Innenriks

Ap-veteran Marit Nybakk sentral i arbeidet for utvidet bruk av alkolås

Både her til lands og i EU jobbes det målrettet for å utvide bruken av alkolås. Aps Marit Nybakk er blant dem som ønsker at promillekjørere skal få fortsette bilkjøringen med alkolås i bilen.

– Jeg mener at all bruk av alkolås kan bidra til å redusere ulykker og dødsfall i trafikken, en målsetting som er nedfelt i nullvisjonen som også Stortinget har sluttet seg til. Det viktigste er å hindre promillekjøring, som i seg selv er straffbart, sier Nybakk.

– Bruk av alkolås som alternativ til tap av selve førerretten, kan bidra til at en promillekjører kan fortsette med jobb, familieliv og rehabiliteringen som forhåpentligvis kan sikre at promillekjøringen ikke gjentar seg.

Ledet Nordisk råd i 2012

Da Marit Nybakk forlot Stortinget i 2017, var det etter 31 år og 192 dager. Ingen andre kvinner har sittet så lenge på Stortinget. Hun nøyde seg ikke med å være stortingspolitiker. I 2012 ble hun også valgt til president i Nordisk råd.

– Samme rådsmøte vedtok en resolusjon om velferd og helse, som munnet ut i en del forslag overfor de nordiske landene, forteller Nybakk.

– Ett av dem var dette: «Å innføre alkolås for yrkessjåfører i de nordiske land, Færøyene, Grønland og Åland, samt for personer som er dømt for promillekjøring, og utrede en innføring av alkolås i alle typer kjøretøyer som et alkoholpolitisk tiltak».

Nybakk forteller at dette er bakgrunnen for hennes fortsatte engasjement for mer bruk av alkolås, også som et alternativ til tap av førerett.

Marit Nybakk, her fotografert da hun var president i Nordisk Råd.

Hvert fjerde dødsfall

Lenge før resolusjonen i Nordisk råd, var mer bruk av alkolås et hett tema, både innen- og utenlands.

– De siste 30 årene har det pågått en utvikling i bruken av alkolås i Canada, USA og etter hvert også i EU. Norge har siden 2005 vært representert i arbeidet som pågår i EU for bruk av alkolås, opplyser Nybakk.

Norges Alkolåskomité ble opprettet i 2011. De har mandat til å delta i arbeidet med krav, spesifikasjoner og retningslinjer for alkolås som foregår i den europeiske alkolåskomiteen, som har en samarbeidsavtale med EU-kommisjonen.

Bakteppet for denne innsatsen er dyster.

– Bilkjøring under påvirkning av alkohol er en av de viktigste årsakene til trafikkdødsfall. Innen EU/EØS viser undersøkelser at en fjerdedel av alle som dør i trafikken, dør i ulykker der alkohol er involvert, forteller Nybakk.

«Kokte bort i kålen»

Norges Alkolåskomité fikk under opprettelsen representanter fra flere yrkessjåførforbund. Komiteen har hele tiden blitt ledet av Bjarne Eikefjord som også er leder i organisasjonen Frihet Fra Trafikkrus.

Han kan fortelle om både oppturer og nedturer i komiteens arbeid.

Som Dagsavisen nylig skrev, fikk et forslag om alkolås som alternativ til tap av retten til å kjøre bil etter promillekjøring, stor oppslutning under en høring tilbake i 2010. Like fullt ble det gjort endringer i forslaget, og da det ble sendt ut på høring våren 2013, ble det møtt med sterk kritikk. Det endte med at saken «kokte bort i kålen», for å bruke Eikefjords formulering, og halvannet år senere ble forslaget lagt i en skuff.

I fjor høst børstet Eikefjord støvet av forslaget fra 2010 og sendte det til Samferdselsdepartementet i håp om et pilotprosjekt med alkolås etter promillekjøring i 2021. Men i mars varslet justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) at regjeringen prioriterte andre oppgaver innen trafikksikkerhet.

Ny EU-strategi

Internasjonalt har Eikefjord og Alkolåskomiteen hatt mer medgang.

– Norges Alkolåskomité har bidratt i arbeidet med å utarbeide standarder og til å utbre alkolås som et trafikksikkerhetsverktøy i Europa, også inn mot EU-kommisjonen, forteller Nybakk.

– Komiteen fikk i 2020 plass i en ekspertgruppe som skal utrede utvidet bruk av alkolås innen EU/EØS. En stor del av arbeidet som er gjort, inngår som grunnlag for nye typegodkjenningsforordninger i EU. Dette er forordninger som etter hvert også vil bli gjort gjeldende for Norge gjennom EØS-avtalen.

I desember i fjor presenterte EU-kommisjonen sin nye mobilitetsstrategi. Her heter det at EU skal «vurdere nye retningslinjer for maksimalt tillatt alkoholinnhold i blodet for førere av motoriserte kjøretøyer og for bruk av alkohollås.»

EU forbereder også detaljerte bestemmelser for ettermontering av alkolås overfor bilprodusenter.

Eksperter til Oslo

I september, hvis koronaen tillater det, vil bruk av alkolås bli et enda mer aktuelt tema også i Norge. Da skal nemlig det 17. internasjonale alkolåssymposiet avholdes på Holmenkollen Park Hotel i Oslo. Marit Nybakk er leder av arrangementskomiteen på invitasjon fra Norges Alkolåskomité.

– Symposiet er et globalt forum og møtested for eksperter, politikere, organisasjoner, virksomheter og andre, for å diskutere forskning, utvikling, prosjekter og gjennomføring av konkrete tiltak for å redusere rusrelaterte trafikkdødsfall gjennom bruk av alkolås, forteller Nybakk.

Det er ventet om lag 180 deltakere til symposiet, som tidligere er blitt arrangert i blant annet Canada, USA, Frankrike, Finland, Australia, Belgia og Sverige.

– Jeg synes dette er et viktig og spennende prosjekt, og en god oppfølging av Nordisk Råds resolusjonen fra 2012, sier Nybakk.

– Effektivt virkemiddel

Tidligere alkolåssymposier har ifølge henne bidratt til utviklingen av trafikksikkerhetsprogrammer som skal forebygge og stanse alkoholbruk i trafikken.

– Forskning viser at alkolås er et effektivt virkemiddel for å hindre alkoholpåvirket kjøring og bidra til rehabilitering av ruskjørere, påpeker Nybakk.

– Alkolås kan enten brukes forebyggende ved å innføre brukskrav i spesielle kjøretøygrupper, noe for eksempel Norge har gjort, ved krav om alkolås i busser og minibusser. Dermed vet passasjerene at deres sjåfører ikke kan kjøre påvirket, og det bidrar til å sikre kvalitet i transporten.

– Den andre måten å bruke alkolås på, er at folk som blir tatt for promillekjøring må gjennomgå spesielle rehabiliteringstiltak, og deretter får et førerkort som for kortere eller lengre tid kun gjelder kjøretøyer med alkolås. Dette er utbredt i Canada, USA, Sverige, Finland, Frankrike, Spania, Østerrike, Slovenia og flere av de baltiske landene, for å nevne noen, opplyser Nybakk.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!

Mer fra Dagsavisen