvurderer sine egne rutiner for oppfølging, men undervurderer behovet unge har for opplæring. Opplæringa er først god nok når den unge er satt i stand til å gjøre jobben sin.

Se Sindres beste sommerjobbtips nederst i saken.

Halv million unge i sommerjobb

I 2022 hadde nær en halv million unge mellom 15 og 24 år sommerjobb. Det er en stor andel av den norske befolkningen, og for tusenvis av dem er det deres første møte med arbeidslivet. Mange av dem vet ikke hva de har krav på, og det gjør dem ekstra utsatt.

– Når en voksenperson de gjerne stoler på, som har gitt dem en mulighet og lønn, sier at «sånn er det», er det veldig enkelt å tenke at det skal være sånn. Jeg tror det da er veldig viktig at det kommer noen som kan enten bekrefte eller avkrefte det.

Her håper også Hornnes at foreldre og besteforeldre kan bidra.

– Det er viktig at foreldre- og besteforeldregenerasjonen informerer de unge om at man kan ta kontakt med noen i fagforeninga eller Sommerpatruljen, men og om viktigheten av å være fagorganisert.

---

Årets sommerpatrulje

I år begynner LOs Sommerpatrulje sine bedriftsbesøk 24. juni. De er på veien frem til 24. juli.
Hjelpetelefonen er åpen hverdager mellom 09.00 og 16.00, fra 13. mai til 9. august.
Patruljen kan nås på telefon 416 16 666, og på e-post: sommerpatruljen@lo.no.

---

Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)

Ser bedring hos verstingene

I fjor snakket Sommerpatruljen med 5637 unge over hele Norge, ifølge Hornnes. På sine besøk traff de alt fra 16-åringen som jobber på ferja over Sognefjorden, til de som jobber på hjørnekioskene i Oslo.

– Inntrykket er at de synes det er kjekt å jobbe, og de har en stolthet i å ha fått sin første jobb eller å være ny i arbeidslivet. Det er veldig fint å se, sier han.

En av bransjene som har utpekt seg som en versting når det kommer til brudd, er restaurantbransjen.

– Det er en bransje der det generelt er færre som er organisert, og vi ser også at det er mange aktører som skal inn. Her i Oslo er antall aktører i utelivs- og restaurantbransjen ekstremt mange, og det er høy konkurranse.

Det ser likevel at det sakte, men sikkert bedrer seg også her.

– Det er arbeidsplasser som får tariffavtaler, og unge som organiserer seg. Om alle unge som jobber i restaurantbransjen i Norge hadde gjort det, hadde man ikke måttet gå på kompromiss med lønns- og arbeidsvilkår i den konkurransen, sier han, og legger til:

– Det er faktisk et konkurransefortrinn å ha tariffavtaler. Man får mer fornøyde ansatte og man får mer ryddige forhold. Det er et viktig signal om at dersom alle arbeidstakere sto sammen, hadde man fått enda bedre vilkår.

Også offentlig sektor har en del å gå på, sier Hornnes.

– En del av offentlig kommunal sektor bør også pusse rutinene sine enda mer, og sørge for at alle får opplæring, kjennskap til hvem som er verneombud og hvem man kan gå til om det er utfordringer. Det er en del utfordringer der som man må ta tak i, sier patruljelederen.

---

Disse bruddene gikk igjen i 2023

1 av 10 har ikke fått opplæringa de har krav på
1 av 10 har ikke fått vaktlistene de har krav på.
Mer enn 1 av 8 blir kameraovervåka på jobb, og har ikke fått informasjon om det.
Nesten 1 av 4 har ikke fått info om hvem som er verneombud. Dette er det vanligste bruddet totalt sett.

Kilde: LO

---

Vil få flere unge til å organisere seg

Måten patruljen jobber på er at de først spør arbeidsgiver om de får lov til å snakke med de ansatte. Dersom de oppdager brudd, tilbyr de å gi en tilbakemelding til sjefen.

– De fleste arbeidsgivere er veldig villige til å ta tak i det vi påpeker, sier Hornnes, og forteller om en gang han gikk Sommerpatrulje i Nord-Norge:

– Vi gikk inn i en butikk der den unge arbeidstakeren ikke hadde fått seg arbeidskontrakt. Hen hadde bare begynt å jobbe der, så hadde det gått noen år, og hen hadde fått mer og mer ansvar, men aldri arbeidskontrakt. Da sto vi og printa ut en, som arbeidstaker- og giver skrev under på.

De gangene de oppdager tilfeller av mer alvorlig karakter, har Sommerpatruljen kontakt med både arbeidstilsynet og andre myndigheter som kan agere.

Av og til treffer de også på ungdommer som ikke ønsker at de skal gi en tilbakemelding ved brudd på arbeidsmiljøloven.

– Noen ser ikke at det er nødvendig. Ja, de synes det er kjipt, men de tenker de bare skal være der en sommer, og at de bare skal bite tennene sammen. Det ser vi utfordringer med i flere bransjer, særlig der det er stort gjennomtrekk, mye deltid og midlertidig arbeid, som i restaurantbransjen og i enkelte butikker.

Og så, sier Hornnes, kommer neste sommer, med ungdommer som opplever akkurat det samme.

– Det er sånne utfordringer vi sammen må ta tak i. Mammaen din jobber ikke på bedriften din, og da er det den unge som må bli med i fagforeninga og ta tak, om det er for en sommer eller man jobber deltid resten av året. Vi er et land der halvparten er yrkesaktive, og medlemstalla våre stiger. Det er viktig at de som er godt voksne, eller har vært medlem og sett viktigheten av alle kjenner på den tryggheten, sørger for at ungdommen også organiserer seg.

Les også: Venter du på feriepengene? Her er fellene du må unngå

– Vilt gap mellom generasjonene

Og grunnene til at unge bør melde seg inn i en fagforening, mener Hornnes er mange.

For en student eller lærling koster det 250 kroner i halvåret å være med i et LO-forbund. For voksne i jobb, er kontingenten på mellom 1,2 og 1,5 prosent av lønna.

– Når man da blir yrkesaktiv er man med på å betale et spleiselag som sørger for at man har de tillitsvalgte, og at de får kompetanse til å ta tak i saker på vegne av medlemmene, betaler for jurister vi har som sitter og vurderer saker, et streikefond som er til for at dersom man i forhandlinger blir uenige med arbeidsgiver om hva som skal være lønn, får de ansatte likevel betalt ut lønn om man går i streik.

Hornnes trekker også fram at økte boligpriser og generell prisstigning i samfunnet særlig rammer de unge.

– I 2010 kunne man kjøpe 40 prosent av boligene i Oslo i en etableringsfase, nå kan man kjøpe 3,3 prosent. Det er et ganske vilt gap som kommer mellom generasjonene nå, i fordeling av penger og formue. Løsninga der er jo ikke at vi skal sitte på hver vår tue og prøve å diskutere med sjefen vår om vi kan få litt mer i lønn, men i fellesskap kreve bedre rettigheter, mer lønn og rydde opp i utfordringene som vår generasjon opplever.

– Det er viktig med et seriøst arbeidsliv.

Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)

---

Sindres beste sommerjobbtips

Sørg for å ha en skriftlig arbeidskontrakt. Det er ditt bevis på at du er ansatt. Den skal fortelle deg hvor du jobber, hvor mye du får betalt, hva jobben din er og når du skal på jobb. En arbeidskontrakt gjør at sjansen for misforståelser mellom deg og sjefen din blir mindre, og ved en konflikt har du svart på hvitt hva du har krav på.
Vær obs på at du har krav på betalt opplæring. Når du begynner i ny jobb skal ha opplæring som sørger for at du er i stand til å gjøre jobben din og de oppgavene du blir satt til å gjøre. Når du er på opplæring, er du på jobb. Alle som er på jobb i Norge skal ha lønn.
Du skal ha overtidsbetaling. Hvis du jobber overtid i jobben din, skal du ha overtidsbetalt. Tillegget du får for å jobbe overtid skal være på minst 40 prosent av timelønnen din. Dette øker til 50 prosent om bedriften din har tariffavtale. Er du under 18 år, skal du ikke jobbe overtid. Det har ikke sjefen din lov til å kreve av deg heller.
Bruk verneutstyr. Det er sjefens ansvar å skaffe riktig verneutstyr. Når verneutstyret er der og du er pålagt å bruke det, er det DITT ansvar å faktisk gjøre det. Skader du deg på jobben uten å ha brukt pålagt verneutstyr, kan du risikere å miste rettigheter som for eksempel yrkesskadeerstatning. Da er du i deep shit.
Bli medlem i et forbund. Som medlem har du tilgang til tillitsvalgte og andre som kan hjelpe deg med det meste som har med jobb å gjøre. Og om du noen gang skulle være så uheldig å komme i uenighet med sjefen, så står du ikke alene. I LO har du nesten en million medlemmer i ryggen.

---