Muligheten til å få et slikt alternativt førerkort framgår av førerkortforskriften. Stortinget fattet vedtak om dette i juni 2003, for å øke bruken av en ordning som eksisterte allerede da. Likevel er det fortsatt svært få som har et slikt førerkort, selv om det kan gjøre hverdagen langt enklere for mange.
– Tidligere opptelling viste at vi har i underkant av 30 personer som har førerett med geografisk begrensning i Norge, opplyser seniorrådgiver Cathrine Håheim Andersen ved fagseksjon Førerkort i Statens vegvesen.
Så mange flere bør det heller ikke bli, mener hun.
– Dette er en svært begrenset ordning som vi mener ikke bør utvides av hensyn til trafikksikkerheten, sier Andersen.
[ Kjempet for at faren skulle miste førerkortet ]
Som å sitte i fengsel
Nylig kunne Dagsavisen fortelle om Paul Frøyen som ble fratatt førerkortet av helsemessige årsaker i 2016. Han bor i Bremanger kommune i Vestland fylke, en av landets mest avsidesliggende kommuner, ifølge SSB. Frøyen, som snart fyller 71 år, har 6 kilometer til legen og 6,2 kilometer til nærmeste dagligvarebutikk.
– Jeg kunne like gjerne sittet i fengsel, sier Frøyen om hvor isolert han har følt seg i årene uten førerkort.
Mange tusen andre eldre kan være i samme situasjon som ham. Bare i fjor anbefalte statsforvalterne politiet å inndra 7.050 førerkort, etter at leger, psykologer og optikere hadde meldt fra om helseproblemer. Nær halvparten av disse sjåførene var over 70 år.
I tillegg kommer sjåførene som har mistet førerkortet fordi de ikke har fått helseattest av legen.
– Dette tallet er trolig flere ganger høyere enn antallet førerkort som blir inndratt, uttalte avdelingsdirektør Helga Katharina Haug i Helsedirektoratet, da Dagsavisen snakket med henne om dette i februar.
[ Hareide tror eldre bilførere uten helseattest vil kreve liv i trafikken ]
Bestemte veier
Likevel trenger ikke inndratt førerkort eller manglende helseattest å innebære at siste biltur er kjørt. Det kan nemlig gis dispensasjon fra helsekravene i førerkortforskriften, slik at man kan fortsette å kjøre bil, om enn i begrenset omfang.
«Førerett med geografisk begrensning kan gis av Vegdirektoratet», heter det i førerkortforskriften.
I Helsedirektoratets førerkortveileder henvises det til Vegdirektoratets førerkorthåndbok om dette.
«Ordningen er etablert for personer – uansett alder – som ikke tilfredsstiller de ordinære helsekravene, men hvor et forholdsvis enkelt trafikkbilde samt søkers lokalkunnskap, kompenserer for helsesvekkelsen slik at kjøringen kan foregå på en trygg måte.»
«Den geografiske begrensningen kan ikke omfatte en kommune eller et større område, men skal normalt angis med bestemte veger med utgangspunkt i søkers bopel», heter det videre.
«Det kan for eksempel være for å kjøre traktoren et par hundre meter på en offentlig vei for å komme frem til et jorde», nevnes det i den sammenheng.
Det påpekes også at de aktuelle veiene skal ha lite trafikk.
[ Dette er det verste med alle andre i trafikken ]
– Et spesielt behov
De 96 kommunene som SSB regner som de mest avsidesliggende i Norge, har i gjennomsnitt bare om lag 2.070 innbyggere hver. Ytterligere 113 kommuner med i gjennomsnitt 5.180 innbyggere hver, omfattes også av det som SSB regner som Utkant-Norge.
Dermed skulle man tro at et geografisk begrenset førerkort kunne være høyaktuelt for mange i tillegg til de knapt 30 som allerede har det, men det er altså ikke Vegvesenet enig i.
– Ordningen er kun ment for helt spesielle tilfeller, hvor vedkommende ikke fyller helsekravene eller kan få generell dispensasjon fra helsekravene etter førerkortforskriften, og det er et spesielt behov på eksempelvis kortere strekninger hvor det er lite trafikk, sier Andersen.
Hun understreker også at andre ikke skal bli satt i fare ved denne kjøringen.
– Geografisk begrensning må derfor kun benyttes når det er godtgjort at begrensningen sikrer at kjøringen kan skje på trygg måte, fortsetter Andersen.
[ Advarer mot konsekvensene av pandemien: – Vi styrer mot en helsekrise ]
Kronglete vei
Når så få har geografisk begrenset førerkort i dag, kan det også ha sammenheng med at det er mange hindre som må forseres før en slik søknad blir innvilget.
Først må man søke statsforvalteren om dispensasjon fra helsekravene. Så må statsforvalteren anmode Vegvesenet om å la den det gjelder få gjennomføre «en kjørevurdering» på den eller de aktuelle veistrekningene. Når det er gjort gir så Vegvesenet en sakkyndig uttalelse om det er aktuelt å gi dispensasjon fra helsekravene, tilbake til Statsforvalteren.
Hvis Statsforvalteren finner å kunne innvilge slik dispensasjon, sendes saken tilbake til Vegvesenet som sender saken videre til Vegdirektoratet. Vegvesenet må deretter innhente uttalelse fra politiet, som ikke kan ha noen innvendinger. Så sendes også dette momentet til Vegdirektoratet i en samlet sak. Der blir endelig beslutning fattet, men først etter at det er sjekket at det ikke har skjedd noen saksbehandlingsfeil tidligere i prosessen.
I et positivt vedtak skal det framgå av førerkortet hvilket område/strekning vedkommende får geografisk førerett for og gyldighetsperioden.
[ Live Nelvik: – Vi vokste opp med bomullsdress og sko som gikk i arv, og det gikk bra med oss ]
– Livskvaliteten
Kan så veien til nærmeste dagligvareforretning være eksempel på en strekning det kan være aktuelt å få geografisk begrenset førerkort for?
– Vi kan ikke gi et generelt svar på hvilke steder man kan kjøre til, da dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, svarer Andersen.
Kort tid etter at Stortinget i 2003 formaliserte muligheten for geografisk begrensede førerkort, ble ordningen likevel omtalt som «butikklappen» i Aftenposten.
– Ordningen er nok best egnet på bygda og steder med begrenset trafikk, men loven gjelder også for Oslo, påpekte seksjonsleder Sonja Sporstøl i Vegdirektoratet i denne artikkelen.
Det var Senterpartiet som i 2003 fremmet forslaget om økt bruk av geografisk begrensede førerkort.
«Mange steder i landet er muligheten til å kjøre bil svært viktig for å kunne utføre dagligdagse ærend og for å kunne delta i det sosiale livet. Det betyr mye for livskvaliteten», argumenterte partiet.
«Eldre bilførere som blir fratatt sertifikatet på grunn av at sansene begynner å bli svekka, kan brått få redusert sin frihet og bli tvunget til et mer isolert liv. Selv om mange eldre ikke lenger mestrer å kjøre på motorveg i høy hastighet, eller i komplisert og ukjent bytrafikk, kan mange av disse bilførerne fortsatt ha gode nok kjøreferdigheter til å dra til butikken og ellers omkring i sitt kjente lokalmiljø. Økt bruk av førerkort med begrensning vil derfor bidra til at eldre kan få beholde mobiliteten lengst mulig.»
– Fullstendig hjelpeløse
9. februar vedtok Stortinget å fjerne kravet om helseattest for sjåfører over 80 år. Det kan redusere behovet for geografisk begrensede førerkort.
Men endringen kan også, slik Nasjonalforeningen for folkehelsen vurderer det, føre til flere demente sjåfører i trafikken. Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) tror stortingsvedtaket kan føre til flere drepte og hardt skadde trafikanter.
De som har argumentert for fjerningen av helseattesten, har derimot lagt vekt på hvordan livet kan bli fullstendig snudd på hodet hvis førerkortet ryker på grunn av en manglende helseattest.
– Tap av førerkort i Bygde-Norge, i distriktene, medfører isolasjon. Mange steder er det så godt som ingen offentlige transportmuligheter. Tap av førerkort for bil, medfører også tap av førerkort for traktor, motorsykkel, moped og ATV. Mange blir fullstendig hjelpeløse, uttalte Sverre Gran til Dagsavisen i slutten av februar.
Sammen med Morten Nordby har han i flere år stått sentralt i arbeidet med å få fjernet den obligatoriske helseattesten.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!
