Innenriks

– Vi dør før vi bør

Kuttet i antall rusforskere i FHI, vekker reaksjoner. – Vi er avhengige av solid forskning på feltet. Vi dør før vi bør, sier Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Nylig kunne Dagsavisen fortelle at antallet rusforskere i Avdeling for rusmidler og tobakk i FHI (Folkehelseinstituttet) er blitt nær halvert i løpet av sju år, og at en videre nedgang i antallet ansatte kan føre til mindre kunnskap om fagfeltet og befolkningens bruk av rusmidler.

– Alkohol og tobakk er to av de viktigste risikofaktorene for svekket helse, sykdom og for tidlig død i Norge.

– For å endre på dette, er vi helt avhengige av gode data og solid forskning på feltet, understreker Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– Vi er svært kritiske til kuttene hos FHI, samstemmer Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan.

– Instituttet har over flere år levert forskning på rusfeltet som har gitt et avgjørende grunnlag for utforming og gjennomføring av politiske tiltak, påpeker hun.

Fortsatt mange dødsfall

Både alkohol, tobakk og narkotika tar livet av mange nordmenn. De nyeste tallene viser følgende:

Det var 371 alkoholutløste dødsfall i 2021, ifølge FHI.

1.190 menn og 1.053 kvinner døde av lungekreft i 2021. Røyking er årsaken til cirka 80 prosent av all lungekreft, opplyser Kreftforeningen. Totalt dør om lag 6.000 personer årlig i Norge på grunn av røyking.

Det var 241 overdosedødsfall i 2021, ifølge FHI.

– Vi trenger mer kunnskap, ikke mindre, konstaterer Inger Lise Hansen.

– Forebygging er billigere enn reparasjon.

– Dersom en av de viktigste premissleverandørene av kunnskap innenfor forebyggingsarbeidet blir svekket ytterligere, vil det i neste rekke kunne medføre at Norges innsats på forebygging og folkehelse blir redusert. Det har vi som samfunn ikke råd til, fortsetter Hansen.

– Vi trenger mer kunnskap, ikke mindre, konstaterer Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan.

– Sykere enn vi bør være

Reduksjonen i antallet rusforskere i FHI skyldes både Solberg-regjeringens mangeårige ostehøvelkutt i bevilgningene til FHI, men også Støre-regjeringen krymping av bevilgningene til instituttet i etterkant av koronapandemien.

– Vi har forståelse for behovet for omstilling etter pandemiopptrappingen, men er opptatt av at FHIs viktige oppgave som kunnskapsleverandør for helt sentrale felt på folkehelseområdet ivaretas, sier Mina Gerhardsen.

– I dag er vi sykere enn vi bør være og vi dør før vi bør.

– Helseminister Kjerkol må forsikre seg om at kravene til omstilling ikke svekker vår evne til å få fram nødvendig kunnskap, understreker Gerhardsen.

– Regjeringen kan ikke på den ene siden hevde å ha rus og psykisk helse som satsingsområde, og på den andre siden kutte i kunnskapsgrunnlaget, sier Inger Lise Hansen.

– Vi håper derfor de reverserer kuttene, slik at Avdeling for rusmidler og tobakk slipper ytterligere nedbemanninger.

Skal gjennomgå FHI

I slutten av august i fjor, varslet regjeringen en gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen, både Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk, Direktoratet for e-helse, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og FHI.

– På bakgrunn av kartleggingen skal prosjektet vurdere om det er behov for endringer i organisering, roller og ansvar for å unngå dobbeltarbeid. Vi ønsker en hensiktsmessig og kostnadseffektiv organisering og arbeidsfordeling mellom etatene, og mellom departementet og etatene, forklarte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Det ble også påpekt at «prosjektet skal legge til grunn at endringene de foreslår kan gjennomføres innenfor en uendret samlet budsjettramme.»

Eventuelle endringer som følge av dette prosjektet, vil legges fram av regjeringen i revidert nasjonalbudsjett i mai.

– Vi forventer at denne gjennomgangen bidrar til styrking av fagmiljøer som er helt sentrale for at vi skal lykkes med bedre forebygging, sier Mina Gerhardsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen