Klekker ut påskestemningen hjemme

De siste tre årene har Vivvi-Ann Huse (42) og familien ruget fram kyllinger hjemme på kjøkkenbenken til påske.

– Ungenes respons har vært helt magisk, forteller Huse.

Hennes egen interesse for høner startet tidlig. For konfirmasjonspengene sine kjøpte hun seg 15 høner og startet eggbusiness. I dag holder familien på fire seg med 20 høner og fem sorter, som daglig skjenker dem egg i ulike farger – gule, blå, rosa, grønne og brune.

– Å ha høner på tunet er kjempeartig. Vi henter og pakker stadig egg, og nå er det sjuåringen som har ansvaret for eggsalget.

Spenning med rugemaskin

I god tid før påske fylles rugemaskinen opp med forskjellige typer egg familien har vært ute og sanket i hønsegården.

– De fleste eggene er befruktet. Visste du at ei høne kan bestemme hvilken hane som skal befrukte eggene hennes? Hvis han ikke er høy nok i rang, kan hun velge «å spytte ut» sæden, opplyser Huse.

Et godt tips, ifølge Huse, er å legge eggene i rugemaskinen en fredag ettermiddag. Da starter klekkingen nemlig rett etter skoletid fredagen tre uker senere.

– Det er perfekt timing! Ungene får muligheten til å sitte oppe og se på at de klekkes på fredagen, og har masse tid til å kose seg med dem lørdag og søndag, sier hun.

Hun legger til at det er nedtellingsprosessen i seg selv som er aller mest spennende.

– Vi har en kalender på veggen der vi krysser av dagene. Etter fem-seks dager kan vi lyse eggene. Det vil si at vi tar dem ut av rugemaskinen og lyser gjennom skallet for å se om de har begynt å utvikle seg. Det er nesten som en ultralyd, der vi kan se om det er liv og bevegelse på innsiden, forklarer hun.

Og så er all kosen en stor bonus, så klart.

– Dette er bedre enn gullfisk. De små kyllingene responderer, og du må lære dem å spise. De har personlighet, enkelte er blyge, mens én vi hadde var en skikkelig tøffing som dro kjensel på ungene våre og ville til dem hele tida, ler Huse.

Suksesskriterier

Hun er tydelig på hva som kreves for å lykkes. Hver dag må eggene i rugemaskinen snus. Man må også sørge for at de små kyllingfostrene får luft.

– Den butte enden av egget er den med luft, så den må stå opp så de ikke blir kvalt, sier Huse.

Når det nærmer seg klekking, er det trangt i egget. Samtidig har eggeskallet blitt porøst. Kyllingene har en liten spiss på nebbet, denne bruker de til å lage en åpning de kan presser seg ut av.

– De kommer ut som små, klissete skapninger som ligner aliens. Så tar det bare et par timer før varmlufta i rugemaskinen tørker dem, så de blir fluffy og fine og responderer på det som er utenfor, smiler hun.

Etter 12–24 timer får kyllingene komme ut av rugemaskinen.

– Da lar vi dem gå litt på kjøkkenbordet. Det må være varmt og godt. Vi gir dem litt eggeplomme med frøblanding for å lære dem å spise. Vann får de i en skål ved siden av, forteller hun.

Sønnene synes det er kjempeartig å følge med på prosessen.

– Konrad på sju er hos kyllingene nesten hele tida, sier Huse.

Egg i posten

Også folk uten egen hønsegård kan ruge fram kyllinger hjemme.

– Via posten kan man bestille rugeegg som er oppbevart i riktig temperatur, 12–13 grader, slik at utviklingsprosessen holdes i limbo. Ved cirka 37 grader – 37,1 eller 37,2 – begynner kyllingene å utvikle seg. Jeg har også hørt om noen som har fått kyllinger ved å ruge fram kyllinger av økologiske egg fra butikken, opplyser hun.

I det virkelige livet i hønsegården fungerer rugingen på en litt annen måte.

– Du hører det på høna når hun har lagt seg i klukk. Da lager hun murrelyder når du kommer. Ofte legger to høner seg i klukk samtidig, slik at de kan bytte på å ruge. Da kommer alle hønene og legger egg i deres rede. De breier seg ut, og en enkelt høne kan ruge på rundt tjue egg samtidig, forteller Huse.

Hierarki

Å flytte rugekyllinger ut i den hierarkiske hønsegården er ikke helt uproblematisk.

– Det kan være tøffere for dem vi har klekket i rugemaskin å komme seg inn i gjengen etterpå. Der går det på rang, og det er veldig tydelig hvordan hønene plasserer seg i gjengen. Det er viktig at kyllingene ikke er for små, for da kan de fort bli hakket i hjel. Jeg lar dem bli ganske store før jeg har tar dem i hønsegården. Fire-fem uker i bur inne først er passe, sier Huse.

Hun har også laget en mini-hønsegård inni hønsegården, slik at kyllinger og høns kan venne seg til hverandre uten at de store tar de små.

– Etter en stund med tilvenning får de komme sammen. Men det har allikevel hendt at en av kyllingene har blitt hakket i hjel. Det kan være brutalt, innrømmer hun.

Regler for kylling- og hønsehold

– Hvem som helst kan ha en rugemaskin hjemme. Men da blir du også dyreholder, og det blir ditt ansvar å sikre at dyrene har det bra og holder seg friske, understreker veterinær og seniorrådgiver i Mattilsynet, Bente Fjermestad-Eie.

På forhånd må man skaffe seg relevant kunnskap.

– Du må vite hvordan en frisk høne ser ut, og hva som er de vanligste tegnene på en syk høne. Du må vite hvordan dyrene skal holdes, hvordan de skal bo, hva de ønsker å spise, hva de ønsker å gjøre, og hva som er deres naturlige atferd, opplyser Fjermestad-Eie.

På nettsiden www.mattilsynet.no/dyr/produksjonsdyr/fjorfe kan du sette deg inn i dyrehelse- og dyrevelferdskrav. Loven krever at dyr holdes i et miljø som gir trygghet og trivsel, med mulighet for bevegelse, hvile og naturlig atferd.

Dyreholdet ditt må også registreres hos Mattilsynet. Det er viktig for den generelle sykdomsberedskapen.

Kyllinger og høns som du ikke vil ha, bør du prøve å få solgt eller omplassert til kompetente personer som kan gi dem et godt liv. Er dyrene syke eller skadde, skal de ha forsvarlig behandling, om nødvendig av veterinær, eller avlives på forsvarlig vis.