«Galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat». Det er en læresetning fra Albert Einstein norske politiske journalister kan notere seg. Arbeiderpartiet også.
Det er nytt år og nye muligheter for mediene til å stille statsminister Jonas Gahr Støre nøyaktig det samme spørsmålet, og for Støre å svare «ja, jeg er motivert til denne jobben og er valgt av landsmøtet» på det monomane spørsmålet fra NRK og TV2 om han føler tillit. Som om han plutselig skulle si noe annet som svar på den stadig ansiktsløse, anonyme kritikken.
Den absurde duellen mellom journalistene og Støre fortsatte denne uka da regjeringen møttes til strategikonferanse på Sundvolden. Mandag om ei uke samler sentralstyret i Arbeiderpartiet seg for blant annet å sette ned en valgkomité. Komiteen som skal avgjøre statsminister Støres tillit og skjebne, får 20. februar sin endelige sammensetning bestemt av landsstyret. Hvem som sitter der, bestemmer hans og partiets framtid. Og landets.
Det er unntakstilstand. Det må Arbeiderpartiets valgkomité ta innover seg
Spørsmålet er for så vidt enkelt: Er Støre mannen for de neste fire årene eller tror komiteens menn og kvinner, ledet av LO-leder Peggy Hessen Følsvik, at nestleder Tonje Brenna vil gjøre en bedre jobb som partileder og statsminister?
Men det er mer komplekst enn som så: Planlegger man for valget til høsten eller er det 2029 som det legges til rette for? Og fins det en dark horse i dette racet mot makta? Og ikke minst, mener jeg, må komiteen kaste partiboka på båten − og se på om det er andre måter å organisere partiet og makta på. Også Arbeiderpartiet må stille spørsmålene på en ny måte, for ikke å få det samme svaret. Tida vi lever i krever det.
Det er ingen tvil om at det hviskes stadig høyere, og skrives stadig i større bokstaver av landets politiske kommentatorer, om en outsider fra Rogaland. Det er kommet til en tredje spiller i Arbeiderpartiets Game of Thrones: Kari Nessa Nordtun.
Les også: La meg fortelle deg hva som skjer når du ber om psykisk hjelp, skriver Magnus Forsberg
Hun har en x-faktor, hun er en it-girl, med en aura som det er vanskelig å sette ord på, men som noen mennesker bare besitter. Og hun har bevist stor handlekraft i skolepolitikken. Tydelig og svært populær på sin korte tid i regjering. Min oppfatning er at hun sier at døra er stengt, men ikke vil si nei hvis tilbudet om å lede partiet kommer. Av pliktfølelse. Hun har vokst opp i partiet, hennes far var ordfører i Stavanger og stortingsmann.
Partiet trenger fornyelse samtidig som striden rundt Støre må bilegges. Det er åpenbart stor slitasje rundt Støre, og den toppet seg med mytteriforsøket i desember. Spørsmålet er om misnøyen stikker dypere enn målingene. Den enkle løsningen er å kaste han. Vips, så er det ro i rekkene og man har en ny generasjon på plass på toppen.
Nessa Nordtuns kandidatur gir komiteen hodebry, men også en uventet mulighet for en helt frisk start for partiet. I motsetning til Brenna ville hun ikke ha tjent på at Støre var blitt presset ut før jul. Mistanken til Brennas rolle i opprøret ulmer i partiet. Hva visste hun? Sa hun ja? Opprøret hefter ved henne. Det samme gjør et underkommunisert medansvar, som statsråd siden 2021 og nestleder i partiet de siste to årene, for partiets målinger og posisjon. Og var hun ikke helt fersk nestleder, og første kvinne ut i en serie skandaler da habilitetssaken mot henne kom sommeren 2023, er det usikkert hva hennes skjebne ville vært. Etter henne rullet statsrådshodene.
Les også: Er det noe å lære av sist gang dumheten marsjerte inn i maktas korridorer? spør Jonas Bals
Samtidig er det mektige vervet som partisekretær nå ledig etter at Kjersti Stenseng avsluttet atter et trøblete år med å takke for seg. Ny partileder og ny sjef for partiorganisasjonen vil være en mulighet til å bygge ny kultur i Arbeiderpartiet og gi et løft i valgkampen som følger etter landsmøtet.
Men statsminister Kari Nessa Nordtun (38)? Nei. Eller statsminister Tonje Brenna (37)? Det er tid og internasjonalt klima for å tenke utenfor boksen, som betyr at lederen for Arbeiderpartiet ikke må være leder for landet. Still spørsmålet på en ny måte. Ikke følg kartet, men sjekk terrenget. La Støre, som blir 65 år i sommer, slippe ansvaret for partiet, bruke sine krefter på det han gjør best – lede regjeringen. Så kan én av to sterke kvinner med framtida foran seg − deres muligheter kommer tidsnok − slåss for å bygge parti og ny base her hjemme. Det er mer enn nok jobb til to.
Å dele på oppgavene som statsminister og partileder, har Arbeiderpartiet, for å si det pent, dårlige erfaringer med. Det er nok å si Nordli og Steen, Stoltenberg og Jagland. Brent parti skyr ilden, men jeg vil likevel hevde en delt løsning er det beste. Fordi omstendighetene nå er i så rask og dramatisk endring. Det eneste ansvarlige å gjøre for et parti som alltid har tatt ansvar for Norge, er ikke å sende nye ledere bokstavelig talt i krigen, men bygge videre på Støres erfaring som utenriks- og statsminister.
«Vi er på vei inn i ukjent terreng», sa Jens Stoltenberg denne uka. Er det tidspunktet for å satse på debutanter i kapteinsrollen? At ingen andre i verden lenger virker å anerkjenne erfaring og kompetanse, betyr ikke at ikke Arbeiderpartiet skal gjøre det. Hvis dette ikke er tida for å vektlegge stabilitet og kunnskap, når er det det? Og, er det nå partiet skal jage i takt med tidsånden som herjer hele Vesten, den åpenbart naive troen på om man bare bytter leder så vil de fundamentale forutsetningene endres. Vi er knappe to uker inn i 2025, og det er helt åpenbart at det er unntakstilstand. Det må Arbeiderpartiets valgkomité ta innover seg.
Les også: TV-serien kommer om Nerdrum kommer med en ekkel bismak, skriver Lars Elton
Under opprøret før jul, kom det fram at målet med å bytte leder og statsminister ikke var valget 2025, men en handling for å gi etterfølgeren, presumptivt Tonje Brenna, noen måneders erfaring som statsminister, slik at hun stilte til valg i 2029 med statsminister på CV-en. Mange i partiet er fatalistiske og mener valget til høsten allerede er tapt.
Tanken om at slaget reelt står om 2029, er farlig. Arbeiderpartiet må satse alt på å vinne 2025. Taktikk om noe annet er et totalt nederlag når man kjenner den voldsomme kraften i den globale høyrebølgen. Kampen står nå, og partiet og idealene det forfekter trengs mer enn på generasjoner. Det står en kamp om framtida, og den står i september 2025. Ikke i 2029, men nå.
Les også Lars West Johnsen: De klarte ikke å arrangere et bakholdsangrep på Støre. Kan de styre landet? (+)
Kommentar: Skal Støre bli statsminister igjen bør han prate om alt annet enn dette (+)
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
