Sykehus i økonomisk krise ansatte ny direktør. Prislapp: 1,8 millioner

Helgelands Blad kunne denne uken melde at Helgelandssykehusets nye direktør, Lena E. Nielsen, får en årslønn på 1,775 millioner kroner fra sykehuset.

I tillegg får hun dekket leilighet ved arbeidssted Sandnessjøen, og dekket pendlerreisen mellom arbeidssted og Alta, som er hjemstedet.

Til sammenligning har statsminister Jonas Gahr Støre en lønn på 1,869 millioner kroner, ifølge Stortingets egne nettsider. Øvrige regjeringsmedlemmer, som Nilsens øverste leder, helseminister Ingvild Kjerkol, har en lønn på 1,519 millioner kroner.

En sykepleier med ti års ansiennitet tjener 538.000 kroner, ifølge Norsk Sykepleierforbund.

Dette skjer samtidig som Helgelandssykehuset gikk mot et underskudd på 180 millioner kroner i 2022. Helse Nord, som er det regionale foretaket over Helgelandssykehuset, gikk mot et samlet underskudd på rundt 850 millioner kroner i 2022, og har selv uttalt at de er i økonomisk krise.

Dagsavisen har lagt fram saken for Helgelandssykehuset, men de har enda ikke latt høre fra seg. Vi har også bedt om en kommentar fra Lena Nielsen, som henviser til styreleder.

250.000 i reisekostnader

Avisen referer til et intervju med rådgiver i Helgelandssykehuset, Remi Andreas Nilsskog, der det kommer fram at Nilsen selv legger en plan over hvor mange flyreiser mellom Alta og Sandnessjøen hun tenker, og at det ikke er gjort noe anslag på årlige reiseutgifter til dette formål.

Avisen selv tar utgangspunkt i Nilsens uttalte plan om ti dager ved arbeidssted, og fem dager hjemmekontor i Alta. Ved å sjekke priser på SAS sine ruter, ender det opp på en månedlig kostnad på 20.000 kroner.

Det vil si 250.000 kroner i året.

[ Når minuttene teller - fødselshistorier fra Helgeland ]

– Fører til svingdørsproblematikk

Kommentator i iTromsø, Egon Holstad, har fulgt helsepolitikken i Nord-Norge tett de siste årene, og reagerer på nyheten.

– Man kunne fått mange sykepleiere til 1,8 millioner, sier han, men mener at det ikke er lønninger til administrasjon og ledelse i norsk helsevesen i seg selv som velter systemet.

– Det er når man både nekter å gå ned i lønninger, og ikke vil stramme inn i administrasjon, og samtidig si at man ikke har råd til å gi et helsevesen som er dimensjonert etter behovene. Da ser det jævlig rart ut, sier han.

− Det er bare et par måneder siden styreleder i Helse Nord, Renate Larsen, foreslo å ansette flere toppledere i tiden fremover for å få den økonomiske situasjonen under kontroll. Det er som å tro at det et fotballag i motgang først og fremst trenger er flere trenere og flere ansatte i klubbhuset, forklarer han.

Han viser til et eksempel i hans eget hjemfylke, der det ble vedtatt å bygge et nytt psykiatrisk sykehus som skal dekke hele Troms og Finnmark. Sykehuset var estimert til å koste 2,7 milliarder da det ble vedtatt, men har senere blitt nedskalert på grunn av dårlige økonomiske tider i Helse Nord.

– Det betyr i praksis at man sitter i 2023, og er politisk enig om at man skal bygge et nytt sykehus, som ved åpningsdagen er underdimensjonert for behovet i de to nordligste fylkene, sier han.

– Det fører til svingdørsproblematikk, at folk blir skrevet ut for tidlig, blir sendt hjem til kommunene, der det ikke er nok sykepleiere eller psykiatere og der apparatet som kreves er helt fraværende. Da blir de ikke fulgt opp godt nok, og sendes tilbake. Dét er dyrt, det, sier han.

[ Tidligere statssekretær fra Ap: − Tiden er inne for å skifte helseminister ]

Kritiserer pengebruken

Holstad sier det hele er en forlenging av New Public Management-tankegangen.

– Der man driver og teller alt, der man på den ene siden skal spare penger på å ikke ha blåbærsyltetøy på sykehus, mens man i neste omgang ønsker å bruke mer penger på administrasjon. Når man da i tillegg bruker et språk, som sier det er for dårlig inntjening hos sykehusene, så lurer jeg på hvilken hule det er de har bodd i de siste årene, sier han.

– Helsevesenet skal hjelpe folk når de er syk, ikke gå med overskudd. Det er en helt skrudd idé og et pervertert språk. Man trenger å dra ut kontakten og restarte hele systemet, sier han, og kritiserer prioriteringene av penger i landet.

– Med en gang man trekker inn andre budsjetter får man beskjed om at man sammenligner epler og pærer. Men her har man fra statlig hold valgt å «børne» gjennom en fullstendig unødvendig skipstunnel til tre milliarder, og ser samtidig helseforetak gå med underskudd. Da styrer man ut mot en villet utvikling der skipsbru er viktig, og helseforetak er mindre viktig. Det er feil, og rammer pasienten til slutt, sier han, og sikter til skipstunnelen ved Stad som har byggestart i 2024.

– Foretaksmodellen fungerer ikke. Når noe ikke fungerer, bytter man ut eller reparerer. Å fylle på med mer administrasjon er ikke rett medisin, for å bruke et bilde som kanskje gir mening selv også i de øverste korridorene.

[ Legespesialist ut mot Kjerkol etter sykehustalen: – Jeg blir forbannet ]

[ Anniken Krogh om fødetilbudet etter styrevedtak: – Kampen er ikke over ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen