Påsken er full av kosetradisjoner – men hvor kommer de fra?

Påsken er en religiøs høytid, men er likevel full av reinspikka ikke-religiøs kos. Appelsiner, sjokolade og krim er kjente bestanddeler i en vellykket påskeferie, gjerne inntatt i solveggen på hytta. Hvordan ble det slik, og hvor mange hytter har vi faktisk til rådighet i Påske-Norge?

Mange forbinder påsken med skiturer der Kvikk Lunsj er en del av matpakka. Denne forestillingen stemmer godt med salgstallene.

– Til påske spiser en nordmann i gjennomsnitt cirka fem Kvikk Lunsj, mot totalt ni Kvikk Lunsj gjennom hele året, sier Pia Sandnes Mensvik, som er «Senior Brand Manager Smallbites and Countlines» i Mondelez Europe.

Kvikk Lunsj har vært på markedet siden 1937, og ble lansert som «tursjokoladen». Mensvik forteller at bakgrunnen skal ha vært at Johan Throne Holst, Freias grunnlegger, rotet seg bort på en tur i marka sammen med en forretningsforbindelse.

– Da skal turkameraten ha klaget over at Throne Holst ikke hadde med seg sjokolade på turen, og dette var noe Throne Holst tydeligvis aldri glemte.

Designet på sjokoladen skal ha vært tilpasset mellomkrigstidens moderne turplagg, anorakken. Med sin flate fasong skled Kvikk Lunsjen lett ned i anorakklommen. På 60-tallet ble fjellvettreglene trykket på baksiden av emballasjen.

[ Stor quiz: 100 påskenøtter for hele familien ]

Egg på bordet

I folkeminneforsker Ørnulf Hodnes bok fra 1988, «Påske: Tradisjoner omkring en høytid», konkluderer Hodne med at det å spise egg i påsken antakelig er «en forholdsvis ny foreteelse». Årsaken er rett og slett at det var lite høns og eggproduksjon i Norge før 1900. Men skikken med påskeegg eksisterte som et fenomen i by- og embetsmannskretser før dette, skriver Hodne.

Selv om egg ikke var vanlig mat på landsens norske bord i gamle dager, ble egget brukt som symbol på kraft og liv. Det kunne da like gjerne dreie seg om egg fra ville fugler som hønseegg.

Flere steder ga for eksempel unge gifteferdige folk hverandre påskeegg i gave. Det var heller ikke uvanlig å dekorere egg i forbindelse med påsken. Farging av påskeegg finnes det spor av i tilbake til 1200-tallet i England. Skikken skal ha kommet til Norge på 1800-tallet, via Danmark og Tyskland.

[ Dette er årets påskekrim på TV ]

Hvor hopper haren?

Påskeharen henger sammen med påskeegget. Egget skal i denne myten komme fra haren. Igjen tyr vi til Ørnulf Hodne, som opplyser at det eldste litterære belegget for påskeharen finnes i en sveitsisk barnebok fra 1789, med mulige aner 100 år tidligere.

Haren har også vært et populært motiv i kirkelig kunst, ifølge Store Norske leksikon. En forestilling om at haren kunne reprodusere seg uten å miste jomfrudommen, gjorde at jomfru Maria i noen illustrerte manuskripter er fremstilt sammen med harer.

Påskeharen skal ha få mer oppmerksomhet da leketøy- og godteriprodusentene begynte å lage harer som påskeeffekter på midten av 1800-tallet. Det er likevel lite som tyder på at påskeharen har hatt noen sentral plass i de norske påsketradisjonene.

Påskefrukten

– Vi spiser vanligvis dobbelt så mye appelsiner i påsken som ellers i året, sier Pia Gulbrandsen, kommunikasjonsdirektør i Bama.

Gulbrandsen forteller at appelsinen har lang fartstid i Norge, ettersom den er blitt importert i over 100 år. En viktig årsak til at appelsinen ble en påskefrukt, er at det tidligere var best tilgang på søte og saftige appelsiner i vintermånedene fram mot påske. Det var generelt få appelsinsorter å få tak i, og de som fantes, var svært sesongbetonte. Nå finnes det flere sorter, derfor har vi tilgang på appelsiner året rundt.

[ Peder Kjøs: – Å henfalle til grubling kan være veldig skadelig (+) ]

Gult gull

Det er liten tvil om at påskens farge er gul. I påsken er ikke gult bare kult, men først og fremst kos. Hvordan klarte denne fargen å få et så totalt herredømme i påsken?

Kine Angelo er førsteamanuensis ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU, der hun særlig jobber med tematikk rundt farger. Hun sier det ikke er noen opplagt forklaring her. Fargene til den kristne liturgien er lilla og hvit i påsken.

– Etter litt research, ispedd noe gjetting, ser det ut til at det i liturgien egentlig er gull som er fargen, som vi bruker som gul, sier Angelo, og legger til:

– Gull er en farge som blir brukt liturgisk ved triumf og glede.

[  «Du er utbrent», sa legen til Silje Sandmæl (+) ]

Hytteliv

Antallet hytter i Norge forteller oss at langt fra alle kan opphold seg et slikt sted i påsken, med mindre man pakker seg tett sammen. Det finnes nemlig «bare» 445.713 fritidsboliger i Norge, ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er riktignok 14.687 flere enn i 2018. Det skilles ikke på beliggenhet i statistikken, så det kommer ikke fram hvor mange som ligger henholdsvis på fjellet, i skogen eller ved sjøen.

Kommunen med flest fritidsboliger er Ringsaker med 7286, fulgt av Trysil med 6926 og Hol med 5832. Tall fra 2017 viser at 97,5 prosent av hyttene i Norge er eid av nordmenn.

Hyttemarkedet har vært hett i det siste: I 2021 ble solgt 16.699 hytter i Norge, ti år tidligere var tallet rett under 12.000. Under pandemien har salgsveksten vært spesielt stor for fjellhytter, ifølge SSB. Hemsedal hadde den høyeste gjennomsnittsprisen for fritidsboliger i fjor, med 4.517.000 kroner.

Men når det gjelder hvor mange av oss som faktisk drar på påskefjellet, finnes det ingen statistikk. SSB lager rapporter for kvartaler, som ikke lar seg brekke ned til påsken, som også varierer mellom å ligge i første eller andre kvartal.

[ Hvem er Putin? Fra KGB-agent til krigspresident (+) ]

Dødskos

– Spør du krimforfattere og krimeksperter om hvorfor det er noe spesielt med nordmenn og påskekrim, viser de ofte til et fantastisk reklamestunt fra det forrige århundret som en av årsakene, sier Knut Gørvell, salgs- og markedsdirektør for Cappelen Damm og festivalsjef for Krimfestivalen.

Da krimromanen «Bergenstoget plyndret i Natt» skulle lanseres i 1923, fikk forfatterne Nordahl Grieg og Nils Lie hjelp av førstnevntes bror Harald. Han jobbet i Gyldendal og tok i bruk en utradisjonell metode.

– Da boken ble lansert lørdag før palmesøndag i 1923, annonserte Gyldendal utgivelsen med en stor overskrift på Aftenpostens førsteside, som om det var en nyhetsoverskrift: Bergenstoget plyndret i natt!

Med bitte liten skrift ved siden av gikk det fram at det var en annonse, og ikke en nyhet, men det var det ingen som fikk med seg.

– Avisene ble nedringt av fortvilte mennesker som hadde familie og venner på toget. Og boken fikk et rekordsalg.

Påskekrim er et særnorsk fenomen, noe Gørvel sier han merker når de har utenlandske krimforfattere på besøk på krimfestivalen, som foregår på senvinteren. Forfatterne er forundret når han forklarer at det er noe spesielt krim og påske i Norge.

– Vi er jo verdens fredeligste land, men synes krim er dødskos.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!