Møllergata skole – dritten i midten

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Lille Møllergata ligger som et gnagsår midt i byen. Der dere sier det skal bo familier, der dere ønsker en levende by. Der dere ønsker at barn skal integreres og ha bra oppvekstvilkår. Nå snakker handling høyere enn ord.

I mange uker har vi jobbet med et høringssvar, vi hadde møter, vi holdt appeller, vi forhandlet. Vi har diskutert, vi har skrevet, vi har lest oss opp på forskning og vi har slitt. Slitt med å svare på uttalelser som virker helt udokumenterte.

Hvordan skal vi svare på at skolen vår ikke blir brukt etter skoletid, når vi er der og ser barna våre vokse opp der, også etter skoletid?

Hvordan setter du en prislapp på et barn før og etter marginalisering? 

Hvordan kan vi svare på en innsparing på 50 millioner per år når den ikke gir noen mening og vi ikke får svar?

Skolenedleggelser: Rekordmange klager på at barna ikke er hørt

Hvordan svarer vi på at skolen ligger i et utrygt område når vi ikke føler oss utrygge?

Og viktigst av alt: Hvordan skal vi dokumentere at vi ER viktige når vi ikke får mulighet for å fortelle det?

Vi føler oss helt forbigått i en prosess som endrer livene våre drastisk.

Vi skriver jo selvsagt at vi scorer i toppen av skolene i Oslo på Nasjonale prøver, vi skriver at vår AKS har høyest score i Oslo på brukerundersøkelser. Vi skriver at vi er flinke med mottaksklasser, at alle elever som går ut av Mølla kan svømme, og at kompetansen som finnes der er unik. 

Skolenedleggelser ga dårligere elevprestasjoner

Vi skriver også at de skolene som skal ta imot våre elever ikke har nok uteområde.

Hvis Møllas elever skal til Ila, vil det bli 3,64 kvadratmeter uteplass per elev. Det er nesten det samme som kravet inne i et klasserom. Når det er bevist at barn beveger seg mindre, er det da virkelig en god idé å trykke alle sammen inn i en allerede liten skolegård?

Som vi skrev i vårt høringssvar; høns har bedre krav på plass enn våre barn. Den setningen bør gjøre litt vondt å lese. Dyrevelferd står høyt – burde det ikke da stå høyt for barna våre?

Men dessverre så teller ikke noe av dette for Utdanningsetaten (UDE). Nå er det pengene som rår.

I den nye skolebehovsplanen fikk vi vel knapt en hel setning. Begrunnelsen var borte, og det samme er tydeligvis Møllergata barneskole. De vil ikke diskutere mer. Noe MÅ stenge for å spare penger, og vi var enklest.

Vahl skole er beskyttet av Grønlandsløftet. Ila og Bolteløkka skole er beskyttet av sine ressurssterke foresatte. Vi er ikke beskyttet av noe. Vi er dritten i midten. 

Midt mellom øst og vest. Så hvem er vi her i midten av lille, store Oslo?

Vi er skolen som binder det hele sammen. Vi er skolen som har elever fra toppen av St. Hanshaugen, ned til bydel Gamle Oslo, og midt opp på Grünerløkka og noen som ikke er i vår skolekrets i det hele tatt.

Det vil fremdeles være god plass til elevene våre

Vi er skolen som feirer Internasjonal uke med catwalk, der alle elevene får feire at de er Møllabarn, men at de har et opphav de skal være stolte av. De går med bunad, folkedrakt, fotballdrakt, noen har en baguette på skulderen, noen har ski på. Og det er ikke et tørt øye i gymsalen.

Vi er skolen som har klesbyttemarked to ganger i året. Da tar alle med plagg og sko de har vokst ut av og bytter til seg «nye». Det er dyrt med vinterklær, sko og regntøy. Her får alle det de trenger gratis. Overskuddet bruker skolen og AKS til de barna som ikke har skiftetøy eller mangler klær når det er uteskole.

Vi er skolen med elever som kjenner Oslo. Vi går turer overalt. Vi har dykket i Oslofjorden, vi er på Deichmans hyppig, vi bruker Munchmuseet, Kjærlighetsstien, Hovedøya og Paradisbukta. Og vi går oftest dit vi skal.

Vi bruker MIR og den mangfoldige scene og Tenthaus.

Elva deler byen vår sømløst i to. Det kan ikke UDE gjøre.

Etatene sendte inn høringssvar med bekymringer – Plan- og bygg, Byantikvaren, flere bydelsutvalg og Helseetaten for å nevne noen – men ingen skal bestemme over UDE.

Uansett så skal dette opp til politisk beslutning, og da er det de som står til ansvar for dette. Eller?

Skal ikke de kunne stole på at deres etat gjør en grundig jobb i utgangspunktet?

Beskriver «krisescenario» for å begrunne kutt og skolenedleggelser

Utdanningsbyråden svaier kappen etter vinden når de får kritikk. Er det mot den nye skolebehovsplanen er det UDE som er den store stygge ulven, hun vet ikke hva de serverer henne. Får hun kritiske spørsmål om bestillingen av planen, er hun en ansvarlig byråd som faktisk sparer Oslo for masse penger. Samtidig som hun gjør skolen bedre, ved å avvikle skoler som allerede er bra.

De sier også at de har hatt tyngde på elevenes stemme. Det har blitt sendt ut en spørreundersøkelse til elevråd og elever. Men verken elevrådet på Møllergata eller for eksempel Nordpolen skole har fått med seg narrativet for disse spørsmålene. 

Hvis de hadde visst at skolen deres skulle legges ned, er vi ganske sikker på at svarene hadde vært annerledes. 

UDE vet heller ikke hvor mange av de 132 svarene på undersøkelsen som kom fra elevråd samlet eller enkeltelever.

Oslopolitiet advarer: – Skolenedleggelser kan få negative konsekvenser

Ifølge Oslo kommunes egne nettsider går det i overkant 65.000 elever i Osloskolen. Så når de mener at de vektlegger elevenes stemme kan jeg ikke forstå hvordan 132 svar kan være å vektlegge. Det er synsing.

Oslo kommune har et krav om konsekvensutredning. Hvorfor blir det ikke fulgt nå? Hvorfor skal ikke den nye skolebehovsplanen utredes før den iverksettes?

Vi vet at bygget Møllergata skole eier innholdet og historien. Men vi må eie fremtiden.

Denne jobben nå er egentlig liten sett i perspektiv av den jobben vi har gjort for området og skolen vår.

Vi har gjort det fordi vi velger området vårt. Vi velger Møllergata og vi velger sentrum.

Vi ønsker å bo her, men det er slitsomt å bli utfordret på det hele tiden.

Vi som tilhører Møllergata skole vet veldig godt hvem vi er.

Spørsmålet er bare: Hvem vil dere være? Ønsker dere å avslutte den 164 år lange historien til grunnskolen Møllergata uten å vite at det er en god idé, og at det er godt begrunnet?

Den som tier samtykker, heter det. Nå er det valg. La oss få høre stemmen deres. 

1.200 høringssvar betyr at dette er viktig for oss. Så prioriter rett nå. 

LA MØLLA LEVE!

Hundrevis protesterte mot skolenedleggelse