Vi trenger en psykemelding

Isolasjon og ensomhet kan starte med den sykemeldingen som skulle gjøre deg friskere. Du er borte fra jobb eller studier en periode, og gradvis mister du kontakten med kollegaer eller studiekamerater. Det blir vanskeligere å takke ja til forespørsler fra venner, og den sosiale kontakten ebber etter hvert ut.

Du har kanskje ikke familie eller et apparat rundt som hjelper deg å opprettholde strukturen i hverdagen. Du blir sittende mye hjemme. Du føler deg ensom, isolerer deg mer og mer og helsesituasjonen forverres. Du får en opplevelse av å stå alene, og kommer inn i en ond sirkel det er vanskelig å komme ut av på egen hånd.

En betydelig andel av den voksne befolkningen er i kontakt med helsetjenesten på grunn av sin psykiske helse hvert eneste år. Bare i første kvartal i år fikk nesten 95.000 legemeldt sykefravær med diagnoser innenfor psykiske lidelser.

Av disse kan vi anslå at vel 26 prosent, 24.000 mennesker, opplever å være helt isolert basert på Nav sin sykefraværsstatistikk og en nøktern tolkning av undersøkelsen «Loneliness in psychotic disorders and its association with cognitive function and symptom profile». (Badcock JC et al. Schizophrenia Research 2015; 169(1): 268-273).

24.000 mennesker med psykiske helseproblemer som gjemmer seg bak gardinene hjemme. Tallet burde være foruroligende for alle, uansett om man er mest opptatt av menneskelige forhold eller samfunnsøkonomi.

Tidligere i høst hadde Fontenehus Norge en kampanje som rettet søkelyset mot nettopp dette. Kampanjen fikk massiv oppmerksomhet, og vi fikk mange historier og bekreftelser på at behovet for mer åpenhet og bedre hjelp er stort.

Når man sykemeldes for psykiske plager, har man gjerne behov for en pause helt i starten. For noen er til og med et slikt avbrekk tilstrekkelig. Men ved langtidssykemeldiger er det viktig å få tilbud om noe meningsfylt å gjøre, og å få være sosial i et passelig tempo og omfang.

Derfor er ikke det å ta det med ro hjemme det eneste riktige for alle.

Jo mer man sitter alene, jo dårligere innvirkning kan det ha det på helsa vår. Det blir mye tid til å være opptatt av alt som er vanskelig, og det kan forverre sykdomsbildet. Slik kan en tradisjonell sykemelding få utilsiktet negativ effekt med isolasjon, lavere selvfølelse, forverring av helsetilstand og en økt risiko for å bli værende utenfor arbeidslivet.

Vi vet fra forskning at isolasjon kan forverre symptomene relatert til psykiske helseproblemer. Vi vet også at arbeid, sosial kontakt og en meningsfull hverdag både forebygger og kan virke positivt på psykiske helseproblemer.

Det legges for lite vekt på innholdet i sykemeldingsperioden når den gis for psykiske plager. Tilgang på samtaler med fastlegen og psykolog er avgjørende, men det trengs noe mer i tillegg. Fontenehus Norge mener at veiledere i Nav, leger, psykologer og andre behandlere må få bedre verktøy til å hjelpe både psykemeldte, folk på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Jo mer man sitter alene, jo dårligere innvirkning kan det ha det på helsa vår. Det blir mye tid til å være opptatt av alt som er vanskelig.

Så hvor begynner vi hvis folk er for syke til å stå i ordinært arbeid, men blir enda sykere av å stå utenfor? Hvis tapet av arbeidsplassen medfører tap av en rekke verdifulle komponenter i et godt liv, bør vi ikke da fokusere på å tilby en god erstatning? Vi tror det.

Vi mener at fastlegene må få et behandlingsverktøy i tillegg til de vi har i dag, for folk trenger fellesskap som gir tilhørighet og noe meningsfullt å drive med. Vi trenger arenaer som tilbyr meningsfylt innhold i hverdagen, sosial kontakt og håp for fremtiden.

Disse arenaene finnes, vi må bare bli flinkere på å ta dem i bruk. De 22 fontenehusene i Norge er frivillige arbeidsfellesskap for mennesker med psykiske helseproblemer, og er bare ett eksempel. Frivillighetssentralene, Pitstop, Fretex, Røde Kors, Mental Helse Ungdom, krisetelefonene, pårørendetjenestene og Kirkens Bymisjon er andre.

Mange velfungerende tilbud finnes allerede, og kan med hell videreutvikles og oppskaleres.

Ingen skal måtte være psyk alene.

Når regjeringen nå former opptrappingsplanen for psykisk helse ber vi dem se til frivilligheten, som i alle år har bidratt til å tette hull i de offentlige velferdstjenestene.

Hvordan kan vi best mulig ta i bruk de mulighetene som finnes, og styrke helhetsopplevelsen av velferdstjenestene for den enkelte? Det er på tide å ruste opp og systematisere lavterskeltilbudene slik at vi får utnyttet deres fulle kraft.

Én ting er å redusere ventetiden for behandling, men vi mener det er klokt å gjøre noe med innholdet og kvaliteten på ventetiden også.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen