Midtøsten-ekspert om våpenhvile: – Hamas er trengt opp i et hjørne

Donald Trump har bedt Hamas si ja til et forslag om våpenhvile i Gaza. I realiteten har de ingen valg, mener UiO-professor.

Solen går ned over ødelagte bygninger på Gazastripen, sett fra det sørlige Israel, tirsdag.

Verden

Publisert Sist oppdatert

Saken oppsummert:

  • Donald Trump har foreslått en våpenhvile i Gaza. Innholdet i avtalen er foreløpig ukjent.
  • Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage mener Hamas må ta til takke med smuler hvis de takker ja, sammenlignet med hva de tidligere så for seg.
  • Donald Trump er jokeren i avtalen, og i spillet om Midtøsten. Men USAs president bryr seg lite om palestinerne, mener Waage.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

– Dette skjer jo i ekte Donald Trump-stil, der han først legger ut i sosiale medier at en våpenhvile er «nært forestående», før dette så etterfølges av en god del trusler til Hamas og palestinerne om at «hvis dere ikke godtar dette, blir alt mye verre», sier Midtøsten-kjenner Hilde Henriksen Waage til Dagsavisen.

Hilde Henriksen Waage.

Hun er professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO) og forsker ved fredsforskningsinstituttet Prio.

Waage viser til at USAs president har bedt Hamas gå med på et forslag som innebærer en 60 dager lang våpenhvile, noe Israel har vært positive til.

Torsdag morgen sa kilder til svenske Omni at Hamas skal være fornøyd med forslaget som foreligger. Ifølge Omni ventes det et svar fra Hamas senest fredag.

– For første gang er det reelt håp om at Hamas vil si ja, sier to kilder med innsikt i forhandlingene til avisen Jerusalem Post.

USAs rolle

Men innholdet i hva dette egentlig betyr, er foreløpig ganske ukjent og uklart, sier Hilde Henriksen Waage.

– Men det ser ut til at USA og Israel på forhånd er blitt enige om et forslag til våpenhvile, som de deretter har servert Hamas, mener hun.

Ting tyder på at dette våpenhvile-forslaget ligner på våpenhvilen som forelå – og som ble brutt – i mars, ifølge UiO-professoren.

– Det innebærer da stans i kamphandlinger, øyeblikkelig innføring av mengder med humanitær bistand og utveksling av palestinske fanger mot israelske gisler. Og så er det ikke mer vi kan regne med kommer til å skje, tror Waage.

Mange palestinere ble drept i et massivt israelsk angrep i Gaza natt til torsdag, skriver NTB. Her et skolebygg som ble truffet i Gaza by.

Ifølge The New York Times innebærer det nye forslaget at de ti israelske gislene som fortsatt er i live, skal løslates i bytte mot palestinske fanger.

– Hva er de største hindrene for at våpenhvilen skal bli noe av denne gangen, og eventuelt til at den skal holde hvis den trer i kraft?

– Spørsmålet er egentlig hvor svekket og presset Hamas er. Dette vil være et forslag som i utgangspunktet er uakseptabelt for Hamas, svarer Waage.

Hun sier videre at det (å akseptere forslaget, journ.anm.) egentlig vil bety at krigen og gjennomføringen av terrorangrepet 7. oktober, har vært til ingen nytte for Hamas.

– Og ikke bare til ingen nytte, det har ført til en ny virkelighet der alt er fryktelig mye verre enn før 7. oktober 2023.

Israel mener alvor med å inngå en våpenhvileavtale med Hamas for å få slutt på Gazakrigen og få gislene hjem, sa landets utenriksminister Gideon Saar onsdag.

– Vi sa ja til USAs forslag. Det er noen positive tegn. Jeg ønsker ikke å si mer enn det akkurat nå. Men målet vårt er å komme i gang med samtaler så snart som mulig, sa han.

– Ingen garantier

– Her er det ingen garantier om noen langsiktig løsning – og det vil det aldri være – for når og hvor Israel vil bryte denne avtalen. Det er bare masse usikkerhet, sier Hilde Henriksen Waage.

I virkeligheten holder Israel og USA samtidig på med sine planer om en etnisk rensing og fordrivelse av palestinere, som nå også lettere kan gjennomføres fordi hele Nord-Gaza og veldig mye av resten av Gaza allerede er totalt ødelagt og det ikke lenger fins steder å bo for mennesker der, fortsetter UiO-professoren.

Waage tror ikke på at en eventuell våpenhvile kommer til å holde.

– Men jeg tror Hamas og befolkningen på Gazastripen er trengt opp i et hjørne. Det er en så katastrofal nød, noe som gjør at den svake parten godtar smuler. For dette er smuler i forhold til det som var Hamas’ mål, og egentlig palestinernes mål, ved starten av denne krigen. Dét var å få til en fredelig løsning, en endelig løsning og en tostatsløsning.

– Og hva blir konsekvensene hvis man må ta til takke med disse smulene?

– Konsekvensene blir at det blir en midlertidig pustepause, som vi ikke vet hvor lenge varer. Men Israel vil fortsette sine militære operasjoner, og det vil ikke bli noen gjenoppbygging av Gaza. Det vil være et milliardsluk uten sidestykke, og her foreligger det jo ingen løfter om nye penger eller gjenoppbygging eller framtid, men snarere egentlig bare nye trusler om at dette kommer til å bli enda verre. Dermed øker man presset på den palestinske befolkningen til å takke ja til å forlate Gaza, mener Waage.

Israel og Iran

Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

– Har Israels angrep på Iran i juni hatt noen betydning for at denne våpenhvilen eventuelt kommer på plass – eller for at den ikke har kommet på plass tidligere?

– Ja, ting henger jo sammen. Når det gjelder Israels angrep på Iran, var det jo en krig og et angrep som fikk massiv støtte og oppslutning i den israelske befolkningen. Der tror man faktisk på den propagandaløgnen Benjamin Netanyahu har manet fram siden midten av 1990-tallet, om at Iran er en eksistensiell trussel mot Israel.

Men dét stemmer ikke, sier Waage, som mener Iran aldri har hatt militær kapasitet til å virkelig utgjøre en eksistensiell trussel for Israel.

– Nå har israelerne fått denne selvoppfyllende profetien, at Iran virkelig var en trussel mot Israel første gang, og det gjør at Netanyahu har fått støtte.

Men når det gjelder Gazakrigen, er den mye mer upopulær blant deler av israelerne, forklarer Midtøsten-eksperten.

– Det kan tenkes at Netanyahu nå forter seg å ri på den bølgen av popularitet som han oppnådde i Iran-krigen ved å i hvert fall midlertidig få til en våpenhvile på Gazastripen, sier Waage.

Irans manglende evne til å hjelpe Hamas kan bidra til å tvinge Hamas til å godta en avtale om våpenhvile, ifølge forsvarsanalytiker Michael Clarke, som tidligere ledet tankesmia Royal United Services Institute (RUSI) i London.

– Hamas står rett og slett ganske alene nå. Jeg tror vi kan få se at Hamas kommer til å tenke litt annerledes, og kanskje gå med på en viss israelsk tilstedeværelse i Gaza for å få på plass en 60 dager lang våpenhvile, som jeg tror Hamas ønsker like sterkt som de andre partene, sier Clarke, ifølge Sky News.

Trump-faktoren

At det eventuelt kommer på plass en våpenhvile nå, er nok delvis også fordi Donald Trump ønsker den, mener Hilde Henriksen Waage.

– Han er en joker i alle disse krigene i Midtøsten, og i hele spillet om Midtøsten. Trump er jokeren som holder nøkkelen i sin hånd, beskriver Waage.

– Trump bryr seg ikke om en løsning eller palestinerne. Han sier «å, det dør mennesker her, det var dumt». Dét er liksom nivået på hans uttalelser om palestinerne. Men han vil ha denne krigen fra sitt liv, fra sin dagsorden, for det virker forstyrrende inn på hans America First-planer, fortsetter hun.

USAs president Donald Trump om bord på presidentflyet Air Force One tirsdag.

Mange palestinere ble drept i israelske angrep mot Gaza natt til torsdag, ifølge sykehus og Gazas helsemyndigheter. Torsdag ettermiddag var dødstallet etter angrepene 94, ifølge NTB. 45 av de drepte skal ha forsøkt å få tak i nødhjelp.

Powered by Labrador CMS