– Disse kjente feriedestinasjonene for mange nordmenn, har kystlinje til Sørkinahavet – et av verdens mest plastforurensede havområder, påpeker Tora Toreng, leder for plastteamet i WWF Verdens naturfond.
– Farlige løsninger
I Kenya i mars i fjor, vedtok verdens land å igangsette arbeidet med en global og rettslig bindende avtale for å få redusert plastforsøplingen, som er et svært alvorlig miljøproblem.
Mellom 9 og 14 millioner tonn plast havner i havet hvert år, ifølge Miljødirektoratet.
I slutten av 2022 ble så det første forhandlingsmøtet om en global plastavtale avholdt i Uruguay. 29. mai gjenopptas forhandlingene, denne gang i Paris.
– Mye av plastforsøplingen i verden ender opp i Sørøst-Asia på grunn av havstrømmene. Dette er også et område med en stor befolkning som har et høyt forbruk av plast, forteller Toreng.
Siden TV-aksjonen i 2020, som gikk til inntekt for WWFs arbeid for å stanse plastforsøplingen av havet, har organisasjonen hatt prosjekter i ni byer i Vietnam, Filippinene, Indonesia og Thailand.
– Mye av plasten som forbrukes i disse landene, er engangsplast som ikke kan gjenbrukes, fortsetter Toreng.
– Samtidig er det store mangler i avfallssystemene. I stedet er det uformelle ordninger hvor avfall som har verdi, samles inn for å selges videre. Men fordi størstedelen av plastproduktene ikke har en slik verdi, havner de i naturen eller brennes. Det er farlige løsninger.
– Lokalbefolkningen sier at barna deres oftere får luftveissykdommer enn før, som følge av røyken fra uregulert brenning av plast.
– Myndighetene i disse landene jobber hardt for å få has på plastforsøplingen, men med begrenset effekt så langt. Situasjonen «på bakken» er veldig alvorlig. Det er tydelig at uten globale reguleringer vil disse landene bli stående i en krise, sier Toreng.

[ Jernbanedirektoratet: Skred og ras vil ramme jernbanen oftere ]
Mest fra Filippinene
Ifølge visualcapitalist.com er både Filippinene, Vietnam, Indonesia og Thailand på lista over verdens ti verste land når det gjelder tilførsel av plast til havene.
Filippinene havner på førsteplass foran India og Malaysia på verstinglista til visualcapitalist.com, som er basert på forskning utført av den nederlandske organisasjonen The Ocean Cleanup.
På de sju neste plassene følger Kina, Indonesia, Myanmar, Brasil, Vietnam, Bangladesh og Thailand.
Filippinene står alene for mer enn en tredel av all plasten som føres med bekker og elver ut i havet, ifølge visualcapitalist.com. Dette forklares med at Filippinene omfatter om lag 7.000 øyer med en samlet kystlinje på godt over 36.000 kilometer, og at landet har 4.820 elver som renner ut i havet.
The Ocean Cleanup anslår at 80 prosent av den årlige tilførselen av plast til havene, blir ført dit av mer enn 1.000 av planetens elver.
Plast er nå å finne over alt, fra de dypeste havdyp til i blodet i kroppene våre, ifølge BreakFreeFromPlastic, som omfatter nær 2.900 organisasjoner og over 13.000 enkeltindivider verden rundt.
Plastproduksjon og brenning av plastavfall kan føre til både lever- og nyreproblemer, svimmelhet, tretthet, kronisk hodepine, hormonforstyrrelser, øyeirritasjon, kreft og død, skriver BreakFreeFromPlastic.
Organisasjonen nevner også at plastemballasje kan inneholde inntil 63 kjemikalier som forskere har identifisert som spesielt farlige for menneskers helse.
Til tross for alle problemene plast medfører, både for helsa til folk og dyr og på mange andre måter, økte den globale produksjonen av plast med 4 prosent fra 2020 til 2021, ifølge USA-baserte Statista Research Department.

[ Mobiliserer for plastrydding: – Skal ta fjord for fjord ]
Norge vil forby
WWF har fem hovedmål med plastprosjektene sine i de ni byene i Filippinene, Vietnam, Indonesia og Thailand:
Lokale myndigheter skal forplikte seg til å bli «plastsmarte» og til å redusere plastforsøplingen med 30 prosent innen 2025.
Bruken av plastprodukter skal reduseres.
Flere husholdninger skal få tilgang til avfallsinnsamling.
Andelen plast som gjenvinnes skal økes.
Landfyllingene i utvalgte byer skal driftes bedre, og kontrollen med søppelet skal bli bedre.
Ifølge leder av WWFs plastteam, Tora Toreng, jobber også lokalbefolkningen aktivt for å bedre situasjonen.
– Det er en stor trend med oppryddingsaksjoner, forteller Toreng.
– Men plasten kommer tilbake, fortsetter hun.
Innspillene som norske myndigheter har kommet med i forkant av den andre forhandlingsrunden om en global plastavtale, innebærer følgende overordnede «kjerneelementer» i denne avtalen:
Tiltak for å redusere ny plastproduksjon.
Forbud mot problematiske stoffer og produkter.
Tiltak for å øke sirkulariteten i plastøkonomien.
Tiltak for å stanse lekkasjer til miljøet.

[ Kameraovervåking i skog og mark: – Må være snakk om titusener ]
– Et godt eksempel
Toreng mener at Norge vil ha en viktig rolle i arbeidet med å få på plass en global og rettslig bindende plastavtale.
– Sammen med Rwanda leder Norge en koalisjon av land med høye ambisjoner. Norge står også i bresjen for et bistandsprogram mot marin forsøpling, påpeker hun.
WWF forventer derfor at Norge tar ansvar for å sikre at plastavtalen vil inneholde globale forbud og tiltak for utfasing av unødvendige og skadelige plastproduktene.
– EU har gått foran med et godt eksempel i og med forbudet som er blitt innført mot engangsartikler av plast – som nå også gjelder i Norge, sier Toreng.
– Men omfattende forbud mot plastartikler finnes ikke i dag i de landene i Sørøst-Asia vi har prosjekter i. Plastkrisen er global, og forbud mot plastprodukter må derfor på plass på globalt nivå. Avtalen må legge opp til at forbudslisten kontinuerlig oppdateres – når kunnskap øker eller tekniske løsninger gjør det mulig.
Et globalt forbud bør omfatte unødvendige plastfibre i både våtservietter, sigarettfiltre og teposer, engangsartikler som plastbestikk, tallerkener, kopper, ørepropper og e-sigaretter til engangsbruk, samt mikroplast i blant annet tannkrem og hudpleieprodukter, mener WWF.
Der det ikke er mulig å innføre et umiddelbart forbud, for eksempel for enkelte typer engangsemballasje for mat og drikke og personlig verneutstyr, bør plastavtalen inkludere tiltak som betraktelig faser ned eller faser helt ut produksjonen og bruken av produktene.
For resten av plasten må det sikres ansvarlig håndtering gjennom både standarder og minstekrav til blant annet innsamling, gjenbruk og resirkulering samt ordninger for utvidet produsentansvar, mener WWF.
Forhandlingsmøtet som starter i Paris 29. mai er det andre av fem planlagte forhandlingsmøter som skal finne sted i løpet av de neste to årene, før en endelig avtale inngås i 2024.

[ Bjørner blir burgere: – Dette er ikke kjøtt ment for å spises ]