Overkjører hensynet til miljøet

Dette avdekkes i en ny og avslørende rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI), utarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen.

[ Veibygging redder ikke Utkant-Norge ]

Nei til mindre kjøtt

Her framgår blant annet følgende:

• Blant dem som i løpet av en uke i liten grad bruker andre transportmidler enn bilen, er det færre som vil betale mer for miljøvennlige varer, spise mindre kjøtt og ta med handlebag til butikken enn blant andre trafikanter.
• De som bruker bilen mye velger også i mindre grad enn andre, aktiviteter som ligger nærme for å redusere bilbruken.
• De synes heller ikke at de som kjører diesel- og bensinbil skal betale mer enn dem som kjører elbil.
• De som ofte kjører bil er i tillegg mer uenige i restriksjoner i bilbruken og tiltak som fremmer sykling, og mindre interesserte i deleordninger.
• De er dessuten mindre enige i at bilen er skyld i en stor del av luftforurensningen, og synes det er av liten betydning for miljøet hvilket transportmiddel de velger.
• De mener også at arbeidsplasser bør prioriteres foran miljøvern og har større tro enn andre på at ny teknologi vil løse framtidens miljøproblemer.

[ Vil skrote vei fra 2004 ]

Styres av vanene

Det er svarene fra totalt 2.440 personer, som har deltatt i to spørreundersøkelser, som kler av storforbrukerne av privatbilen på denne måten.

Tidligere studier har vist at økonomi, tid, distanse, tilgjengelighet, parkeringsmuligheter og bosted har betydning for folks bilbruk, men nå er det altså også avdekket at verdisyn, holdninger, livsstil og opplevelser i tillegg spiller en rolle når vi skal velge bilen eller et annet transportmiddel i hverdagen.

Dette innebærer en stor utfordring for politikere og andre som er opptatt av å begrense bilbruken av hensyn til klimaet og miljøet eller av andre årsaker som trafikksikkerhet og ønsket om grønnere og mer menneskevennlige byer.

– Hvis du begynner å kjøre bil tidlig og liker å kjøre bil, styres du i stor grad av vanene dine. Da skal det veldig mye til før du går over til andre transportmidler, påpeker forskningsleder Susanne Nordbakke ved TØI.

Hun står bak den nye rapporten «Bilbruk i hverdagslivet - et reelt valg eller en strukturell tvang?» sammen med sin forskerkollega ved TØI, Erik Bjørnson Lunke.

[ Må vente uten ly for været ]

Vil ha frihet og kontroll

Svarene Nordbakke og Lunke fikk da de spurte ut dem som vanligvis bruker bil til og fra jobb, underbygger at mange kjører bil fordi de vil og ikke fordi de må.

Analysene viser riktignok at de viktigste årsakene til denne bilbruken er det som omtales som «harde strukturelle faktorer» som tidsbruk, tilgangen til kollektivtransport og økonomi, men andre mer eller mindre viktige årsaker trekker i en annen retning. Da handler det om at:

• Bilen gir mer frihet til å velge selv når en vil reise.
• Bilføreren har mer kontroll/styring over arbeidsreisen.

– Har du to naboer som jobber på samme sted og som ellers har samme vilkår, er det derfor trolig at det er den av dem med mest miljøvennlige holdninger som reiser kollektivt til jobben, konstaterer Nordbakke.

[ – Vi har gått fra hest til bil og nå går vi fra bilen til noe helt nytt ]

Foreldre punger ut

Rapporten til Nordbakke og Lunke avdekker også at foreldregenerasjonen i stor grad bidrar til å rekruttere nye potensielle storforbrukere av privatbilen.

På spørsmålet til dem som har førerkort om hvordan det ble finansiert, er det langt flere mellom 18 og 30 år som oppgir at det var foreldrene eller andre som betalte for det, enn blant dem som er eldre enn 30 år.

«Dette kan tyde på at unge i dag har et større påtrykk fra foreldre om å ta førerkortet», skriver Nordbakke og Lunke om dette.

– Det ser ut til at «lappen» er del av «generasjon prestasjon». Nå er det flere som tar førerkortet igjen, etter en periode hvor andelen gikk noe ned, sier Nordbakke til Dagsavisen.

Hvis flere i årene framover tidlig blir vant med å kjøre bil, kan det bli enda vanskeligere å oppnå politikernes målsetting om mer sykling.

– Barn kjøres oftere rundt i bil enn tidligere. Sykkelandelen blant ungdom har også gått ned siden 90-tallet. Jeg tror at dette skyldes at barn ikke blir lært opp til å sykle fordi de blir kjørt så mye rundt, sier Nordbakke.

[ Kledd for framtiden i fortiden ]

Flere har ikke råd

Ut ifra den nye TØI-rapporten kan også synes som om det er et mulig økende klasseskille i trafikken.

«Sammenliknet med svar fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen i 2005 om årsaker til ikke å ta førerkort, er det en tendens til at det å ikke ha råd til førerkort, oppgis av flere i 2019 enn i 2005», skriver Nordbakke og Lunke.

«Det kan altså se ut som at muligheten til å ta førerkort er blitt større for dem som har tatt førerkortet, gjennom at flere foreldre betaler for det, men at muligheten har blitt dårligere for dem som ikke har førerkortet.»

Et kjapt nettsøk viser at prisen for én kjøretime kan være langt over 700 kroner. For førerkortløse som bor i byene, hvor kollektivtilbudet jevnt over en godt, er dette likevel ikke nødvendigvis noe som volder store kvaler.

– Svenske undersøkelser om bilbruk blant unge voksne i byer, viser at det å ha bil oppleves mer som en klamp om foten enn noe annet, sier Nordbakke.

Ikke minst det å finne parkeringsplass er en gjentagende problem i byene.

[ Uten førerkort stanser Utkant-Norge ]

Par uten barn

Blant de 2.440 som har deltatt i den nye TØI-rapporten, er det 41 prosent som defineres som «rene bilbrukere». Det vil si at de bruker bilen minst én gang i uka, og kollektivtransport eller sykkel ikke mer enn én til tre ganger hver måned.

Disse «rene bilbrukerne» omfatter en høy andel par uten barn, og de bor i liten grad i Oslo, men i stedet i andre store og mindre byer og kommuner som grenser opp til disse byene.

– Vi ser også en tendens til at folk oppgir å ha blitt mer miljøvennlige enn før, men det kan ha å gjøre med at flere kjører elbil enn tidligere, og at de da mener at de er bitt mer miljøvennlige, sier Nordbakke.

Bilene brukes likevel ikke mindre enn før. Tvert imot viser data fra reisevaneundersøkelsene at både andelen reiser med bil og reiselengdene med bil har økt siden 1992.

– I tillegg viser en undersøkelse jeg har gjort at antall reiser med bil har økt siden 1992, tilføyer Nordbakke.

Hun påpeker ellers at det selvsagt også finnes svært gode grunner for å kjøre bil, i stedet for å bruke andre transportmidler.

– Bor du ute i distriktene med dårlige kollektivtilbud og lange avstander, må du jo bruke bil, sier Nordbakke.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.