Innenriks

Lange psykolog-køer i Oslo: Nå frykter tillitsvalgte at enda færre vil få hjelp

Veien inn til psykisk helsevern skal bli kortere. Men fagfolk frykter den nye ordningen for henvisning vil føre til det motsatte.

– Det blir vanskeligere, og ikke lettere å få terapi, sier Birgit Aanderaa.

Hun er leder av Norsk psykologforening i Oslo, og foretakstillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus.

Køene til offentlige psykologer og psykiatere er lange. Ifølge Helse Sør-Øst er ventetiden til behandling for psykiske lidelser på tre av de distriktspsykiatrisk sentrene (DPS) i Oslo gjennomsnittlig 9,6 uker.

Flere oppgaver

Nå får DPS flere oppgaver, men ikke større budsjett. Innen september i år, skal DPS vurdere alle henvisninger til psykisk helsevern, uten at de får ekstra midler til å drifte ordningen.

– Penger man før brukte til å lønne behandlere for å gi terapi på DPS, må nå gå til å finansiere kontorpersonale og andre som skal drifte denne ordningen, sier Aanderaa.

VGs oversikt fra 2021 viste at over 80 prosent av psykologer med avtaler med det offentlige i Helse Sør-Øst hadde seks måneders ventetid eller mer. Aanderaa forteller at avtalespesialister i Oslo hun er i kontakt med sier at de må avvise svært mange pasienter – ofte så mange som 75 prosent.

Lederen av Norsk psykologforening i Oslo frykter at køene nå vil bli enda lenger.

Foretakstillitsvalgt i Norsk psykologforening, Birgit Aanderaa.

Blir sykere i kø

– Folk blir sykere mens de venter i kø, og det krever igjen mer behandling. De faller fra skole, utdanning og jobb. Unge mennesker mister tilgangen til et sosialt fellesskap og mulighet til å forsørge seg selv, sier generalsekretær for Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen.

Fagfolk, pasienter og pårørende Gundersen er i kontakt med forteller om pasienter som i mellomtiden utvikler søvnproblemer og får problemer med daglige gjøremål.

– De samfunnsmessige og personlige utgiftene som følger når folk ikke får riktig hjelp er store. Det blir en stor belastning for de pårørende. De kan ofte bli syke selv, fordi alle kreftene går til å bekymre seg for sine nærmeste. De er livredde for at barnet, broren eller kona deres skal ta sitt eget liv, sier Gundersen.

Samtidig understreker Gundersen at det ikke er et mål at det ikke skal finnes ventelister.

– Noen få blir bedre, og noen avslag må vi ha. Det er en grunn til at vi har ventelister, og det er at vi velger etter kriterier. Mange av dem som står i kø har kanskje bare behov for et par timer med behandling for å få hjelp til å sortere tankene sine. I stedet står de i kø i flere måneder, og blir sykere i mellomtiden, sier hun.

Hun vil også be folk i kø om å ikke gi opp kampen om å få hjelp.

– De aller fleste får hjelp. Dette er ikke en dommedagsprofeti, men en realistisk beskrivelse av at vi ikke har klart å nå målet om å forebygge godt nok, eller hjelpe de som trenger det til riktig tid, og det er en stor skuffelse, sier hun.

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

Ny ordning

I lang tid har helsemyndighetene villet gjøre det lettere for pasienter å få hjelp av en psykolog.

I dag kan fastleger henvise pasienter til psykolog hos DPS, eller til en såkalt avtalespesialist. En avtalespesialist innen psykisk helsevern, er en spesialist innen psykologi som har driftsavtale med det regionale helseforetaket. Innen psykisk helsevern er det omtrent 470 avtalespesialister i Helse Sør-Øst.

Avtalespesialistene har ikke hatt lovpålagt plikt til å vurdere henvisningene, som gjør at pasienter som blir henvist til en avtalespesialist ikke har de samme rettighetene som pasienter som blir henvist til DPS.

Hvis pasienten henvises til DPS, har pasienten blant annet rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 10 virkedager. Nå vil helsemyndighetene at alle pasienter skal vurderes av DPS, før de eventuelt får behandling av en avtalespesialist. Dette kalles «felles henvisningsmottak» og skal innføres i hele Helse Sør-Øst innen september 2023.

Ingen ekstra midler

DPS har fått ansvaret med å drifte ordningen – men prosjektet får ikke lenger egne midler til disse nye oppgavene.

– På en måte blir fastlegene, pasientene og deres representanter lurt fordi det i dette prosjektet ikke kommer noen midler i Helse Sør-Øst, sier Aanderaa.

I tillegg peker Aanderaa på at selv om helsemyndighetene rydder i køen, blir det ikke flere terapeuter til å behandle alle dem som står i kø.

– Det er fint å «rydde i køen», men køen blir ikke kortere av det. Vi mangler fortsatt nok terapeuter.

Også generalsekretær for Rådet for psykisk helse mener bemanningen må på plass først.

– Vi må ha god bemanning på plass før vi kan ta inn flere pasienter. Det nytter ikke å gjøre masse endringer, uten at vi er i stand til å forvalte de nye ordningene med tid, tillit og kompetanse, sier Gundersen.

Skulle opprinnelig ha driftsmidler

I det opprinnelige mandatet sto det at de faste utgiftene til driften må overføres i rammen til helseforetakene. Omtrent et år senere var setningen strøket. I stedet får hvert av DPS-ene tildelt 1 million kroner i tjenesteinnovasjonsmidler, fordi de har brukt ekstra tid og ressurser til avklaringer, og til å utvikle modeller og løsninger.

I risiko- og sårbarhetsanalysen påpekes det at det er høy sannsynlighet for kapasitetsutfordringer i inntaksarbeidet ved DPS-ene som følge av felles henvisningsmottak. I tillegg skiver de at det er høy sannsynlighet for kapasitetsutfordringer fordi flere nå vil få rett til helsehjelp ved DPS. I analysen står det at konsekvensene kan bli alvorlige fordi det kan bli lengre ventetider, flere avslag og flere fristbrudd.

---

Hva er fristbrudd?

  • Hvis en pasient har behov for helsehjelp, og behandlingen ikke starter opp innen den juridiske fristdatoen som er satt, regnes det som et fristbrudd.
  • Hvis det er klart at spesialisthelsetjenesten ikke kan innfri pasientens rettighet, skal de umiddelbart kontakte Helfo.
  • Ved fare for fristbrudd plikter virksomheten som har pasienten på sin venteliste å arbeide for å skaffe pasienten et annet tilbud innen fristen. Dersom dette ikke lykkes, skal virksomheten varsle Helfo som igjen kontakter pasienten og sørger for at pasientens rettighet kan oppfylles ved en privat virksomhet.
  • Det er det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion som skal sørge for at pasienter med rett til nødvendig helsehjelp får tilbud om helsehjelp innen den juridiske fristen. Institusjonen pasienten står på venteliste ved når fristbruddet oppstår blir økonomisk ansvarlig for fristbruddet.

Kilde: Helse Sør-Øst

---

Usikkerhet

Også Praktiserende spesialisters landsforening (PSL), som organiserer avtalespesialister sier de er svært bekymret for konsekvensene av den nye ordningen.

– Vi har formidlet dette i styringsgruppen. DPS-ene får en stor utfordring med å håndtere henvisninger og utnytte kapasitet hos de omtrent 40 nye psykologene og psykiaterne som nå skal tilknyttes hvert DPS. Det er viktig at det tilføres nok ressurser til å ivareta dette på en god måte. Det er også avgjørende at man får på plass gode IT-løsninger for samhandling, sier leder av foreningen, Erik Dyb Liaaen.

Han understreker også at det er usikkert hvordan det totale antallet henvisninger vil utfordre kapasiteten, fordi man ikke vet om samme pasient tidligere har blitt henvist til flere spesialister samtidig, eller etter avslag.

– Godt kjent med bekymringene

Cecilie Skule er avdelingsdirektør for psykisk helsevern og rusbehandling i Helse Sør-Øst RHF. Hun skriver i en e-post til Dagsavisen at en risiko- og sårbarhetsanalyse alltid skal vurdere risiko på ulike områder.

– Og vi er godt kjent med bekymringene, skriver hun.

– Derfor samarbeider vi også tett med det enkelte helseforetak, DPS-ene, de tillitsvalgte og avtalespesialistene om å innføre felles henvisningsmottak. Vi har allerede innført felles henvisningsmottak i Østre Agder, Kongsvinger og Gjøvik, og erfaringene er jevnt over gode. Vi bruker disse erfaringene når vi innfører felles henvisningsmottak i resten av regionen, skriver Skule.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen