Nyheter

Ansatte i fengsels-Norge frykter for sikkerheten til sine kollegaer og de innsatte

Så langt i år har Kriminalomsorgen gått 94 millioner kroner i minus. Førstebetjent Petter Rolf Lajord-Stilén frykter at konsekvensene blir fatale.

Høysikkerhetsavdelinga for kvinner på Bredtveit fengsel er blant anstaltene med flest hendelser. Sikkerhetscellene her er i snitt i bruk en gang per uke, anslår NFF-tillitsvalgt Petter Rolf Lajord-Stilén (51). Slik sikres den innsatte etter selvskading og selvmordsforsøk, og etter å ha utsatt innsatte og ansatte for vold.

Midt i juni fikk han vite at fengselet hans må spare 960 000 kroner, gjennom blant annet stans i bruk av overtid. Uten oppdekking frykter Lajord-Stilén flere farlige situasjoner.

Kriminalomsorgen er kraftig i minus etter årets fem første måneder, med et såkalt merforbruk på 93,8 millioner kroner. Fasit ved utgangen av året kan bli det dobbelte.

– Vi må virkelig jobbe med oss selv nå for å holde hodet oppe. Selv om det ble ropt høyt om opprustning av etaten da den rødgrønne regjeringa tok over sist høst, er vi nå i juni og ingenting har skjedd, snarere tvert imot, sier Lajord-Stilén.

Fullt på sikkerhetscellene

Sist høst bevilget regjeringa 50 millioner kroner til å ruste opp kriminalomsorgen med bemanning og innholdsarbeid. Beløpet skal økes til 100 millioner neste år. Men nå er pengene i ferd med å smøres utover til å dekke opp etatens økonomiske etterslep og opprettholde bemanning på et minimum av forsvarlighet.

Slik er situasjonen i noen utvalgte fengsler:

–5 MILL: Bergen fengsel ligger an til å mangle 5 millioner kroner i 2022. Det forsøkes spart inn med udekte vakter.
–36 MILL: Agder fengsel ligger an til å mangle 36 millioner kroner i 2022. Merforbruket består hovedsakelig av overtidsbruk. Ifølge NFF region sørvest har fengselet trolig et feilberegnet forbruksnivå grunnet geografisk spredte anstalter.
–3,95 MILL: Indre Østfold fengsel skal spare 3,95 millioner kroner i 2022 på mindre bruk av overtid.
–20 MILL: Halden fengsel planlegger å kutte alt merforbruk innen 2024, beregnet til 20 millioner kroner, med konsekvenser for bemanningsgraden.

Sykefravær på 11–16 prosent har det siste året gjort Bredtveit tynt bemannet. Siden i fjor har det hendt tre ganger at de måtte kjøre en innsatt til Oslo fengsel, en høysikkerhetsanstalt for menn, og legge henne på belteseng siden begge sikkerhetscellene på Bredtveit var i bruk samtidig. For to år siden stakk en innsatt ned en medfange i luftegården med en plastgjenstand, i det som var et rent drapsforsøk.

Får ingen avlastning

Bredtveit fengsel er bygd slik at én ansatt ikke kan ha oversikt på mer enn én avdeling. Dermed kreves dobbelt så stor minstebemanning som i et moderne fengsel, der ei vaktbu kontrollerer to avdelinger.

– Nyansatte hater å gå på vakt når andre er syke, for de vet at de blir alene. Jeg trodde alenevakter ble avskaffa for 30 år siden, sier leder for NFF region øst, Per-Olav Mobekk.

FANGET: Regiontillitsvalgt Per-Olav Mobekk (t.h.) ser mørkt på det han tolker som et stort steg tilbake for kriminalomsorgen.

Tidligere fikk Bredtvet avlastning ved å sende innsatte til kvinneavdelinga i Stavanger fengsel, men denne ble lagt ned ved årsskiftet. Kvinneavdelinga på Evje har nok med å håndtere sine egne, og Ravneberget har bare soning på lavt sikkerhetsnivå.

Selv om det drives på kanten av det forsvarlige, er sparetiltak nå i ferd med å ramme hele kriminalomsorgen.

Satser uten dekning

Region øst brukte 35 millioner mer enn de skulle ut mai, region sørvest 29 millioner mer, region nord 20 millioner mer. Hvordan har det seg at kriminalomsorgen, tross mange år med innsparinger, går så mye i minus?

Siden 2014 har kriminalomsorgen blitt pålagt flere nye oppgaver, som soning med elektronisk kontroll og narkotikaprogram med domstolskontroll. Men det er ikke full økonomisk dekning i budsjettene. Ifølge Kriminalomsorgens egen årsrapport mangler hele 300 millioner kroner. Etaten har klart å spare inn over halvparten av dette beløpet innenfor eksisterende rammer. Det begynner å kjennes ute på gulvet.

Høyt sykefravær og stadige smittekarantener under pandemien utløste ei ekstra bevilgning. Det holdt ikke. Enhetene kom ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) sin årsrapport ut av pandemien med 70 millioner kroner i udekte koronaregninger.

Galopperende prisvekst og dyr strøm kommer i tillegg. På toppen kommer husleia til Statsbygg. Den kostet i fjor 855 millioner kroner, en femtedel av fengslenes totale driftsmidler.

– Hele kriminalomsorgen er kraftig underfinansiert. Jeg ønsker ikke å gå inn på de konkrete tiltakene vi nå setter i verk, men det er klart at alle tiltakene vil ramme innsatte og deres pårørende, sier fengselsleder Egil-Ivar Gabrielsen i Trondheim fengsel, som ligger an til å mangle ni millioner kroner i 2022.

Trykkoker

Petter Rolf Lajord-Stilen jobbet tidligere i Oslo fengsel. Etter mange år der, ble han rådet til å søke seg til Bredtveit. Det skulle jo være så mye roligere på kvinnefengselet.

– Åtte av de for tiden 11 innsatte vi har på restriktiv avdeling, burde vært innlagt i psykiatrien, sier førstebetjenten.

FARLIG: Petter Rolf Lajord-Stilen er ikke i tvil om at lavere bemanning vil gå på helsa løs for ansatte og innsatte.

Lajord-Stilén skjønte raskt at høysikkerhetsavdeling for kvinner ikke er noen fritidsklubb. Kvinnene soner tunge dommer. Flere sitter på 21 år, flere på forvaring. Tragiske opplevelser og handlinger i fortid eskalerer faren for selvskading og selvmordsforsøk. Straffeanstalten fra 1. verdenskrig er ikke noe sted for psykisk syke, konstaterer førstebetjenten.

– Folk blir ikke friskere av å måtte tilbringe mer tid innelåst på cella som følge av udekte vakter. Vi produserer soningsdøgn, ikke rehabilitering, sier Lajord-Stilén.

Nok er nok, mener Per-Olav Mobekk.

– Vi har et fagdirektorat som ikke sier klart ifra til politisk ledelse at dette går ikke lenger. De bare ber oss fikse det, sier NFFs regionleder i øst.

KDI: – Svært krevende

Justis- og beredskapsdepartementet viser per e-post til de 50 millioner kronene som ble bevilget til bemanning og innholdsarbeid for 2022, og som økes til 100 millioner kroner neste år. Politisk ledelse har tiltro til at KDI klarer å fordele midlene slik at etaten makter samfunnsoppdraget.

Skal de klare å spare inn 94 millioner bare så langt i år, må sparetiltakene ifølge assisterende KDI-direktør Jan-Erik Sandlie omfatte store deler av virksomheten og være innrettet mot innkjøp og bruk av overtid. I en så bemanningsintensiv virksomhet, er det ei stor nøtt.

UTFORDRES: KDI-nestleder Jan Erik Sandlie sliter med å få dekket inn strøm og husleie.

– Kriminalomsorgen er tuftet på at ansatte skal delta i aktiviteter og fellesskapet i avdelingene for å bygge tillit og motivere til et liv uten kriminalitet. Det er da svært krevende å redusere utgiftene med minst mulig konsekvenser for tilbudet, skriver Sandlie i en e-post.

Reduserte økonomiske rammer gjør det samtidig mye mer krevende å møte store uforutsette merutgifter.

– Vi forventet en kompensasjon for pandemikostnader og for økte energipriser i revidert nasjonalbudsjett. Det ble ikke gitt, sier Sandlie.

SAMFUNNSOPPDRAGET: Petter Rolf Lajord-Stilen og Per-Olav Mobekk skulle ønske bevilgende politikere delte deres motivasjon.

– Vi kan ikke drive sånn lenger. Noen medlemmer sier de er så slitne at de ikke tar telefonen når det ringes fra enheten. De vet det er spørsmål om overtid og at enheten er i en prekær situasjon. Det går på helsa løs, advarer leder for NFF region sør Ingeborg Kivle

– Alle løper i et hamsterhjul. Bestillingen fra regiondirektøren vår er ingen brudd på arbeidsmiljøloven, ingen overtid. Det er umulig å få til. Lav bemanning rammer nå både ansattes trygghet og samfunnsoppdraget, sier leder for NFF region sørvest, Elin-Sabine Hognestad.

De NFF-tillitsvalgte frykter det må en større hendelse til for at politikerne skal oppfatte den prekære situasjonen og gjøre noe med det. Det kan bli stygt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Budsjettavvik jan.-mai 2022*

KRUS – 0,1 mill.

Kriminalomsorgen region øst – 34,7 mill.

Kriminalomsorgen region sør – 11,4 mill.

Kriminalomsorgen region sørv. – 29,0 mill.

Kriminalomsorgen region vest – 5,7 mill.

Kriminalomsorgen region nord – 20,3 mill.

Kriminalomsorgsdirektoratet 7,5 mill.

Periodens resultat – 93,8 mill.

* av et budsjett på 2149 millioner kroner.

Romerike fengsel

– 2,5 millioner kroner

Romerike fengsel kutter 2,5 millioner kroner på aktiviseringsteam (tidligere øremerkede midler) og på redusert utlåsing. Innsatte må tilbringe mer tid på cella. Mulig kutt i arbeidsdriften.

Oslo fengsel

– 2 millioner kroner

Oslo fengsel kutter 2 millioner kroner i innkjøp og ekstraordinær bemanning, muligens også aktiviseringsteam.

Bergen fengsel

– 5 millioner kroner

Bergen fengsel ligger an til å mangle 5 millioner kroner i 2022. Det forsøkes spart inn med udekte vakter.

Agder fengsel

– 36 millioner kroner

Agder fengsel ligger an til å mangle 36 millioner kroner i 2022. Merforbruket består hovedsakelig av overtidsbruk. Ifølge NFF region sørvest har fengselet trolig et feilberegnet forbruksnivå grunnet geografisk spredte anstalter.

Indre Østfold fengsel

– 3,95 millioner kroner

Indre Østfold fengsel skal spare 3,95 millioner kroner i 2022 på mindre bruk av overtid.

Halden fengsel

– 20 millioner kroner

Halden fengsel planlegger å kutte alt merforbruk innen 2024, beregnet til 20 millioner kroner, med konsekvenser for bemanningsgraden.

---