Skjønn avgjør om førerkortet ryker

Samtidig er det ikke gitt at legene som avgjør om førerkortet skal inndras eller ikke, alltid fatter riktig beslutning.

– Det blir en skjønnsmessig vurdering basert på all den informasjonen man har om pasienten, sier Anne Brækhus.

Hun er forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og jobber også ved geriatrisk avdeling og nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

– Hvor ofte tror du fastlegene fatter feil beslutning om førerkort?

– Det er absolutt ingen grunn til å tro at de gjør en dårlig jobb, men ofte har fastlegene kort tid på seg og mange av dem synes dette er vanskelig. Og det har de jo helt rett i. Det er ofte en vanskelig avgjørelse, og det kan være en ubehagelig dobbeltrolle å være pasientens advokat og dommer samtidig, svarer Brækhus.

[ Meldeplikt kostet 7.050 førerkortet ]

Kritisk til testene

9. februar vedtok Stortinget at kravet om obligatorisk helseattest for dem som vil fortsette å kjøre bil etter fylte 80 år, skal fjernes. Så langt er det helt i det blå når regjeringen får sørget for at dette skjer. Som Dagsavisen har skrevet, vil samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) utrede hva slags konsekvenser endringen vil kunne få, ikke minst for trafikksikkerheten.

For mange av dem som allerede har mistet førerkortet fordi de ikke har fått en helseattest av fastlegen sin, har de kognitive testene som kan være del av vurderingen, blitt utslagsgivende.

Paul Frøyen fra Bremanger, som Dagsavisen tidligere har fortalt om, mener de kognitive testene er ubrukelige når det skal avgjøres om noen er i stand til å kjøre bil eller ikke. Også flere andre er kritiske til disse testene.

– Testen krever blant annet at en skal formulere setninger og lage linjer mellom bokstaver og tall. Personer med dysleksi og dyskalkuli gir opp på dette, forteller Rolf Rønning, professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet.

[ Frykter flere demente sjåfører ]

Anbefaler kjøretur

– Vi har personer som har arbeidet med biler og anleggsmaskiner prikkfritt hele sitt liv, som stryker på testen, mens akademikere som kan være håpløse sjåfører, går glatt igjennom, fortsetter Rønning.

– Jeg kjenner også lærere som sier at flere av deres ungdomsskoleelever ville strøket på testen, tilføyer han.

– Hvordan bør testene i stedet være?

– Testene er kunstige situasjoner. Vi anbefaler at der hvor en normal helsesjekk gir et varsko, bør en ta en kjøretur med bilsakkyndige i de omgivelsene en vanligvis kjører.

– Hva er bakgrunnen for ditt engasjement i denne saken?

– Jeg skrev en kronikk om hvordan hjelpeapparatet ydmyker brukerne, og ble kontaktet av Sverre Gran som hadde arbeidet med førerkortsaken i flere år og vært trøstetelefon for mange. Da jeg satte meg inn i saken, så jeg hvor alvorlig denne saken var for mange, og også distriktspolitisk.

[ Én million hytteturer med bil ]

Mangler kunnskap

Hvor mange som har måttet ta disse testene, og i hvor stor grad de har bestått dem, vet ikke Helsedirektoratet.

– Det finnes ikke statistikk over hvor mange som årlig har gjennomført kognitive tester, opplyser avdelingsdirektør Helga Katharina Haug.

– Ifølge førerkortforskriften skal legen vurdere kognitiv funksjon på samme måte som syn, førlighet, bruk av legemidler og andre forhold som kan påvirke kjøreevnen. Ved mistanke om kognitiv svikt skal anerkjente kognitive tester benyttes som en del av undersøkelsen for å vurdere om det kan gis helseattest, fortsetter Haug.

– Testen TMT-NR3 anbefales først. Hvis resultatet av TMT-NR3 indikerer kognitiv svikt eller det er tvil om søker fyller helsekravene, anbefales i tillegg MMSE og klokketest.

– Hvor treffsikre er disse testene?

– Ingen tester er 100 prosent treffsikre. Det må gjøres en samlet vurdering basert på legens kjennskap til pasienten og andre opplysninger, svarer Haug.

[ SV-topp: Bygging av nye motorveier går på autopilot ]

Endres ikke

– Førerkortveilederen er tydelig på at legen skal vurdere søkers kognitive funksjon ut fra kjent sykehistorie og undersøkelsessituasjonen, eventuelt supplert med opplysninger fra pårørende, fortsetter Haug.

– Ved mistanke om kognitiv svekkelse skal gjennomprøvde tester benyttes. Dersom det er behov for videre utredning, skal søker henvises til relevant spesialist for nærmere vurdering av kognitive funksjoner. Ved tvil om helsekravene til førerkort er oppfylt, kan det gjennomføres kjørevurdering.

– Er det noen planer om endringer vedrørende disse testene?

– Ikke per i dag, svarer Haug.

– Hvem har utarbeidet disse testene?

– Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har bidratt til norske versjoner av testene og vil kunne gi mer informasjon.

[ Dette er det verste med alle andre i trafikken ]

Del av vurderingen

Det bringer oss tilbake til Anne Brækhus.

Hun forteller at MMSE-testen som ble utarbeidet av en amerikansk psykiater i 1975, er blitt tilpasset norske forhold. For de øvrige testene som brukes, har det ikke vært nødvendig å gjøre noen tilpasninger, ifølge Brækhus.

Det finnes også tester som kan benyttes dersom en person har dysleksi , forteller hun.

Brækhus understreker at det ikke er de kognitive testene alene som skal avgjøre om en person fyller helsekravene for å inneha førerkort.

– Testene skal ikke brukes alene. De er del av det totale vurderingsgrunnlaget for om noen skal få kjøre bil eller ikke. De kognitive testene skal dessuten bare brukes ved mistanke om kognitiv svikt. Hovedpoenget er ikke at man skal få personer ut av trafikken, men at de som er i trafikken skal være helsemessig skikket til å kjøre.

– Hvordan kan vi være sikre på at det er dette som skjer, så lenge det ikke finnes tall for hvor mange som må ta slike tester og utfallet de får? Burde ikke ordningen blitt evaluert?

– Selv om fastlegene kan synes at dette er vanskelig, tror jeg alt i alt dette er et godt system.

– Fastlegene kjenner pasientene fra før og kan oppdage om helsesituasjonen deres endrer seg. Hvis pasienter begynner å skåre dårligere på kognitive tester, bør de også utredes med hensyn til om det foreligger kognitiv reduksjon, og ikke bare fratas førerkortet uten videre. På et område der det ikke finnes noen gullstandard, tenker jeg at retningslinjene som finnes er ganske bra, hvis de brukes i tråd med intensjonen, svarer Brækhus.

[ Veibygging redder ikke Utkant-Norge ]

– Lite målrettet

Rolf Rønning er uenig.

– Det virker som om dette er et system som har gått på autopilot, uten åpning for om det bør vurderes og omgjøres, sier han.

– Det bygger på et premiss om at det er nødvendig å ta eldre ut av trafikken. Det har ingen antenner overfor verden utenfor om hva som skjer i andre land, at eldre i dag er helt annerledes enn for en generasjon siden eller at det å ta ut store grupper fra trafikken er en særdeles lite målrettet løsning for å øke trafikksikkerheten. Da burde flere andre grupper vært tatt før de eldre.

– Hvilke erfaringer har de gjort seg i andre land?

– Våre naboland har ikke en slik obligatorisk test og ser ingen grunn til det. Det går veldig bra uten. Det er ikke noe med eldres trafikkatferd som skulle tilsi et så stort inngrep. Jeg har ikke sett et eneste argument for at situasjonen i Norge skulle være annerledes enn i Sverige, Danmark og Tyskland.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!