Innenriks

– Vi undervurderer omfanget av alvorlige skader i trafikken

Ingen vet sikkert hvor mange som blir hardt skadd eller uføretrygdet på grunn av trafikkulykker. Det gjør arbeidet med nullvisjonen vanskeligere.

– Vi undervurderer omfanget av alvorlige skader i trafikken. Dette kan bety at vi ikke prioriterer tilstrekkelig med ressurser for å møte utfordringen vi faktisk står overfor, sier avdelingsdirektør for trafikksikkerhet Guro Ranes i Statens vegvesen.

Flere hardt skadde

15. februar var det 20 år siden nullvisjonen om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd, ble vedtatt i Norge. Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) gledet seg da over «historiske tall i 2020» med under 100 drepte på norske veier for første gang «i moderne tid».

Likevel konstaterer Ranes at utviklingen gikk feil vei i fjor, når de hardt skadde i trafikken blir inkludert.

– I 2019 viser offisiell statistikk at det var 673 drepte og hardt skadde. Foreløpige tall fra SSB viser om lag 700 drepte og hardt skadde i 2020, påpeker hun.

Denne økningen er likevel ikke i nærheten av sannheten om hvor farlig det er å ferdes på norske veier. For mange av de alvorlige personskadene blir ikke fanget opp av den offisielle statistikken. Samtidig har Nav sluttet å registrere spesifikt hvor mange som blir uføretrygdet i etterkant av trafikkulykker.

Stor underrapportering

I en rapport fra 2019, utarbeidet for Trygg Trafikk, blir det konkludert med at politiet innrapporterer bare 37 prosent av de alvorlige skadene i forbindelse med trafikkulykker. Ikke minst er det skader helsevesenet behandler i etterkant av sykkelulykker, som ikke blir fanget opp av politiet.

– Vi mangler et system for å telle opp alle dem som blir hardt skadd i trafikken. Det sanne bildet er at det årlig er om lag 1.700 som blir hardt skadd, 4-500 som blir uføretrygdet og cirka 100 som dør.

Det sier mannen bak rapporten, Johan Lund, en landets fremste eksperter på skadestatistikk.

Han nevner amputasjoner, ryggmargsbrudd og alvorlige indre skader som eksempler på trafikkskader som kan utløse uføretrygd. Lund forteller også at det kan ta mange år fra man blir skadd i en trafikkulykke til uføretrygd blir innvilget.

Stanset registrering

Om lag sju av ti som har fått innvilget uføretrygd etter trafikkulykker, er 100 prosent uføre, får Dagsavisen opplyst fra Nav.

Per desember 2010 var det 4.235 personer som var uføretrygdet på grunn av funksjonsnedsettelser etter trafikkulykker, 488 flere enn året før.

Nyere tall finnes ikke. Nav sluttet å registrere dette i 2011.

– Det er over 30.000 nye uføresaker som kodes årlig. Koding av ulykker var både ekstra tidkrevende og ikke bestandig enkelt å finne i legeerklæringen. Det ble derfor besluttet å stoppe kodingen av dette, får Dagsavisen opplyst i en e-post fra Nav.

Nav påpeker ellers at de fortsatt har tall for hvor mange som blir uføretrygdet på grunn av skader. De inngår i oversikter som også omfatter forgiftninger og vold.

Per desember 2010 var 14.238 personer uføretrygdet som følge av skader, forgiftninger og vold. Per juni 2016 omfattet denne gruppen uføretrygdede 16.551 personer.

Flere års etterslep

Hvor mange som er uføretrygdet i dag på grunn av skader, forgiftninger og vold, vet ikke Nav.

– Kodingen av uførediagnoser skjer manuelt, og det er flere års etterslep på kodingen. Uførediagnoser per juni 2016 er siste publiserte statistikk, får Dagsavisen opplyst.

– Innebærer dette etterslepet noen problemer?

– Etterslepet innebærer ingen problemer annet enn at vi ikke har oppdatert statistikk på diagnoser for nye uføretrygdede. Det vurderes ulike alternativer for å se om det er mulig å hente inn etterslepet, svarer Nav.

Johan Lund synes det er leit at Nav har sluttet å føre statistikk over antallet uføretrygdede som følge av trafikkulykker. Han skulle svært gjerne sett at Nav begynner å registrere dette igjen.

Nå har han selv søkt Nav om å få mulighet til å telle opp, for å få nøyaktige tall på bordet.

– Mister litt av kraften

– De som er blitt uføre etter trafikkulykker har vært i svært alvorlige ulykker. Det å få tall for hvor mange som blir uføretrygdet, vil øke oppmerksomheten om betydningen av forebygging, sier Lund.

– Trafikksikkerhetsarbeidet mister litt av kraften når antallet uføre ikke telles opp, tilføyer han.

Guro Ranes i Statens vegvesen synes Johan Lunds anslag om at 4-500 personer årlig blir uføretrygdet etter trafikkulykker, er «skremmende».

– Det betyr at skaden påvirker deres evne til å arbeide og livskvalitet. Det understreker viktigheten av å fortsatt prioritere innsats for å redusere antall alvorlige skader i trafikken, sier Ranes.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mål om 350 i 2030

– Nullvisjonen tilsier 350 drepte og hardt skadde i 2030. Hva tenker du om muligheten til å nå dette målet, med tanke på økningen i antallet hardt skadde i fjor?

– Målet i Nasjonal transportplan om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i trafikken er et ambisiøst mål, men mulig å nå. Det vil kreve fortsatt prioritering av målrettede og kunnskapsbasert tiltak fra mange aktører, svarer Ranes.

– Når Statens vegvesen er klar over at det er stor underrapportering av hardt skadde, hvorfor mener du det da en risiko for at dere undervurderer omfanget av disse skadene og ikke prioriterer tilstrekkelig med ressurser for å møte denne utfordringen?

– Dette er en problemstilling som har vært kjent over tid, men den blir mer relevant når antallet drepte og hardt skadde i den offisielle statistikken begynner å komme ned på et relativ lavt nivå. Det kan være lett å tenke at det «går bra» dersom vi ikke samtidig forholder oss til tallene fra helsevesenet.

Bedre resultater

– Vi vet at for eksempel sykkelulykker med bare én person involvert er betydelig underrapportert. Det kan bety at vi ikke prioriterer tiltak for å redusere denne trafikantgruppen eller ulykkestypen så mye som vi burde. Det kan også hende vi ville fått bedre resultater og mer igjen for pengene dersom vi hadde investert i andre tiltak på andre steder enn det vi gjør i dag, fortsetter Ranes.

– Alle trafikkulykker med dødelig utfall granskes av en nasjonal ulykkesanalysegruppe. Gir ikke det den informasjonen dere trenger?

– Vi har god kunnskap om dødsulykker. Statistikkgrunnlaget er bortimot komplett og gjennom dybdestudiene får vi informasjon om hva som forårsaker ulykkene og hvorfor de får et så alvorlig utfall. Dette utgjør imidlertid bare en liten andel sammenlignet med hardt skadde. Det er ikke gitt at hendelsesforløp og årsakssammenhenger er de samme for dødsulykker som for ulykker med hardt skadde. Det er derfor det er så viktig å få mer kunnskap om alle de alvorligste ulykkene i trafikken, svarer Ranes.

Saken fortsetter under videoen.

Mangler informasjon

– På hvilke måter bør man sørge for å få mer kunnskap om dette?

– Det er tatt initiativ til et fyrtårnprosjekt der flere sentrale sykehus og større legevakter i hele landet skal registrere mer og bedre data på de skadde som blir behandlet. Dette vil være til stor hjelp for å få mer og ikke minst mer detaljert informasjon om de alvorligste skadene i trafikken. Jeg håper prosjektet kan starte opp i 2022.

– Hva slags informasjon er det dere ønsker?

– I tillegg til bedre oversikt over omfanget av alle trafikkskader er det informasjon om blant annet tidspunkt, sted, trafikantkategori/kjøretøytype, skademekanisme og alvorlighetsgrad samt alder og kjønn.

– Er det å ferdes i trafikken i Norge forbundet med høyere risiko enn det man kan få inntrykk av?

– Det har over tid vært en svært positiv utvikling i antall drepte i trafikken. Det er naturlig at dette får mest oppmerksomhet, men det kan definitivt ta fokus bort fra den store utfordringen som ligger i at mellom 1.500 og 2.000 mennesker blir alvorlig skadd i trafikken hvert år. Dette berører enkeltmennesker og familier og kan føre til varige skader og tapt arbeidsevne og livskvalitet. Arbeidet mot nullvisjonen er på ingen måte ferdig.

Tiltak som virker

– Hva mener du er de viktigste tiltakene for å oppnå ambisjonen om bare 350 drepte og hardt skadde i 2030?

– Bakgrunnen for at Norge er et av landene i Europa det er sikrest å være trafikant i, er at mange aktører har jobbet kunnskapsbasert og målrettet over lang tid. Noe av det viktigste vi kan gjøre er derfor å videreføre og utvikle dette arbeidet, svarer Ranes.

– Lavere fart er den største enkeltfaktoren som har bidratt til færre drepte og hardt skadde i trafikken, og videreføring av tiltak innenfor dette område blir derfor fortsatt viktig.

Ranes nevner i den forbindelse fartskontroller, automatisk trafikkontroll/fotobokser, kampanjer og opplæring.

Også fortsatt høy bruk av bilbelte, økt bruk av sykkelhjelm og mindre ruskjøring «vil dra i riktig retning», mener Ranes.

Vedlikehold og utbedringer av veinettet og sikrere biler vil også kunne bidra positivt.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!