Lengre mellom blodsugerne på Svalbard

Blodsugende pelslus på Svalbard har vært en hurtig økende trussel mot fjellreven på Svalbard, som Dagsavisen tidligere har skrevet.

I fangstsesongen 2019-2020, ble det påvist pelslus hos 10 prosent av fjellrevene som ble fangstet.

I sesongen 2021–2022 hadde denne andelen økt til hele 77 prosent.

Nå foreligger resultatene for den nylig avsluttende fangstsesongen. Den viser at andelen fangstet fjellrev med pelslus har gått ned til 44 prosent.

Færre ble fangstet

– Hva kan være årsaken til denne reduksjonen?

– Det kan være flere grunner til det, svarer seniorforsker Eva Fuglei ved Norsk Polarinstitutt.

– En grunn kan være at revene har opparbeidet seg en form for immunitet og ikke reagerer like allergisk når lusene biter, eventuelt at lusene ikke er like patogene (sykdomsfremkallende, journ. anmrk.) som tidligere.

– En annen grunn kan være at revetettheten har gått ned. Lus smitter ved kontakt, og når kontaktraten går ned som følge av færre rev, så vil også smitteraten gå ned og færre rever blir smittet.

– Det ble fangstet 36 fjellrev denne vinteren mot 211 forrige vinter. Hva kan være årsaken til at fangsten har blitt så kraftig redusert?

– Det er nok ingen dramatikk i dette da fangststatistikken over tid viser store mellomårsvariasjoner som henger sammen med blant annet mattilgangen gjennom vinteren og hvor mange rever som ble født sist sommer, svarer Fuglei.

– Fangststatistikken har variert mellom 24 rever i 2020–2021 og 327 rever i 2008-2009, siden høstingsforskriften ble innført på Svalbard og jaktstatistikken startet i 1997.

[ Plastforsøpling: – Uten globale reguleringer vil disse landene bli stående i en krise ]

Pelsen faller av

Da Dagsavisen snakket med Fuglei i april om pelslus, fryktet hun at fjellrev kunne fryse i hjel etter å ha blitt angrepet av de små blodsugerne.

– Blodsugende lus biter seg gjennom huden for å suge blod og da oppstår en allergisk reaksjon i huden som klør, og kløingen til fjellreven sliter bort pelsen. Når pelsen slites bort og faller av, kan det oppstå sår og rifter i huden. Fjellrev har den best isolerende pelsen i verden, og når pelsen blir tynnere på ryggen og kvaliteten på pelsen blir dårligere, vil også pelsens isolerende egenskaper bli dårligere og varmetapet øke akkurat der. Dette antar vi vil påvirke vinteroverlevelsen til fjellreven negativt, forklarte Fuglei da.

– Kan det være slik at det er færre fjellrev nå fordi de har blitt angrepet av pelslus, fått dårligere pels og frosset i hjel?

– Det er for tidlig å si noe om, og som sagt viser jaktstatistikken store mellomårsvariasjoner, svarer Fuglei.

– Norsk Polarinstitutt ved undertegnede har overvåket fjellrev siden 1990-tallet. Det gjøres ved å sjekke kjente fjellrevhi. Ynglehi for fjellrev kan bli veldig gamle, over 100 år, og går i arv gjennom mange fjellrevgenerasjoner.

– Vi overvåker et visst antall fjellrevhi i faste områder årlig, for å få et tall på ynglefrekvensen for fjellrev. Dette gir en tidstrend siden 1990-tallet, som gir et mål på årlig tetthet av fjellrev. Bestandsdynamikken til fjellrev på Svalbard er forholdsvis stabil over tid. Men dette er det viktig å følge med på framover, nettopp på grunn av den nylige introduserte pelslusa, for vi vet ikke hvordan den vil påvirke overlevelsen til revene.

[ Ingen offentlig granskning av plastutslipp som «kan vare i flere hundre år» ]

Unik luseart

– Hva vet dere om pelslusa på Svalbard nå?

– Det vi vet er at det ikke er samme luseart som finnes på vanlige hunder. Det er en helt egen luseart som kun finnes på fjellrev, varer Fuglei.

– De to stedene fjellrev er dokumentert med pelslus, er på Svalbard og i Nunavut i Canada. Pelslusarten er helt lik i fjellrev begge stedene.

– Vi vet ikke hvor pelslusa kommer fra, men vi er ganske sikre på at fjellrevene på Svalbard ikke har vært utsatt for den tidligere. Det ser vi på utviklingen av forekomst over tid.

I slutten av juni skal Fuglei ut i felt igjen på Svalbard for å prøve å finne ut mer om situasjonen for fjellrevene, og hvordan forutsetningene deres er i tida framover.

– I tillegg til pelslus er det mange andre faktorer som kan påvirke ynglefrekvensen – som mattilgangen gjennom vinteren, påpeker Fuglei.

– Da jeg var på feltarbeid med overvåking av svalbardrype nå i april, så vi mange reinsdyrkadaver. Så jeg forventer en god del valper i hiene. Sommeren 2022 var det valper i over halvparten av hiene. Det blir spennende å se hvor stor andelen er den kommende sommeren.

Både Sysselmesteren på Svalbard, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet blir holdt løpende oppdatert om situasjonen for fjellrevene på Svalbard.

[ Kameraovervåking i skog og mark: – Må være snakk om titusener ]