Bredtveit fengsel har jevnlig innsatte som har havnet der etter et selvmordsforsøk eller utagerende atferd. Uten å ha gjort noe kriminelt.
Men kvinnene har utagert i kontakt med politi og hjelpeinstanser. De anses å utgjøre en fare for seg selv og omgivelsene sine.
De plasseres i varetekt på høyt sikkerhetsnivå. Det vil si fengsel.
– Vi har hatt flere som har blitt fengslet i sammenheng med et selvmordsforsøk. Politiet har forsøkt å avverge, hvorpå personen har ytt kraftig motstand, det sier fungerende fengselsleder på Bredtveit, Levi Tyriberget.
I fengselet er enkelte så dårlig fungerende at de må holdes isolert. Under utagering har de blitt plassert på sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng. For å hindre selvskading, får personen belter spent rundt overkroppen, anklene og håndleddene.
Bratt økning i tvangsbruk
Fengselet har per i dag plass til 35 kvinnelige innsatte på høy sikkerhet.
I et vanlig år på Bredtveit, står 4–5 innsatte for all bruk av sikkerhetscelle og -seng. En minoritet.
Unntaket var 2022, da fengselet brukte sikkerhetscelle på 13 kvinner. Til sammen havnet de på sikkerhetscelle 92 ganger, og i sikkerhetsseng 26 ganger.
– Vi har veldig høy bruk av tvangsmidler sammenlignet med andre steder. Vi har varslet om dette i mange år. Men det ender med at vi bruker det, selv om vi vet at i 100 prosent av tilfellene så blir det bare verre. Så vi bidrar til spiralen, sier Tyriberget.
Hvor lenge disse kvinnene sitter fengslet, varierer veldig. En varetektsdom kan fornyes for én til fire uker av gangen.
Noen blir løslatt fordi retten anser fengslingen som uforholdsmessig. Men noen blir sittende lenge. Det er ikke andre steder å ha dem.
[ Revidert statsbudsjett: Gir ekstra midler til oppgradering av Bredtveit kvinnefengsel ]
Psykiatriens endeholdeplass
De ansatte på Bredtveit merker endringene. På kroppen og i hodet.
– Psykiatrien har kommet til Bredtveit, etter at psykiatriske avdelinger er bygd ned. Vi har ikke kompetanse til å ta imot disse. Det trengs tilførsel av kunnskap, bemanning og bygningsmasse, sa leder for NFF Bredtveit fengsel, Petter Rolf Lajord-Stilén, under et seminar i regi av stiftelsen Wayback sist uke.
Ifølge en rapport laget av forskere ved Universitetet i Oslo, hadde de fleste kvinnene på Bredtveit sterke indikasjoner på angst, depresjon, ADD, ADHD, mage/rygg/nakkeplager og/eller personlighetsforstyrrelser.
– Vi har godt samarbeid med den ordinære helsetjenesten, men med psykiatrien sliter vi. Det er vi fengselsansatte som må inn og ha kompliserte samtaler med de innsatte, sier Lajord-Stilén.
Sist sommer advarte han sammen med andre NFF-tillitsvalgte om at det måtte en større hendelse til for at bevilgende myndigheter skal oppfatte alvoret.
[ Fengselsbetjent: En varslet krise ]
Eneste alternativ
Å sende utagerende mennesker ut i samfunnet uten noe tilbud, kan ifølge Levi Tyriberget få alvorlige følger.
– Siden man ikke opplever å ha noe bedre sted å holde dem i varetekt, for eksempel en helseinstitusjon med streng sikkerhet, avgjør retten at det er grunnlag for varetekt, sier Tyriberget.
Innsatte som utagerer, selvskader eller forsøker å ta sitt eget liv, sendes til psykiatrisk utredning. Men innleggelsen blir som regel kortvarig, anslagsvis fra ett til fire døgn.
Hvorfor sluses de ikke videre inn i sykehusbehandling?
For at personen skal kunne tvangsinnlegges, må det være utarbeidet et behandlingsforløp. Ifølge Tyriberget skjer ikke dette med denne gruppen innsatte.
Isteden får fengselet beskjed om at personen «ikke er mottakelig for behandling».
På grunn av faren for vold og trusler, blir personen heller ikke frivillig innlagt. Hun returneres til fengselet.
I fengselet kan den innsatte fortsette å utagere. Medinnsatte og ansatte utsettes iblant for grove trusler eller grove fysiske angrep. Det hender at varetektsinnsatte pådrar seg en dom for straffbare forhold. Da blir de sittende enda lenger i fengsel.
[ Fengselsbetjent etter selvmord på Bredtveit: – Dette er traumatisk ]
Ønsker avklaring
Kriminalomsorgen er bekymret over utviklingen.
– Vi skal møte Riksadvokaten om fengslingsgrunnlaget for psykisk syke kvinner, sier avdelingsdirektør i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) Heidi Bottolfs.
– De fleste skal inn til soning selv om de er psykisk syke, men en liten gruppe skal ha et annet tilbud. Det gjelder særlig de som er fengslet på grunn av selvmordsforsøk og forstyrrelse av ro og orden, sier Bottolfs.
Hele 80 prosent av all selvskading registrert i kriminalomsorgen i 2022 var det kvinnelige innsatte som sto for.
– Det er et veldig høyt tall gitt at de utgjør 5–6 prosent av alle innsatte, sier Bottolfs.
Hun understreker at de kvinnene som fengsles etter selvmordsforsøk og forstyrrelse av offentlig ro og orden, og trusler mot offentlige tjenestepersoner, utgjør en minoritet av de innsatte. Men minoriteten vokser.
I møte med Riksadvokaten vil KDI også diskutere behovet for å få på plass et alternativ til fengsling for denne gruppen, såkalt varetektssurrogat.
Skien fengsel blir i juni omgjort til kvinnefengsel. Det vil ifølge Heidi Bottolfs styrke kvinnesoning på høy sikkerhet.
På sikt ønsker direktoratet å opprette en forsterket fellesskapsavdeling. Det kan bygges opp etter mønster av tilbudet til mannlige innsatte på Ila, som har plass til seks særdeles krevende forvaringsdømte.
Samtidig fortsetter arbeidet med å styrke helsetilbud og psykiatri inn mot kvinnefengslene.
[ Akutte tiltak skal bedre soningsforholdene for kvinner ]
Sliter på betjentene
Å være tett på når innsatte skjærer seg, strangulerer seg eller svelger gjenstander, oppleves som svært sterkt, ifølge Levi Tyriberget.
Å måtte gripe inn med makt og tvang, slik de ansatte er pålagt, er en ytterligere belastning.
– Det er en helt ekstrem påkjenning for de ansatte. Man blir påvirket av å bruke makt overfor et menneske som man vet egentlig trenger hjelp. Det er destruktivt.
Betjentene opplever i tillegg grove trusler og vold. I fjor sommer var sykefraværet på Bredtveit så høyt at det sammen med økonomiske grunner, gjorde at en avdeling ble lagt i dvale.
11. mars begikk en innsatt selvmord i et fellesskapsareal på Bredtveit.
Ifølge tall fra fengselet for årets fire første måneder, er det fortsatt et høyt antall episoder med selvskading og utagering. Det fortsetter trenden fra i fjor.
