Kommentar

Vet de FORTSATT ikke hvem jeg er? Da blir bankkontoen min stengt

For å få passet som banken min krever som legitimasjon utlevert fra politiet, måtte jeg legitimere meg med bankkortet som banken selv ikke godtar.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

De ringte meg fra banken. Jeg burde egentlig lagt til meg en tullestemme og sagt at de er nummer 29 i køen, ventetida er beregnet til 18 minutter, og spilt noe elendig musikk mens jeg gjorde noe annet. Men de vil altså sperre kontoen min, hvis jeg ikke kommer til dem og legitimerer meg med gyldig pass eller ID-kort innen mandag. Jeg kunne brukt førerkortet, hvis jeg ikke hadde vært for gammel. Bankens eget bankkort gjelder ikke! Derfor vil de fryse mine aktiva. Nå vet jeg hvordan det føles å være russisk oligark. Disse drastiske tiltakene er i henhold til hvitvaskingslovgivningen, får jeg vite. Hvitvasking? Jeg?? Du vil neppe være med meg hjem og se på badekaret mitt.

For et år siden brukte jeg denne spalteplassen på å fortelle om problemene med å få nytt pass. Om å måtte reise fra Oslo til Drammen eller Florø for å finne et åpent passkontor. Et år senere har jeg både gyldig pass og ID-kort, men de ligger og venter på å bli hentet på politihuset i Oslo. Jeg har vært bortreist i noen måneder, og selv om jeg nå er hjemme igjen vet alle at det ikke bare er å gå inn på politihuset som snarest og hente legitimasjonen. Det tok meg til slutt mesteparten av en arbeidsdag, som jeg heldigvis kan føre opp som undersøkende journalistikk i forbindelse med denne kommentaren.

For å gjøre en laaaang historie kort: Jeg fikk passet. For å få det utlevert fra politiet måtte jeg forresten legitimere meg med bankkortet som banken selv ikke godtar som legitimasjon. Nå kunne jeg oppsøke en av bankens filialer som de har gjort tilgjengelige for kundene for anledningen. For eventuelle yngre lesere: En filial var et lokale der man kunne gå og møte bankens, eller andre institusjoners representanter personlig. Håpløst gammeldags, men det hadde sin sjarm. Sist jeg oppsøkte denne bankens filial, jeg har skrevet om det også, ble jeg nærmest kastet ut, og bedt om å ringe kundetelefonen. Nå oppsøkte jeg den anbefalte filialen i lunsjpausen neste dag. Køen gikk langt rundt hjørnet utenfor.

Nå begynte dette nesten å bli moro: Jeg ble oppringt fra en annen avdeling i banken, låneavdelingen, som gjorde meg oppmerksom på at det var nødvendig at jeg legitimerte meg i forhold til boliglånet mitt. Og hvis ikke, om jeg tør spørre? Hvis de kan stenge tilgangen til brukskontoen min på grunn av dette, så er det helt greit for meg om de bare stryker boliglånet samtidig.

Bare å hente et ferdig pass kan ta opptil en time, står det på et oppslag ved inngangen til politihuset. Det var 70 foran meg i denne delen av køen, og to skranker som betjente den. I fire og en halv time ventet jeg. Jeg fikk tid til å gå ut til lunsj. På veien ned mot Grønland sto det en enda lengre kø. Der var det utdeling av matvarer fra Fattighuset. En nyttig påminnelse, med en tilhørende skammelig følelse av å ha tenkt at jeg har problemer selv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen