Innenriks

Tusenvis av dyr dør på veiene hvert år

Nesten 64.000 større dyr er påkjørt på norske veier bare de siste fem årene. For nær 41.000 av dem har det fått dødelig utfall, ifølge Hjorteviltregisteret. Det stanser likevel ikke videre veibygging.

Blodet som daglig renner over asfalten kommer fra rådyr, elg, hjort, grevling, rev og oter. En sjelden gang iblant ligger også restene av villrein, havørn, kongeørn og villsvin i enden av bremsesporene.

Det går fram av kommunenes innrapportering til Hjorteviltregisteret, som driftes av Naturdata på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Verst går det utover rådyrene. I gjennomsnitt har drøyt 8.000 av dem blitt del av statistikken «påkjørsler av motorkjøretøy» hvert år siden 2016. Sju av ti påkjørte rådyr har også plass i oversiktene over «viltpåkjørsler med dødelig utfall».

Store mørketall

Hjorteviltregisteret viser likevel ikke hvor farlig bilene totalt sett er for Norges dyreliv. Selv om det finnes om lag 300 forskjellige pattedyr og fugler i Norge, omfatter ikke registeret flere arter enn de ti nevnte.

SSB har i tillegg tall for hvor mange rovdyr som blir drept i trafikken. Den nyeste oversikten deres viser at to ulver, tre jerv og seks gauper ble drept av motorkjøretøy i løpet av forrige jaktsesong. Mer er ikke å hente hos SSB, får Dagsavisen opplyst.

– Det finnes ikke noen samlet statistikk for påkjørte fugler og mindre dyr, bekrefter Siri Guldseth som jobber med natur- og miljøspørsmål i Statens vegvesens utbyggingsdivisjon.

– Hvorfor ikke?

– Når det gjelder påkjørsler av mindre dyr er det vanskelig å føre statistikk for disse, da de oftest ikke medfører materielle skader, og bilistene dessverre ofte bare kjører videre fordi dyrene som regel omkommer umiddelbart, svarer Guldseth.

Rådyr er mest utsatt for påkjørsler, går det fram av tall fra Hjorteviltregisteret.

Kjører bare videre

Kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo i forsikringsselskapet Gjensidige, kan bekrefte at mange bilister ikke lar seg stanse av en dyrepåkjørsel.

– I en undersøkelse Ipsos har gjort for Gjensidige, svarte 22 prosent av dem som har kjørt på dyr, at de av ulike årsaker bare kjørte videre uten å se etter hvordan det gikk med dyret, forteller Eklo.

Det burde de ikke ha gjort.

– Du har faktisk plikt til å melde fra til politiet eller viltnemnda hvis du kjører på dyr, påpeker Eklo.

– Skadde dyr vil ofte prøve å gjemme seg og er vanskelige å finne. Dermed kan de bli liggende i dagevis og lide en smertefull død. Å etterlate skadde dyr er straffbart.

Hadde alle gjort som de skal, kunne det blitt mye travlere dager for både politiet og viltnemndene.

– Tre av ti bilister har opplevd å kjøre på dyr. I 80 prosent av tilfellene var det vilt de kolliderte med, og i 20 prosent av tilfellene var det husdyr, fortsetter Eklo.

Mer utsatt enn andre

Per 1. mars i år var det 3.540.482 innehavere av norsk førerkort, ifølge Statens vegvesen. Samtidig omfatter den norske bilparken omtrent like mange kjøretøy, ifølge SSB. Det reelle antallet dyrepåkjørsler kan dermed potensielt sett være enormt.

– De fleste mindre dyr som blir drept av kjøretøy blir ikke rapportert, men volumet er nok ganske stort. Tilsvarende også for fugler, er tilbakemeldingen Dagsavisen får fra Miljødirektoratet om dette.

Naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening, konstaterer at miljøforvaltningen ikke har prioritert å lage estimater for denne formen for fugledød.

– Det er selvsagt ønskelig med en oversikt over fugler som blir drept som følge av kollisjoner, sier han.

Med utgangspunkt også i egne erfaringer, frykter Eggen at dødstallene er høye.

– Noen arter er mer utsatte enn andre, for eksempel fugler som jakter og hekker nær veier. Fiskemåkeunger og hekkende tjeld er blant de utsatte artene, nevner han.

315 milliarder til nye riksveier

I forslaget til Nasjonal transportplan 2022-2033 skriver regjeringen gjentatte ganger om nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken. Søker du på ordet «viltpåkjørsler» får du derimot ingen treff.

Samtidig går det fram av forslaget at det skal brukes enorme beløp på videre veibygging i årene som kommer. I pressemeldingen som regjeringen sendte ut om dette, kan vi blant annet lese følgende:

«Det er lagt til grunn om lag 315 milliarder kroner til investeringer på riksveier. Til drift og vedlikehold er det lagt til grunn nærmere 100 milliarder kroner.»

Dagsavisen har spurt Samferdselsdepartementet om noe og i så fall hvor mye av disse pengene, som skal bruke til å forhindre viltpåkjørsler.

Vi har også spurt om det er beregnet hvor mange flere påkjørsler de nye veiene som skal bygges, kan føre til.

Og så har vi spurt hvordan politisk ledelse ser på at så mange dyr blir drept av motorkjøretøy.

Vi har ikke fått konkrete svar på noen av disse spørsmålene.

Reven lever også farlig når den krysser veiene.

Tiltak med liten effekt

Det pågående blodbadet på norske veier skjer selv om Statens vegvesen har gjennomført mange tiltak for å unngå at dyr blir påkjørt og drept.

«Blant kjente tiltak er viltgjerder, viltoverganger, viltsluser, skilting, rister og ferister i vegbanen, siktrydding, skremsler og trafikk-grep som nedsatt hastighet i utsatte områder og tidsperioder og omkjøringer som for eksempel som følge av villrein-tråkk. Det arbeides også med informasjonstiltak og føreropplæringen», heter det i en pressemelding fra Statens vegvesen i 2019.

– Det mest klassiske tiltaket er å sette opp fareskilt for vilt, elgskilt, supplerer Siri Guldseth.

Men disse skiltene har liten effekt, erkjenner hun.

– Det er så mange av dem langs det norske veinettet at bilistene sjelden legger særlig merke til dem, sier Guldseth.

Heller ikke tiltak som er ment å skremme dyrene i stedet for bilistene, har vist seg effektive. Ulveurin og skremmende lyder er eksempler på det.

– Dyrene venner seg fort til slike tiltak når de oppdager at de ikke er farlige, forteller Guldseth.

Veier uten viltgjerder

– Jeg vil tro at jo høyere hastigheten på vegen er, jo mer alvorlige konsekvenser vil en påkjørsel kunne få. Er det tatt høyde for det når det vurderes hvilke tiltak som eventuelt skal iverksettes?

– Det stemmer. På veier med årsdøgnstrafikk (gjennomsnittlig daglig trafikkmengde, journ. anmrk) på over 10.000 biler, bør det ikke bygges vei uten viltgjerder der det er fare for at det kommer vilt ut på veien.

– Det finnes dog motorveier med fartsgrense 110 kilometer i timen og stor trafikk som ikke har viltgjerder. Dette er gjerne eldre veier som ble bygd før man begynte å ta hensyn til vilt og påkjørselsfare, utdyper hun.

På bakgrunn av dette har Dagsavisen også stilt Samferdselsdepartementet følgende spørsmål:

Vil det bli bygd viltgjerder på alle nye veier hvor man regner med årsdøgnstrafikk over 10.000?

Vil det bli bygd viltgjerder på alle nye veier med fartsgrense 110 kilometer i timen?

Vil det bli bygd viltgjerder på eksisterende veier med fartsgrense på 110 kilometer i timen hvor dette fortsatt mangler?

Kollisjoner mellom dyr og bil kan også ende ille for bilistene.

Dette svarer samferdselsministeren

Dette er svaret vi har fått i en e-post fra samferdselsminister Knut Arild Hareides statssekretær og partifelle Ingelin Noresjø (KrF), på alle våre spørsmål:

«Etter dagens krav skal Statens vegvesen og Nye Veier ta hensyn til steder hvor viltkryssinger utgjør et trafikksikkerhetsproblem. De bør bygge viltgjerder og tilrettelagte kryssingspunkter langs motorveier der det kjører mer enn 10.000 biler i døgnet.

I ny Nasjonal transportplan er det ikke fordelt hva de ulike midlene skal gå til, utover en fordeling til de store investeringsprosjektene på riksveiene. Nå må det følges opp i de årlige statsbudsjettene. I tillegg skal Statens vegvesen legge en langtidsprogram med en prioritering av mindre investerings- og fornyingstiltak på riksveiene.

Trygge veier vil være et viktig element som må legges til grunn for utarbeidelsen av dette programmet. Det vil også bety tiltak som reduserer viltpåkjørsler.»

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

---

Så mange dyr dør

Her er oversikten som viser hvor mange viltpåkjørsler med dødelig utfall som er innrapportert til Hjorteviltregisteret i perioden 2016-2020:

  • Rådyr: 28.261.
  • Elg: 5.314.
  • Hjort: 4.743.
  • Grevling: 1.347.
  • Rev: 592.
  • Oter: 496.
  • Villsvin: 19.
  • Havørn: 10.
  • Villrein: 9.
  • Kongeørn: 5.

Hjorteviltregisteret har også en kategori som heter «hjortevilt ikke artsbestemt». Den omfatter 21 dyr i femårsperioden.

Det er også innrapportert over 20.000 påkjørsler som ikke fikk dødelig utfall.

Ifølge Naturdata registrerer «de aller fleste kommunene» såkalt fallvilt i Hjorteviltregisteret.

Naturdata påpeker ellers at tallene for i fjor kan være ufullstendige fordi «det fortsatt kan komme inn registreringer for 2020».

---

Mer fra Dagsavisen