Sent i mars slo Sivilombudet full alarm om kvinners soningsforhold i Bredtveit fengsel. Bakgrunnen var et selvmord på innsiden av gjerdene, der andre innsatte ble vitner til hendelsen.
Det tok ikke lang tid før justisministeren kom på banen med lovnader om endringer. Den 22. mai kunne vi lese i NRK at ingenting har endra seg siden selvmordet i Bredtvet. Fortsatt føres det en praksis som er ulovlig i de andre skandinaviske landene.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/SN7DQ63DP5E37MDEBHINGB7EFI.jpg)
Hvor lenge skal regjeringa godta dette?
Tilbake i 1989 ropte Kvinnesoningsutvalget varsku over situasjonen til kvinnelig innsatte. Generelt sett vet vi at norske soningsforhold fortsatt er kritikkverdige. Vi er gjentatte ganger blitt kritisert internasjonalt for å låse innsatte inn på cella i flere timer sammenhengende.
Jevnt over er ikke soningsforholdene gode nok, men for kvinner er de ekstra dårlige. Kvinner utgjør 6 % av innsatte i Norge. De er en bortglemt gruppe i kriminalomsorgen, som må ta til takke med dårligere fengselsbygg og dårligere helsetilbud.
Mens mannlige innsatte i Ila fengsel kan få tilbud om psykiatrisk sykehus dersom de blir dårligere av å sone i fengsel, står kvinnelige innsatte uten et lignende tilbud. I praksis fører det til at det sitter kvinner i fengsel som blir sykere av å sone.
Jevnt over er ikke soningsforholdene gode nok, men for kvinner er de ekstra dårlige.
Det er spesielt urovekkende når 80 % av de som selvskader i fengsel, er kvinner, og at det siden desember i fjor ble utført 18 selvmordsforsøk i kvinnefengsler.
Hvis målet med fengsel skal være rehabilitering, bør psykiatrisk sykehus tilrettelagt for kvinnelige innsatte være en minstestandard.
En maidag fikk jeg selv muligheten til å besøke landets eneste høysikkerhetsfengsel for kvinner – Bredtveit. På utsiden skinner sola, men på innsiden flasser malingen av veggene.
På sikkerhetscella er gulvet blitt forsøkt revet opp av innsatte som i desperasjon leter etter noe å skade seg med. Lite har skjedd med bygningene som utgjør Bredtveit fengsel siden byggene ble brukt som internatskole for gutter med atferdsvansker.
[ Gir ekstra midler til oppgradering av Bredtveit kvinnefengsel ]
Norges Institutt for Menneskerettigheter oppga nylig at 42 av 43 tilfeller av beltelegging skjer mot kvinnelig innsatte. Det er ekstra dramatisk når man i tillegg vet at kvinnelige innsatte oftere har vært ofre for grove seksuelle krenkelser.
Når denne gruppa blir mer utsatt for tvang som følge av dårlig egnede bygg og mangel på verdig helsetilbud, er vi med på å gjøre dem sykere. Det er ikke en rettsstat verdig.
Det trengs strukturelle endringer i norsk kriminalomsorg, og de endringene må særlig ivareta kvinner som soner.
Kvinner skal ikke møtes med dårligere helsetilbud enn mannlige innsatte, og vi skal ikke sone under verre forhold fordi vi er færre.
[ Jussbuss: Hvor mange liv må gå tapt bak murene før endring kan skje? ]