Økonomi

− Kan ha gjort seg til slaver av kronekursen

Det første rentemøtet i 2024 er like om hjørnet, og to sjeføkonomer er uenige om hvor mye Norges Bank skal la kronekursen påvirke retningen de sender renten framover.

Torsdag 25. januar kommer årets første rentebeslutning fra Norges Bank.

Da sentralbanken økte styringsrenten til 4,50 prosent i desember 2023, vurderte de utsiktene dit hen at renten trolig holdes på dette nivået «en god stund framover».

− Vi ser at økonomien kjøler seg ned, men prisveksten er fortsatt for høy. En økning i renten nå reduserer faren for at prisveksten holder seg høy lenge. Trolig holder vi styringsrenten på 4,50 prosent en god stund framover, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache i pressemeldingen.

Dersom kostnadsveksten holder seg oppe, eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg høy lenger enn Norges Bank nå ser for seg. Da er de i så fall beredt til å heve renten igjen.

Les også: Økte renten på tampen av 2023 − dette er begrunnelsen

Kronekurs-slaver?

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank mener det er mest sannsynlig at styringsrenten holdes uendret etter januar-møtet i sentralbanken, men han synes det er underlig om kronekursen ikke adresseres i forbindelse med rentebeslutningen, ettersom kronen var så supersentralt før jul.

− I desember var kronekursen den eneste grunnen til å sette opp renten, mens alle andre grunner tilsa å holde renten i ro. Likevel satte altså Norges Bank opp renten. Siden den gang har kronekursen styrket seg så mye at sentralbanken burde sette ned renten allerede nå, hvis de legger den samme krone-logikken til grunn, sier Knudsen.

− Norges Bank kan ha skapt noen utfordringer for seg selv ved å ha gjort seg til slaver av kronekursen, sier Knudsen videre.

Han gjentar likevel at sannsynligheten for at renten røres i januar er nær null, fordi Norges Bank nok ønsker tydeligere signaler på lavere inflasjon, samt rentekutt i USA og Europa før de selv gjør kutt.

− Jeg tror fortsatt at første rentekutt kommer i juni, gitt at kronekursen er omtrent som i dag, sier Knudsen.

Pressesjef Bård Ove Molberg i Norges Bank er forelagt Knudsens utspill om at de kan ha gjort seg til kronekurs-slaver, men framholder at sentralbanken har en selvpålagt «stilleperiode» de siste to til tre ukene før de publiserer en ny rentebeslutning. De har dermed ikke mulighet til å gi kommentarer om pengepolitikken sin per nå.

Kyrre Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank, kommenterer på Norges Banks ferske utlånsundersøkelse.

Les også: Valutaanalytiker: − Kan bli rentekutt i mars

− Rimelig å ta hensyn til kronekursen

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, er imidlertid uenig med Knudsen om at sentralbanken har gjort seg for avhengig av kronekursen.

− Norges Bank avveininger virker rimelige i situasjonen vi er inne i. De bør ta hensyn til kronekursen når de setter renten, slik de gjør. Kronen er tross alt en viktig årsak til at vi henger etter i inflasjonsnedgangen sammenlignet med andre land. Svært sterk vekst i lønnskostnadene er en annen grunn til at vi er bakpå, sier Haugland til RA.

− Sentralbanken tar også hensyn til andre faktorer, ikke minst tilstanden i økonomien, men det er så langt ikke tegn til at norsk økonomi og arbeidsmarked er på vei inn en nedtur. Vi er snarere vitne til at aktiviteten stabiliserer seg på et høyt nivå, slik at temperaturen gradvis avtar, fortsetter hun.

Les også: Derfor vil Kristoffer ta opp mer i lån nå

Når det gjelder Hauglands forventninger til rentemøtet torsdag 25. januar, er de like «kjedelige» som Knudsens.

− Jeg venter et rentemøte som verken byr på renteendringer eller endringer i signaler om renten framover. Norges Bank vil nok fortsette å melde at renten vil forbli høy fram mot slutten av året. Jeg tror på rentekutt i september og desember, slik at styringsrenten i slutten av 2024 er et halvt prosentpoeng lavere enn i dag, det vil si på fire prosent, sier Haugland.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets spår en reallønnsvekst på 0,8 prosent for folk flest.

Les også: Sykepleier Hege (25): − Utrolig at vi må jobbe overtid for å ha vanlig økonomi

Mer fra Dagsavisen