Krise for sjøfuglene: Handlingsplan er på vei

– Vi er utålmodige. Vi har ikke de verktøyene vi trenger for å kunne ta vare på sjøfuglene, sier Geir Jørgensen i Rødt.

– Samtidig ser vi at så mange andre planer som innebærer inngrep i leveområdene til sjøfugl – om havvind og vekst i havbruksnæringen, går på hurtigspor, konstaterer stortingspolitikeren.

– I løpet av 2024

Nylig stilte Jørgensens spørsmål til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) om framdriften i arbeidet med handlingsplanen for sjøfugl.

– Stortinget ba regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for sjøfugl i 2016. Denne har blitt utsatt i flere runder, påpekte Jørgensen.

– I 2020 utarbeidet Miljødirektoratet et forslag til plan, men det virker som om denne har blitt liggende i en skuff. I 2021 ble det varslet at den skulle komme i 2022. Det gjorde den ikke.

Av klima- og miljøministerens svar går det fram av ventetiden trolig snart er over.

– Målsettingen er å ferdigstille handlingsplanen i løpet av 2024, skriver Eriksen.

– Regjeringens mål er at planen skal være et viktig bidrag i arbeidet med å kunne snu den negative utviklingen for sjøfuglene, påpeker han også.

Samtidig understreker Eriksen at «tiltak for å ta vare på sjøfugl også gjennomføres i andre prosesser.»

– Klimaendringene er en av de sentrale årsakene til at flere av sjøfuglartene er i tilbakegang. Skal vi klare å bedre tilstanden for disse artene, må det nasjonalt og internasjonalt gjennomføres gode og effektive klimatiltak, i tråd med de vedtatte målene.

– I havforvaltningsplanene for havområdene som regjeringen la fram 5. april 2024, er det dessuten lagt inn bedre beskyttelse for sjøfuglene, fortsetter Eriksen.

– Vi har utvidet området rundt Bjørnøya hvor det ikke vil iverksettes ny petroleumsvirksomhet av hensyn til sjøfuglene som lever i dette området. Videre er det stilt vilkår om at det i sentrale deler av Barentshavet ikke er tillatt med leteboring i perioden 1. oktober - 1. januar. Store mengder sjøfugl finner mat i disse områdene, og vi ønsker å ivareta sjøfuglene på en best mulig måte.

Les også: Venter du på feriepengene? Her er fellene du må unngå

– Behovet er stort

Blant artene som sliter tungt i Norskehavet er de tre største bestandene av sjøfugler som søker næring i de åpne havområdene – lunde, krykkje og lomvi.

I dag er både lunde og krykkje blant artene i kategorien «sterkt truet» i Norsk rødliste for arter 2021, mens lomvi har status som «kritisk truet» der.

For noen uker siden holdt Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), et foredrag om blant annet dette under konferansen SOS Sjøfugl i Bodø.

– Hvordan vurderer du behovet for en handlingsplan for sjøfugl?

– Jeg mener behovet for en tydelig handlingsplan er stort, særlig hvis dette blir et dynamisk dokument, svarer Anker-Nilssen.

– Ikke bare må en slik plan reflektere overordnede strategier og internasjonale forpliktelser, men den må konkretisere klare mål for arbeidet og hvordan vi til enhver tid kan prioritere mellom dem – når det er nødvendig. Og det er det jo som regel.

Anker-Nilssen er også opptatt av å få mer kunnskap om sjøfuglene på bordet.

– Dessverre øker behovet for kunnskap i takt med nedgangen i sjøfuglbestandene. Det gjelder både innsikten i hva som styrer utviklingen og hvilke tiltak det kan nytte å iverksette. Tallenes tale er klar. Det er liten tvil om at det haster. For å kunne nå målene i tide, må kunnskapsoppbygging være en integrert del av planen.

Les også: Sexolog: Slik påvirker porno hjernen og sexlivet

Overvåker 35 arter

I 1980 ble det tatt initiativ til en nasjonal overvåking av bestandsutviklingen hos sjøfugl, og fra 1988 ble dette arbeidet formelt etablert. Siden 2005 er situasjonen for de norske sjøfuglene blitt overvåket og kartlagt gjennom Seapop-programmet (avledet av det engelske «Seabird populations»). Fram til i fjor høst var Tycho Anker-Nilssen er også nasjonal koordinator for fagruppen i Seapop, som omfatter til sammen 20 forskere i NINA og ved Norsk polarinstitutt.

– Så vidt jeg skjønner følger dere nå utviklingen til 35 arter?

– Jeg har ikke det nøyaktige tallet i hodet, men det i alle fall 18 arter som overvåkes i hekkesesongen, svarer Anker-Nilssen.

– I tillegg overvåkes de overvintrende bestandene av en rekke arter langs kysten. Dette er arter som enten ikke hekker i Norge, eller som hekker i tilknytning til ferskvann innenlands, noe som gjør det vanskeligere å overvåke dem på hekkeplass.

– Hvordan har bestandene til disse artene utviklet seg siden Seapop startet opp?

– De fleste artene har gått kraftig tilbake, svarer Anker-Nilssen.

– I mange tilfeller er det fortsettelsen av en negativ utvikling som startet allerede på 1960-tallet, da de første dataseriene ble etablert. Dessverre speiler dette også en global trend for sjøfugl. En internasjonal analyse har vist at hele 70 prosent av alle verdens sjøfugler forsvant mellom 1950 og 2010, og tilstanden har ikke forbedret seg vesentlig etter det.

Les også: Les også: Møbelforretninger kaster nye møbler: – Dette er et stort problem (+)

– Spesiell bekymring

– Hvorfor er sjøfuglene i så kraftig tilbakegang?

– Det er vanskelig å generalisere dette på tvers av så mange arter og havområder, men endringer i tilgang på byttedyr framstår som en svært viktig forklaring, svarer Anker-Nilssen.

– Matfatet til sjøfugl er til enhver tid påvirket av en lang rekke faktorer, ikke minst variasjoner og endringer i klima, men også med hensyn til hvordan vi høster andre ressurser i de marine næringskjedene. På toppen av dette kommer en rekke gamle og nye trusler som vi ikke alltid har like god kunnskap om. I dag er det spesiell bekymring for effekter av fugleinfluensa, ekstremvær, bifangst i fiskeredskaper, arealbeslag, predasjon (ved at de blir spist av andre dyr, journ. anmrk.), vindmøller til havs og plastforsøpling, på toppen av både nye og gamle miljøgifter.

Også Geir Jørgensen i Rødt peker på fugleinfluensa som en grunn til bekymring for sjøfuglenes ve og vel. Som Dagsavisen tidligere har skrevet, gikk det med over 24.000 krykkjer og andre måker i Nord-Norge som følge av utbruddet av fugleinfluensa i fjor.

– Fugleinfluensautbruddene i 2023 viste tydelig at det er behov for en helhetlig plan for å ta vare på og sikre bestandene av sjøfugl, konstaterer Jørgensen.

– I dag er det noen som ikke høres – artene som vi kan miste for alltid. Da må et best mulig kunnskapsgrunnlag i form av en handlingsplan være et minimumskrav.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)