Innenriks
Slakter redningsplanen for sjøfuglene
– Handlingsplanen for sjøfugl er for dårlig – etter åtte års arbeid i en periode da sjøfuglbestandene bare har fortsatt å synke, sier Martin Eggen i BirdLife Norge.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Ja, det var faktisk helt tilbake i 2016 at Stortinget ba regjeringen – som da ble ledet av Erna Solberg (H), om å utarbeide en handlingsplan for de i stor grad truede sjøfuglene våre. Siden har den blitt forsinket gang på gang på gang, noe Dagsavisen har omtalt tidligere.
Solberg-regjeringen klarte ikke å levere før den gikk av i oktober 2021, og den nåværende regjeringen er inne i sitt siste år, før planen er blitt en realitet. Først 14. januar ble den lagt fram av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Men denne gang gjelder ikke ordtaket om at «den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves», iallfall ikke slik den blir vurdert av BirdLife Norge – en organisasjon som arbeider for å beskytte fugler.
– Vi er skuffet over handlingsplanen, sier Martin Eggen, som er naturvernrådgiver i BirdLife Norge.
– Det er bekymringsfullt at regjeringens første punkt på agendaen er at «en rekke tiltak i handlingsplanen skal bli vurdert eller utredet,» noe som betyr at de i praksis ber om enda mer tid for å lage den egentlige handlingsplanen, enn å faktisk ha den klar.
– Få konkrete forslag
Eggen reagerer også på at handlingsplanen bare omtaler «mulige tiltak og virkemidler» for å nå målet om å redusere de negative påvirkningene på sjøfugl innen 2035.
Tiltak må nemlig «iverksettes nå» for å nå dette målet, går det fram av planen. Årsaken til det er at det vil ta tid før man ser effekten av tiltakene, fordi «mange sjøfugler blir sent kjønnsmodne og produserer få unger.»
– Men vi finner for få konkrete tiltak i planen, og de er for vage, sier Eggen.
– Vi har ventet mange år på dette dokumentet som først og fremst skisserer mulige diffuse framtidige tiltak. BirdLife Norge vil selvsagt følge disse punktene i handlingsplanen godt opp, men vi hadde forventninger om en plan med konkrete ferdigtygde handlingspunkter.
– Det betyr konkrete endringer i lovverket og økte økonomiske midler som gir miljøforvaltningen økt kraft. I stedet har regjeringen laget en plan med «mulige tiltak» innenfor eksisterende sektorregelverk, og vage henvisninger til eksisterende lovverk og forvaltningsverktøy, og prosesser for hvordan finne løsninger.

Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
Dette mangler i planen
Dette er noe av det BirdLife Norge savner i den nye handlingsplanen:
- Konkrete forslag til en forvaltning av fiskebestandene ut i fra hvor mye fiske de tåler og der det også blir tatt hensyn til at sjøfuglene skal ha slik mat.
- Forslag til mer vern av norske havområder, og styrking av vernet i både nåværende og framtidige verneområder.
- En kraftig opptrapping av bekjempelse av mink langs kysten. Dette er en fremmed art som tar sjøfugler i et så stort omfang av den innebærer en vesentlig utfordring for bestandene, ifølge Miljødirektoratet.
- Nye tiltak for å hindre videre nedbygging av elvedeltaer og fjæresonen – områder som er kritisk viktige for sjøfugler.
– Vi mener sjøfuglene påvirkes negativt av mye av myndighetens politikk, og at dette må opphøre, tilføyer Eggen.
– I konkrete saker må natur og sjøfugler vinne fram der det er konflikt, men dessverre ser vi at naturen taper.
Som ett eksempel på dette viser han til planene om utbygging av havvind i områder som er viktige for sjøfugler.

Les også: Lars West Johnsen: Å kaste en statsminister nå er uansvarlig
– Situasjonen er kritisk
Hvordan BirdLife Norge ser på den nye handlingsplanen for sjøfugl, står i sterk kontrast til hvordan regjeringen oppfatter den.
«Gjennom denne handlingsplanen forplikter vi oss til å ta nødvendige skritt for å sikre at framtidige generasjoner kan oppleve mangfoldet av sjøfugler i Norges kyst- og havområder, skriver klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i forordet til planen.
– Sjøfuglene har alltid vært en viktig del av vår kultur og identitet. Vi har et særlig ansvar for å ta vare på disse artene. Situasjonen er dessverre kritisk for flere av artene. Vi må gjøre det vi kan for å snu denne situasjonen, sier Eriksen i en nyhetsmelding fra regjeringen.
Her blir det påpekt at «klimaendringer peker seg ut som den viktigste påvirkningsfaktoren på sjøfugl, gjerne i kombinasjon med redusert tilgang på mat.»
– Det finnes ingen enkle grep for å bedre situasjonen, særlig fordi klimaendringene treffer mange av artene tungt, fortsetter Eriksen.

Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Regjeringens planer
Dette er noen av tiltakene som regjeringen selv framhever.
- Sikre flere utredninger når ny oppdrettsvirksomhet skal etableres, og krav om at tarenæringen dokumentere hvordan den påvirker sjøfugler.
- Mer internasjonalt samarbeid, blant annet om fugleinfluensa og bekjempelse av plast.
- Tiltak for å hindre at sjøfugl blir tatt som bifangst, og strengere regulering av menneskelig ferdsel, blant annet utvidelse av ferdselsforbudet i sjøfuglreservater.
- Opprettelse av en arbeidsgruppe med havforskere, sjøfugleksperter og klimaforskere, og bedre kartlegging av sjøfugl i flere områder.

Les også: – Dette er viktig å kommunisere til foreldre med autistiske barn (+)
– Trenger mer kunnskap
Hvordan reagerer så regjeringen på at BirdLife Norge mener det likevel er for få konkret tiltak i handlingsplanen?
– Det finnes dessverre ingen enkle grep som kan snu situasjonen. Men der vi kan gjøre noe, har vi lagt fram tiltak. Det gjør vi med denne handlingsplanen, svarer statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i Klima- og miljødepartementet, i en e-post til Dagsavisen.
– Vi har allerede utvidet området rundt Bjørnøya, som har en stor sjøfuglkoloni, slik at det ikke vil komme ny oljevirksomhet her. Vi jobber også internasjonalt med å få på plass en bindende internasjonal plastavtale i 2025. Dette vil også være viktig for sjøfuglene, fortsetter Bjørnstad.
– Skal vi kunne få på plass flere kraftfulle og målrettede tiltak, trenger vi mer kunnskap om hvordan ulike aktiviteter påvirker sjøfugl. Derfor vil vi blant annet opprette en arbeidsgruppe med sjøfugleksperter, havforskere og klimaforskere. De skal blant annet se nærmere på hvordan klimaendringene vil påvirke næringstilgang og levedyktighet for norske sjøfuglbestander, opplyser statssekretæren.
Les også:Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
Les også:Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Les også:Hvorfor veiver du ryggsekken i ansiktet mitt inn på trikken?