Nå bekrefter regjeringen at de ser på dagens regelverk.
– De generelle reglene om bruk av droner og kunstig lys ved utøvelse av jakt og felling, omfattes av arbeidet med ny viltlov, sier statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i Klima- og miljødepartementet til Dagsavisen.
Forbud mot luftfartøy
Av dagens viltlov, som regulerer hvordan «viltet og viltets leveområder skal forvaltes» går det fram at «det er forbudt under jakt (…) «å bruke luftfartøy».
Seniorrådgiver Susanne Hansen i Miljødirektoratet påpeker at «skadefelling ikke er jakt», og at det derfor er en åpning for bruk av droner ved skadefelling. Men det vil kreve en dispensasjon fra Miljødirektoratet eller Statsforvalteren.
– Bruken av droner vil kreve unntak etter viltlovens paragraf 35. Miljødirektoratet har ikke gitt slik dispensasjon, opplyser Hansen.
Heller ikke statsforvalterne som dette kunne ha vært mest aktuelt for med tanke på hvor det er flest rovvilt, har gitt slik dispensasjon, får Dagsavisen opplyst.
– Statsforvalteren har ikke hatt noen tilfeller der vi har gitt dispensasjon fra viltlovens paragraf 35 for bruk av droner i forbindelse med skadefelling. Vi kan heller ikke erindre at det har vært en problemstilling som har vært fremmet fra skadefellingslagene, sier seniorrådgiver Ståle Sørensen hos Statsforvalteren i Innlandet.
Gry Tveten Aune, som er underdirektør i Seksjon for naturmangfold hos Statsforvalteren i Trøndelag, opplyser at heller ikke de har behandlet noen søknader vedrørende bruk av droner ved skadefelling, så langt.
Et lignende svar får Dagsavisen fra nord i landet.
– Vi har ikke gitt dispensasjon for bruk av droner og det har per dags dato ikke vært aktuelt tema, sier Gøril Einarsen, seksjonsleder vilt og motorferdsel hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

[ Skal stanse avfallsmareritt i Indonesia og India ]
– Kan være aktuelt
Hvordan vil så statsforvalterne forholde seg til eventuelle dispensasjonssøknader?
– Dersom det fremmes et ønske om bruk av drone i forbindelse med skadefelling av rovvilt vil vi vurdere dette, sier Ståle Sørensen hos Statsforvalteren i Innlandet.
– Det kan tenkes situasjoner der dette kan være aktuelt, kanskje særlig høyt til fjells og i bratt og vanskelig terreng. Dette vil måtte bli en konkret vurdering når situasjonen oppstår, fortsetter Sørensen.
Eventuelle dispensasjonssøknader vil bli «vurdert med utgangspunkt i søknadens begrunnelse, lovverket og skadesituasjonen», er tilbakemeldingen fra Statsforvalteren i Trøndelag.
– Dette må vi ta dersom vi får en slik søknad, sier Gøril Einarsen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Hege O’Wiidt, som er styremedlem i den frivillige organisasjonen Aktivt Rovdyrvern (ARV), tror statsforvalterne ganske snart kan få slike søknader i fanget.
– Med de foreslåtte tilleggsbevilgningene vil kommunene allerede i år kunne bidra økonomisk til forsøksordninger der Statsforvalteren dispenserer fra forbudet mot droner, sier O’Wiidt.
[ Lengre mellom blodsugerne på Svalbard ]
– Kan ikke se noen grunn
Tilleggsbevilgningene som hun sikter til, ble varslet av regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett 11. mai – 10 millioner kroner i «ekstra midler til skadefelling av rovdyr».
– Rask og effektiv skadefelling av rovdyr er viktig i tapsutsatte beiteområder, uttalte klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i den anledning.
Hege O’Wiidt i ARV, skjønner ikke hvorfor dette er nødvendig.
– ARV kan ikke se at det finnes noen som helst grunn til å «effektivisere» ytterligere jakt på sterkt til kritisk truede dyrearter som er så få i antall.
– Det er cirka 800-850 individer totalt etter vinterens jakt, alle fire arter iberegnet, sier O’Wiidt med henvisning til bestandene av ulv, bjørn, jerv og gaupe.
Regjeringen har også foreslått at de 10 ekstra millionene til skadefelling av rovdyr, blant annet kan brukes som «tilskudd til oppgradering av tekniske hjelpemidler».
Dette er noe som har opptatt Sp en god stund allerede. I 2020 – før Sp kom i regjering, foreslo partiet sammen med Frp, følgende i Stortinget uten å få flertall for det:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget om hvordan nye tekniske hjelpemidler kan effektivisere felling av rovvilt i Norge. Tekniske hjelpemidler som drone, scooter, helikopter, lys, termiske apparater osv. skal vurderes i den forbindelse.»
[ Har gitt opp millionkrav etter skipshavari ]
– Direkte umusikalsk
I dag er det flere begrensninger i hvilke hjelpemidler som kan brukes for å få felt rovvilt – i tillegg til luftfartøy, går det fram av Miljødirektoratets «Veileder for gjennomføring av fellingsoppdrag».
«Verken nattoptikk eller termisk optikk er tillatt brukt i utøvelse av jakt eller ved fellingsoppdrag», presiserer Miljødirektoratet i veilederen.
Dette forbudet omfatter både kikkertsikter og håndkikkerter når de «forsterker lyset på annen måte enn gjennom optikk».
Ved bruk av helikopter, snøskuter og ATV «må dette være særskilt bestemt av den myndighet som har fattet vedtak om skadefelling», påpekes det også.
Hege O’Wiidt i ARV, mener dagens regelverk både må videreføres og forsterkes til fordel for rovviltet.
– I vårt høringsinnspill til ny viltlov tar vi til orde for fortsatt forbud mot termisk sikte, dronejakt – både med kamera og våpen, buejakt og fellejakt med eller uten lys, sier O’Wiidt.
– ARV kan ikke se at det å satse på flere og mer effektive jaktmetoder generelt, er forenlig med målet om at all natur skal forvaltes bærekraftig i henhold til naturavtalene, fortsetter O’Wiidt.
– Det framstår arkaisk og direkte umusikalsk av regjeringen å bevilge mer penger til å øke jakttrykket på noen av våre mest sårbare og utrydningstruede dyr. ARV mener at regjeringen heller burde bruke ressurser på kommunenes arbeid for å skape forståelse for nytten og gleden av å ha bærekraftige stammer av store rovdyr. 10 millioner burde gå til andre, ikke letale (dødelige, journ. anmrk.) tiltak for å skille rovdyr og beitedyr i tid og rom, og som støtte til kommunenes arbeid for vern av vill natur.
[ 592 tilfeller av akutt forurensning etter utslipp ]
– Felle de som skal felles
Statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i Klima- og miljødepartementet, forklarer formålet med den foreslåtte ekstrabevilgningen på denne måten:
– De ti millioner kronene som er foreslått i revidert nasjonalbudsjett til skadefelling, skal sikre at vi får til en mer effektiv skadefelling av rovdyr, og at kommunene settes bedre i stand til å administrere skadefellingen på en god måte, sier Bjørnstad.
– Siktemålet er ikke å skyte flere rovdyr, men at de som skal felles blir felt.
Dagsavisen har spurt Miljødirektoratet om dette betyr at det i dag er mange rovdyr som «slipper unna» etter at det er gitt tillatelse til skadefelling. Direktoratet blir svar skyldig.
– Det føres ingen statistikk over dette, sier seniorrådgiver Kjell Vidar Seljevoll i Miljødirektoratet.
– I noen tilfeller kan formålet med tillatelsen, som er å stoppe den pågående skadesituasjonen, bli oppnådd selv om dyret ikke er felt. I andre tilfeller kan det samme dyret vandre inn i nye områder og påføre nye skader, slik at det over en beitesesong kan bli gitt flere ulike skadefellingstillatelser som i realiteten er rettet mot det samme individet.
– Generelt kan det sies at skadefelling av rovdyr om sommeren er en krevende oppgave, og det er ikke uvanlig at fellingsforsøk ikke lykkes umiddelbart.
[ Kameraovervåking i skog og mark: – Må være snakk om titusener ]
– Innkjøp av viltkameraer
Både berørte beitebrukere og kommunale fellingslag kan gis tillatelse til skadefelling, mens Statens naturoppsyn kan gjennomføre «ekstraordinære uttak» av rovvilt, går det fram av Miljødirektoratets «Veileder for gjennomføring av fellingsoppdrag».
– Det som ofte tar tid i ett skadefellingsforsøk, er å oppnå kontakt med rovviltet, opplyser Kjell Vidar Seljevoll i Miljødirektoratet.
– Her er samarbeidet mellom dyreeiere, beitelag og de som driver tilsyn med beitedyrene, og skadefellingslaget, veldig viktig. Jo fortere en skade blir oppdaget, desto ferskere er observasjonen som skadefellingslaget kan ta utgangspunkt i, og da øker sannsynligheten for kontakt med rovviltet og en effektiv felling.
Seljevoll peker på flere tekniske hjelpemidler for å finne rovdyr hurtig.
– En økonomisk styrking til skadefellingslagene kan bidra til blant annet innkjøp av viltkameraer som kan være til hjelp for å få en fersk observasjon av det skadegjørende individet, kommunikasjonsradioer som bidrar til effektivere kommunikasjon i skadefellingsoppdraget, og andre tekniske løsninger – for eksempel apper, som kan hjelpe med effektivisering av organiseringen av fellingsforsøk.
Klima- og miljødirektoratet opplyser til Dagsavisen at det årlig brukes penger på både «kompetanseheving, innkjøp av tekniske hjelpemidler, dokumenterte utgifter i forbindelse med skadefellingsforsøk og godtgjøring av medlemmer i kommunale og interkommunale skadefellingslag. De senere årene har det til sammen blitt benyttet mellom 7,8 og 9,9 millioner kroner til disse formålene.»
[ Plastforsøpling: – Uten globale reguleringer vil disse landene bli stående i en krise ]