Navn i nyhetene

– Det lå et veldig stort ansvar på mine skuldre

Tidligere helseminister Bent Høie var bekymret for hva som kom til å skje hvis han ikke klarte å stå i presset over tid.

Hvem: Bent Høie (51)

Hva: Tidligere helse- og omsorgsminister. Er nå statsforvalter i Rogaland.

Hvorfor: Har skrevet boka Uro i pandemiens tid i samarbeid med Jorunn Litland. Boka gis ut til høsten.

Hva var motivasjonen din for å skrive denne boka?

– Dette var en tid som preget oss alle sammen. Jeg hadde en sentral rolle i denne perioden, og synes det er viktig å fortelle historien slik den ble opplevd fra min side.

Du fikk ros for å være rolig, «men i virkeligheten kjente helseministeren på mer uro enn han noen gang hadde gjort før», står det i forlagets bokomtale. Når og hvordan kom dette til uttrykk?

– Ved flere anledninger. I begynnelsen var det særlig to forhold som gjorde meg ekstra urolig. Det ene var om tiltakene kom raskt nok, og om de var tilstrekkelige. Dette gjaldt særlig i dagene før 12. mars 2020.

Bent Høie fryktet mangel på smittevernutstyr. Her tar en sykepleier på seg smittevernutstyr i en sluse på isolatposten på Ullevål sykehus, i februar 2020.

– Det andre var situasjonen med smittevernutstyr. Vi ekstremt bekymra for ikke å ha nok smittevernutstyr, og for at vi måtte be helsepersonell gå på jobb uten noe å beskytte seg med. Og flere steder var vi veldig nære å måtte gjøre det.

Belastningen på barn og unge ble for stor.

—  Bent Høie

Det står også i bokomtalen at du var redd for å bryte sammen?

– Ja, det var på et senere tidspunkt. Jeg erfarte jo, som de fleste andre, at denne krisen varte lenge. Og så at flere av mine kolleger i Europa enten selv måtte kaste inn håndkleet eller ble kasta.

– Jeg følte at det lå et veldig stort ansvar på mine skuldre. Fikk jo mange tilbakemeldinger fra folk om at roen som jeg viste utad, hadde stor betydning for befolkningens egen følelse av ro. Og jeg var bekymra for hva som ville skje hvis jeg ikke klarte å stå i dette over tid.

Det er ikke vanskelig å forstå at du må ha vært under et enormt press. Hadde du noen å støtte deg på eller fikk du hjelp av noe slag da det sto på som verst?

– Først og fremst fikk jeg støtte fra ektemannen min, som er basisstøtten i et liv. Og jeg fikk veldig god hjelp av kolleger og medarbeiderne mine, det har vært det viktigste.

Bent Høie og ektemannen Dag Terje Klarp Solvang. Her i forbindelse med ankomsten til Stortingets avslutningsmiddag for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer høsten 2021.

Hva er du mest fornøyd med når det gjelder din håndtering av koronakrisen?

– Jeg er nok mest fornøyd med at vi kom ut med det som er hovedoppsummeringen i Koronakommisjonens andre rapport – at vi klarte å ivareta balansen mellom om å beskytte de sårbare i samfunnet og folks liv og helse, samtidig som vi ikke innførte de strengeste tiltaksnivåene, og at økonomien kom raskt på fote igjen.

Er det noe du nå i ettertid tenker du skulle gjort annerledes?

– Belastningen på barn og unge ble for stor. Det er ikke et enkelt svar på hvordan vi kunne unngått det, men det er en viktig lærdom for fremtiden.

Det var noen ganger jeg måtte sjekke at døra ikke sto åpen, sånn at ikke pressen som sto utenfor og venta, hørte latterbrølene.

—  Bent Høie

Oppi alt alvoret; er det noen morsomme episoder du husker fra denne tida?

– Det var viktig å beholde humøret, og det tror jeg folk også satte pris på, at det ofte var litt humor på pressekonferansene. Ikke minst i spørrerundene. Jeg jobbet tett med Monica Mæland (tidligere justisminister, red.anm.) på den tida, og hun og jeg hadde mye felles humor.

Galgenhumor i krisetid er jo et kjent fenomen. Kom det noen gang til uttrykk på bakrommet?

– Jeg tror det er veldig nødvendig og menneskelig at man i en sånn alvorlig tid også klarer å se det humoristiske i ting. Det var noen ganger jeg måtte sjekke at døra ikke sto åpen, sånn at ikke pressen som sto utenfor og venta, hørte latterbrølene. Det hadde liksom ikke passet seg helt.

– Det var jo også noen morsomme episoder, som da Erna og jeg hadde replikkveksling om one night stands. Og Rune Bjerga i Stavanger har hatt mange gode opptredener der han parodierer min mangelfulle uttalelse av Folkehelseinstituttet. Man må ikke ta seg selv for høytidelig i sånne situasjoner.

Ja, igjen jamfør forlagets omtale av boka; hvordan opplevdes det å være talsmann for one night stands og det å forsøke å forklare folk hvor lang en meter egentlig er?

– Hehe, det lå ikke naturlig for meg som høyremann å si i detalj hva folk skulle gjøre i hverdagen sin. Og akkurat det med one night stands var jo egentlig bare en spøk som begynte å leve sitt eget liv.

Du ble stilt uendelig mange spørsmål i løpet av koronatida. Husker du ett eller flere du ble møkk lei av å svare på?

– Tror jeg må ha fortrengt det, det var nok noen spørsmål jeg synes kom litt vel ofte. Men samtidig var det også viktig for oss å svare på det samme om igjen – ikke bare for å få ut informasjon om tiltak, men også begrunnelsen for det vi gjorde. Det er lettere å gjøre ting hvis du får beskjed om hvorfor du skal gjøre det, og ikke bare at du skal gjøre det.

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad og FHI-direktør Camilla Stoltenberg har begge gitt ut «korona-bøker», der de letter på sløret om konfliktene mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Hvordan opplevde du det, fra ditt ståsted?

– Jeg kommer til å beskrive i boken hvordan jeg opplevde det. Så har nok jeg en fordel ved å skrive boken i etterkant. Jeg har derfor en viss distanse til det som skjedde, og står ikke midt oppi det som de gjorde, da de kom med sine bøker.

Bent Høie, flankert av assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad og Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet under en pressekonferanse i juni 2021.

Da pandemien brøt ut, hadde du vært helseminister i mange år, og før det satt du fire år som leder av helse- og omsorgskomiteen.

Denne erfaringen til tross; hvordan var det å være ikke-ekspert, og skulle ta så viktige beslutninger som berører så mange mennesker de gangene sterke fagmiljøer i direktoratet og FHI var helt uenige om hva du burde gjøre?

– Selv ekspertene tok hele tiden forbehold da de kom med sine anbefalinger. Og jeg opplevde nok at det ikke var en ulempe med ulike vurderinger, tvert imot. Det ga oss også en mulighet til å avveie ulike hensyn opp mot hverandre.

– Selv om verken regjeringen eller jeg var eksperter på pandemi eller helsefaglige spørsmål, så har vi som har vært politikere en stund, ganske mye kunnskap om hvordan samfunnet fungerer. Jeg tror det var en styrke at vi kunne ta politiske beslutninger, og ikke bare overlate dette til eksperter.

Slik de lenge gjorde i Sverige?

– Ja, Sverige har en modell som gjør at det i større grad er fagfolk som tar beslutningene. Det sikrer fagligheten i vurderingene, men deres verktøykasse ble jo mye mindre. En regjering sitter med hele verktøykassen, alle virkemidlene en stat har.

Vi vet fortsatt ikke nok om langtidseffekten av det å ha vært smittet.

—  Bent Høie

Pandemien har vært på hell i flere uker, og trolig flatet ut siden starten av mai, ifølge FHI. Hva tenker du selv om der vi står i dag?

– Vi er i en situasjon der de aller fleste i Norge er beskyttet av vaksinene. Det er en del smitte i samfunnet, men det har ikke lenger så store konsekvenser. Og så er det en del usikkerhet knyttet til både en mulig smittebølge til høsten, og for at det kan utvikles nye mutasjoner. Vi må være forberedt på at ting kan endre seg, selv om vi er i en helt annen situasjon enn vi var i mars 2020.

For de aller fleste er vel livet så å si normalt igjen, men så har man også en gruppe som ikke har effekt av vaksinen. Glemmer vi dem litt?

– Det er i hvert fall viktig at vi er oppmerksomme på det. Og noe vi fortsatt ikke vet nok om, er langtidseffekten av det å ha vært smittet. Noen blir svært syke, selv om de er vaksinert, og er dårlige i lang tid etterpå. Vi vet heller ikke nok om konsekvensene av tiltakene som ble innført. Så vi må ikke bare legge dette bak oss.

(I etterkant av dette intervjuet uttalte FHI-direktør Camilla Stoltenberg at Norge kan være på vei inn i en ny smittebølge, red.anm.)

Koronakommisjonen konkluderte med at myndighetene samlet sett håndterte pandemien godt. Men understreket også at det var en «alvorlig svikt» at man ikke var godt nok forberedt. Hvor godt forberedt tror du vi er i dag på den neste pandemien?

– Vi er bedre forberedt gjennom de erfaringene vi har fått, og så er det forbedringspunkter som kommisjonen peker på. Nå skal vi få en tredje rapport. Det betyr ikke at alt kommisjonen peker på, er fasiten. Vi må diskutere og lære av det som har skjedd, tiltak må forankres demokratisk. Og jeg håper at min bok kan være ett bidrag til den diskusjonen.

Som alltid blir det en brå overgang til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

Villskudd og Stjerneskudd av Gudmund Vindland, som jeg fikk av Dag Terje (Dag Terje Solvang, Høies ektemann) da vi ble sammen. Jeg leste dem samtidig som jeg sto fram som homofil. De to bøkene ga meg innblikk i en kultur og en historie som er en viktig del av mitt liv.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er på mitt lykkeligste når jeg kan slappe av med de aller nærmeste rundt meg, og når jeg vet at de har det bra.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg har ikke holdt meg så mye med helter.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg liker å tenke gjennom ting, som gjør at jeg ikke blir den mest spontane personen.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Koser meg med god mat og vin.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Flere ting, men i disse dager blir det naturlig å si at jeg liker å gå i Pride – for et samfunn der man får lov til å være seg sjøl.

Bent Høie og daværende likestillingsminister Solveig Horne gikk først i Pride-paraden i Oslo sommeren 2015.

Er det noe du angrer på?

– Helt sikkert, men det går fort over. Jeg er ikke en person som dveler ved ting jeg har sagt eller gjort.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Akkurat nå kunne jeg gjerne stått fast i heisen med Putin. Og håpet på at den ble stående fast ganske lenge.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen