Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Nyheter
Helge Ingstad-saken viser at sjøfolks rettssikkerhet er truet, advarer eksperter
I rettssakene mot vaktsjefen ble det vist til Havarikommisjonens rapport fra ulykken. Det får jurister til å reagere.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Etter ulykken hadde den nå dømte vaktsjefen en uforbeholden opplysningsplikt overfor Havarikommisjonen.
Det har alle sjøfolk som er involvert i ulykker. Hensikten er å kartlegge ulykken og forklaringene skal brukes til å bedre sikkerheten til sjøs.
Forklaringer gitt til Havarikommisjonen kan ikke brukes i en straffesak som bevis mot den som har avgitt forklaringen.
Likevel ble Havarikommisjonens rapport ofte vist til i rettssakene mot vaktsjefen.
Det får jus-eksperter til å reagere.
Bidrar til sin egen domfellelse
Ikke bare fordi det truer rettssikkerheten til sjøfolk. Det kan også være i strid med menneskerettighetene, på grunn av selvinkrimineringsvernet, retten til å beskytte seg selv mot å gi informasjon eller bevis som kan føre til ens egen straff eller for en senere domfellelse
– Selv om forklaringene til kommisjonen er taushetsbelagte, har rapporten som baserer seg på forklaringene, blitt brukt i rettssaken. Lovgivers intensjon er at Havarikommisjonen ikke skal fordele skyld og ansvar, sier Terje Hernes Pettersen, advokat i Norsk Sjømannsforbund.
Oppsigelser
Havarikommisjonens rapporter brukes også i sivile saker, som ledd i oppsigelsessaker mot sjømenn. Feilen eller unnlatelsen som sjømannen forklarte seg om til kommisjonen, kan dermed vise seg å være oppsigelsesgrunn.
– Jeg har selv opplevd at kun dager etter at kommisjonens utkast til rapport er presentert for berørte parter, blant andre arbeidsgiver, så innkalles sjømannen til drøftelsesmøte hvor arbeidsgiver varsler om mulig oppsigelse, forteller Pettersen i Sjømannsforbundet.
I den senere rettssaken kan Havarikommisjonens beskrivelse og vurderinger av sjømannens handlemåte bli brukt av arbeidsgiver.
Arbeidsgiver, som har bevisbyrden for at oppsigelsen er saklig, kan på denne måten få god drahjelp av kommisjonens rapport til å oppfylle beviskravet, og sjømannen har ved sin forklaring bidratt til å stå uten jobb, ifølge Pettersen.
Menneskerett
Ingen plikter å gi opplysninger som innebærer at de angir seg selv. Sigmund Simonsen, professor i rettsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, mener det kan være et problem dersom forklaringsplikten kommer i konflikt med selvinkrimineringsvernet.
– Dersom det er konflikt, må selvinkrimineringsvernet gå foran siden det kan forankres i menneskerettighetene, mener han.
Simonsen får støtte av professorkollega Trond Solvang ved Nordisk institutt for sjørett.
– Rapporten kan brukes indirekte til å fordele skyld og ansvar, avhengig av den bruk rettsaktørene gjør av den, noe som i hovedsak ligger utenfor Havarikommisjonens kontroll, sier Solvang.
– Spørsmålet er hvilke indirekte slutninger om vaktsjefens forhold som kan trekkes av havarikommisjonens rapport, hvis bekrivelsen av det faktiske hendelsesforløp mer eller mindre bygger på vaktsjefens forklaring – som denne var pliktig til å gi til havarikommisjonen, er dette er en juridisk nøtt som i ytterste konsekvens kan bli en sak for Den europeiske menneskerettighetskommisjonen, sier tidligere general- og statsadvokat Arne Willy Dahl.
Forbud i England
I England slo Høyesterett fast i 2020 at MAIB, tilsvarende Havarikommisjonen, sine rapporter skal være utilgjengelig i maritime tvister.
Der må man søke rettens samtykke for å bruke rapportene i saker som skal fordele skyld og ansvar. Dette var for å sikre best mulig undersøkelse etter ulykker og dermed prioritere sikkerheten.
Advokaten i Sjømannsforbundet mener myndighetene bør vurdere et lignende forbud i Norge.
– Det er ingen andre lover som pålegger en privatperson å avgi forklaringer, som senere kan brukes mot deg selv, sier Terje Hernes Pettersen.
Han påpeker at bruk av Havarikommisjonens rapporter kan føre til redusert skipssikkerhet.
Forklaringer fra de som har vært involvert i en sjøulykke er ofte en nødvendig forutsetning for å avdekke hendelsesforløpet, gi sikkerhetstilrådninger og dermed øke skipssikkerheten.
Hva om denne forutsetningen ikke er til stede, spør NSF-advokaten.
– Når Havarikommisjons rapporter brukes i både straffesaker og sivile saker mot den som har avgitt forklaring, kan det ikke komme som en overraskelse om enkeltpersoner frykter for konsekvensene og i fremtiden vil være tilbakeholdne med å gi alle opplysninger vedkommende sitter inne med til kommisjonen.
Fordekt bruk
Professor Trond Solvang tror ikke forbud er veien å gå. Han mener det er av stor samfunnsmessig verdi at rapportene er offentlige, og et forbud for domstolene ville føre til mer fordekt bruk av rapportens opplysninger, og slik sett mindre transparens.
– Jeg tror det sentrale er at domstolene er bevisst på rapportenes bruksintensjon, slik at de korrigerer partenes overdrevne bruk av rapporter, sier Solvang.
Går utover sikkerhetsarbeid
Direktør i Statens Havarikommisjon, William J. Bertheussen, er godt kjent med problemstillingen.
– Når Havarikommisjonens virke blir trukket inn i rettsprosessen så er det meget uheldig og noe vi ønsker å unngå. Rapporten er kun ment for å bedre sikkerheten, ikke for å fordele skyld og ansvar, sier Bertheussen.
Han ønsker ikke å ta stilling til om det skal være forbud mot bruk av rapporter i retten, da dette må avgjøres på departementsnivå, men er klar på at slik praksisen er i dag kan det gå utover sikkerhetsarbeidet til kommisjonen.
– Det skal være vanntette skott mellom forklaringene til oss og rettsaker og sivile saker. I den grad forklaringene til oss indirekte brukes i rettsaker er det uheldig for sikkerhetsarbeidet. Vi jobber for at disse prosessene skal være adskilt, og med det sikre en best mulig sikkerhetsundersøkelse av ulykkene.
Bertheussen har erfaringer med at påtalemyndighetene venter på Havarikommisjonens rapporter før de tar ut tiltale, noe han mener er svært uheldig og som kan gi et feilsignal.
Loven er ikke evaluert
Maritim Logg har spurt Riksadvokaten om de har noen tanker rundt bruk av Havarikommisjonens rapporter i rettsaker.
De skriver i en epost: «Riksadvokaten gir ikke – i tråd med langvarig praksis – generelle tolkningsuttalelser om gjeldende regelverk. Det er heller ikke naturlig at vi gir en generell vurdering av hvilken risiko det kan være for at selvinkrimineringsvernet fastsatt i sjøloven § 477 tredje ledd settes til side, eller for at en slik eventuell risiko kan gå ut over sikkerhetsarbeid ved at vitner av den grunn vil kunne tenkes å holde tilbake opplysninger. Riksadvokaten legger selvsagt gjeldende regelverk til grunn».
Det er Nærings- og fiskeridepartementet, som forvalter sjøloven § 477. 15 år etter at Havarikommisjonen startet undersøkelser av sjøulykker er loven ikke evaluert.
Maritim Logg har spurt departementet om de vil vurdere en evaluering om bruken av Havarikommisjonens rapporter i rettsaker kan være i strid med rettsikkerheten og menneskerettigheter. De vil ikke svare på dette.
– Departementet bør iverksette en evaluering av lovverket og i den forbindelse utrede et forbud mot bruk av Havarikommisjonens rapporter i straffesaker og sivile saker, avslutter Terje Hernes Pettersen.
