Bekymret for liv og helse til både innsatte og ansatte

Oslo fengsel er et av Norges største og viktigste fengsler. Her sitter opptil 243 innsatte med ulik bakgrunn og bagasje. Samtlige skal sendes ut i samfunnet igjen.

Nå er ledelsen i fengselet bekymret. De er ikke lengre sikre på om de klarer å tilby de innsatte et opphold bak murene som vil motvirke nye lovbrudd. I hvert fall ikke i like stor grad som de ønsker.

– Det blir sluppet ut folk herfra som ikke er ferdig rehabilitert, forteller fengselsleder Nils Leyell Finstad.

Lav bemanning gir innelåsing

Grunnen til dette er sammensatt, men han peker på to hovedårsaker: Bygningsmasse og bemanning.

På grunn av manglende kapasitet, må de innsatte ofte sitte innelåst på rommene sine i stedet for å benytte seg av skole- og fritidstilbud eller delta på andre aktiviteter. Dette fordi de gamle byggene ikke har mye plass til fellesarealer, kombinert med mangel på nok ansatte.

– Vi låser folk inne mye mer enn nødvendig på grunn av bygningsmessige forhold og mangel på ansatte. Vi har ikke noe sted å ha dem og ikke nok bemanning, forteller fengselsbetjent og tillitsvalgt Anne Johansen i Oslo fengsel.

Sitter 19,3 timer på cella

Kriminalomsorgen har lenge fått kritikk fra både nasjonale og internasjonale overvåkingsorganer for bruken av utelukkelse og isolasjon i norske fengsler. Europarådets torturovervåkningskomité (CPT) anbefaler at fengselsinnsatte bør ha minst åtte timer utenfor cella hver dag. I Oslo fengsel er de langt unna å nå det målet.

Ifølge fengselsleder Finstad er de innsatte i snitt kun ute av cellene sine 4,7 timer i døgnet, altså tilnærmet halvparten av det CPT anbefaler. Resten av tiden sitter de innelåst for seg selv i et betongrom på rundt sju kvadratmeter. Denne isolasjonen, kombinert med et begrenset fritidstilbud, bidrar til å skape misnøye blant innsatte.

– Vi strekker oss så langt vi kan, med forskjellige kompenserende tiltak, men situasjonen er svært alvorlig. De fleste av oss tåler omfattende innlåsing svært dårlig, sier fengselsleder Finstad.

– Hvis du ikke har det fellesskapet de innsatte forventer, blir det mer bråk. Da skyter vi oss selv i foten, legger Johansen til.

[ «Nina» er en av de innsatte som merker fengselskuttet: – Det er kun oppbevaring ]

Vi har mange alvorlige hendelser som involverer de innsatte. Det vet vi kunne vært unngått flere av tilfellene med bedre bemanning.

—  Nils Leyell Finstad, fengselsleder i Oslo fengsel

Kan handle om liv og død

Både fengselsledelser og fagforeninger har lenge etterlyst en bedre grunnbemanning i norske fengsler. I Oslo er situasjonen ekstra prekær, ifølge de ansatte.

– Vi springer beina av oss og har likevel ikke tid til å gjøre alt. Vi vil veldig gjerne hjelpe mer, men får det ikke til. Det er frustrerende. Du føler at du ikke gjør en god nok jobb, forteller fengselsbetjent og tillitsvalgt Johansen.

– Mange opplever faglig sorg. Vi vil jo lykkes med samfunnsoppdraget vårt. Vi har økt utetiden noe og vi er svært fornøyde med tilføring av aktivitetsteam og ungdomsteam, men uten forsvarlig grunnbemanning forsvinner mye av effekten, sier Finstad.

Kan få tragisk utfall

En dårlig grunnbemanning går også utover sikkerheten til de innsatte. Mange av dem som sitter i Oslo fengsel har voldsdommer og enkelte er alvorlig psykisk syke. Å kombinere det med mye isolasjon kan noen ganger få et tragisk utfall.

– Vi har mange alvorlige hendelser som involverer de innsatte. Det vet vi kunne vært unngått i flere av tilfellene med bedre bemanning, sier Finstad.

Han anslår at det hvert år kommer rundt 800 nye innsatte til Oslo fengsel. Alle må kartlegges med tanke på faren for selvmord, og omtrent en fjerdedel lages det en handlingsplan for.

– Det beste tiltaket i en handlingsplan er menneskelig kontakt. Vi møter sårbare nyinnsatte med altfor mye innlåsing. Det plager meg hver dag, sier fengselslederen.

Selvmordsforsøk

Det er flere som forsøker å ta sitt eget liv mens de sitter inne. For et par år siden klarte en innsatt i Oslo fengsel å gjøre nettopp det. Tidligere i år tok også en innsatt på Bredtveit fengsel livet sitt. Det førte til at fengselslederen sluttet i jobben.

– Forskjellen mellom liv og død kan være to ledige minutter som de ansatte har en kveld, forteller Tor-Erik Larsen, leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund i YS.

[ Flere kvinner fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre ]

27 menn deler én dusj

Lizzie Ruud Thorkildsen, nestleder i YS, hadde en befaring i Oslo fengsel allerede forrige måned. Da ble hun sjokkert over det hun fikk se, særlig når det gjaldt tilstanden på bygningsmassen.

– Det var noe av det mest skremmende jeg har sett. Det er sjelden jeg blir så overrasket over hvor dårlige forholdene er, sier YS-toppen, som har vært på mange ulike arbeidsplasser opp gjennom årene.

Det gamle fengselet består hovedsakelig av slitte og utdaterte bygg. Den ene avdelingen er kjent som «Bayeren», fordi den ligger i de gamle lokalene til Aktiebryggeriet i Oslo. Bygget har blitt brukt som celleblokk helt siden 1934, men ble oppført allerede i 1872.

– Dette er forhistorisk og uakseptabelt, mener Thorkildsen.

I moderne fengsler er det normalt at hver innsatt har et rom med egen do og dusj. I Oslo fengsel må opptil 27 menn dele på én dusj, som er plassert i fellesområdet.

[ Debatt: «Fengselsbetjenter trenger et kompetanseløft» ]

– Innsatte klorer på dørene

Utfordringen knyttet til den gamle bygningsmassen har vært kjent lenge. Det har derfor blitt jobbet med å finne en løsning. Ett av alternativene var å bygge et nytt fengsel utenfor hovedstaden. I fjor kom regjeringen med en løsning: Plassene i Oslo fengsel skal deles mellom tre kommuner. Det innebærer at fengselet på Grønland vil bli mindre enn i dag og ha plass til 140 innsatte i stedet for 243.

Det er likevel knyttet usikkerhet til hvordan dagens Oslo fengsel kan moderniseres, da flere av byggene står på Byantikvarens i Oslos gule liste. Dette er bygg som kommunen ønsker å bevare.

Uansett er dette en etterlengtet oppgradering av fengselet, som ligger flere år fram i tid. Imens må både de ansatte og innsatte forholde seg til at de oppholder seg i over 150 år gamle bygg. Bygg som er dårlig isolert, noe som gjør cellene varme om sommeren og kalde om vinteren.

– Nå om dagen er det veldig varmt. Da merker vi at de innsatte begynner å klore på dørene, forteller fengselsbetjent Johansen.

[ – Du kan tenke deg hvor fortvilende det er å ligge fastspent i belter når du er alvorlig psykisk syk eller suicidal ]

Amerikanske tilstander

Mens Dagsavisen får en omvisning i Oslo fengsel, er også en delegasjon fra USA på besøk. De har kommet for å lære. Norge anses nemlig av mange land som en av foregangsnasjonene når det kommer til rehabilitering av kriminelle.

Fengselsleder Finstad er stolt av mye de får til i Oslo fengsel, men erkjenner samtidig at de kunne gjort det bedre.

– Det er vanskelig å fortelle gjester fra USA hvor mye isolasjon vi har i menneskerettighetsnasjonen Norge, sier han.

Larsen i Kriminalomsorgens Yrkesforbund mener overdreven isolasjon og mangel på fritidstilbud til innsatte ikke tegner norske fengsler i et like godt lys lenger.

– Mens amerikanerne ønsker å nærme seg den norske måten å tenke kriminalomsorg på, er KY redd vi beveger oss mot oppbevaring, eller «warehousing» som det blir kalt i amerikanske fengsler, sier han.

Begrepet beskriver en praksis der innsatte i fengsler sperres inne i lang tid, med få eller ingen fritidsaktiviteter, utdanningsmuligheter, behandling for rusmisbruk og annen oppfølging.

– Vårt samfunnsoppdrag er straff som endrer. Fengsel er en unik arena for endringsarbeid. Dette utnyttes altfor dårlig. Jeg skulle ønske vi fikk langt større gjennomslag, fordi det er god samfunnsøkonomi å satse på kriminalomsorgen. Og det er humant, sier Finstad.

[ Ansatte i fengsels-Norge frykter for sikkerheten til sine kollegaer og de innsatte ]

Vanskelig å rekruttere nye ansatte

Fengselet i hovedstaden har 225 ansatte. I tillegg kommer folk som ikke er ansatt i Kriminalomsorgen, som prester, skole- og helsearbeidere. Til sammen er det nærmere 300 personer som har Oslo fengsel som arbeidsplass. Noen ganger blir de utsatt for vold eller annen uønsket atferd fra innsatte.

– Det er ikke så mange jobber der du kan regne med å bli spyttet på, kalt svært lite hyggelige ting og utsatt for vold. Det hadde ikke vært så rart om lønna gjenspeilte det litt, sier Finstad, som mener mye av dette kunne blitt avverget med bedre ressurser, særlig i form av bemanning.

– Det er helt uakseptabelt, særlig når det i noen grad kunne vært unngått, sier han.

– Manglende bemanning gjør at vi ikke fanger opp mulig uønskede hendelser tidlig nok. I den norske modellen for kriminalomsorg er alt avhengig av førstelinjebemanning. Når den mangler, virker ikke modellen, sier forbundsleder Larsen.

Han forteller at dårlig lønn har gjort det vanskelig å rekruttere nye fengselsbetjenter i Norge.

– Tilbakemeldingen vi får er at andre virksomheter tilbyr bedre lønn og en tryggere hverdag, sier han.

Fengselsleder Finstad kjenner til kollegaer som har gått til en annen jobb som ikke krever utdanning, hvor de tjener 100.000 kroner mer i året. Der slipper de dessuten å bekymre seg for å bli utsatt for vold. Det oppleves som demotiverende for dem som blir igjen.

[ Debatt: «Vi soner verre fordi vi er færre» ]

Forventer mer av regjeringen

Forrige måned la regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Det ble endelig vedtatt på torsdag. I det reviderte nasjonalbudsjettet ble kriminalomsorgen styrket med ytterligere 102 millioner kroner. Justis- og beredskapsdepartementet erkjenner nemlig at kriminalomsorgen er i en utfordrende økonomisk situasjon for tiden.

Thorkildsen mener ekstrabevilgningen i det reviderte nasjonalbudsjettet ikke vil merkes i noen stor grad på steder som Oslo fengsel. Hun tror i stedet at landets kriminalomsorg vil etterlates i en situasjon der den ikke har penger til å dekke økte husleier, mat til innsatte og lønn til ansatte.

– Resultatet er at en fattig etat blir enda fattigere, sier YS-nestlederen.

– Kriminalomsorgen må få en ressursøkning som monner. Jeg forventer at regjeringen gir kriminalomsorgen bedre rammebetingelser i årene som kommer, legger hun til.

Det mener hun vil gagne alle.

– Raseringen av kriminalomsorgen truer sikkerheten til både innsatte, ansatte og storsamfunnet, sier hun.

[ Debatt: «Politikere ser ikke ut til å forstå verdien av rettssikkerhet» ]

Vil snu utviklingen

Det er Justis- og beredskapsdepartementet som tildeler midler til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), som er ansvarlig for driften av kriminalomsorgen og prioriterer hvordan midlene skal brukes.

Statssekretær John-Erik Vika (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet forteller at regjeringen er klar over at landets kriminalomsorg har utfordringer knyttet til bemanning, og sier det vil ta tid å forbedre situasjonen.

– Det er ikke tvil om at kriminalomsorgen er i en krevende økonomisk situasjon, etter mange år med kutt fra tidligere regjering ledet av Høyre. Det har blant annet ført til en bemanningsreduksjon de siste årene, og er noe regjeringen tar på stort alvor. Denne regjeringen satser på kriminalomsorgen. Vi ønsker å snu utviklingen og bedre den økonomiske situasjonen. Men det krever arbeid over tid, sier han til Dagsavisen.

[ Debatt: «Det må være flere på jobb bak murene» ]

[ Mange våpen beslaglagt i Oslo fengsel forrige sommer ]