I fjor førte utslipp av blant annet diesel, råolje, smøreolje og hydraulikkolje til akutt forurensning både på land og langs kysten, ifølge Kystverkets hendelsesrapport for 2022.
– For arter som lommer, dykkere, skarver, marine ender og alkefugler er dødeligheten opp til 100 prosent for fugler som blir tilsølt med olje, opplyser forskningssjef Svein-Håkon Lorentsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
– Oljeprodukter ødelegger fjærdrakten på sjøfugl slik at den mister sin isolerende evne og evne til å stoppe inntrenging av vann mot huden. Dette gjør at selv små mengder olje i fjærdrakten kan føre til høy dødelighet på sjøfugl som i hovedsak oppholder seg på vannflata, forklarer Lorentsen til Dagsavisen.
---
Utslippene i 2022
Her er en oversikt over de største utslippene i 2022, omtalt i Kystverkets hendelsesrapport. Kloakk, husdyrgjødsel og tillatte utslipp fra oljesektoren er ikke inkludert. Alle tall angir liter.
Fiskeolje: 192.650.
Fiskeensilasje: 90.450.
Diesel: 51.024.
Ukjent: 47.319.
Råolje: 35.748.
Marin diesel: 25.860.
Ukjent oljetype: 19.621.
Frostvæske: 19.300.
Smøreolje: 17.625.
Hydraulikkolje: 15.399.
Andre oljeprodukter: 13.711.
Råolje i produsert vann: 9.227.
Melk/myse: 6.050.
Maursyre: 6.000.
Bitumer (asfalt): 5.040.
---
Kollisjoner og grunnstøtinger
Kystverket fikk varsel om 592 utslipp som førte til akutt forurensning i fjor. Året før var det 595 slike varsler. De siste ti årene har Kystverket i gjennomsnitt fått 605 slike varsler årlig.
356 av fjorårets utslipp var «landhendelser» – utslipp i hovedsak i forbindelse med transport, industrivirksomhet, landbruk og tankanlegg. Åtte av de ti største utslippene på land i 2022 var utslipp av husdyrgjødsel.
De resterende 233 utslippene som førte til akutt forurensning i fjor, var «sjøhendelser – i stor grad utslipp fra oljesektoren og skipsfarten.
Både ved grunnstøtinger og kollisjoner med skip involvert, kan resultatet bli store utslipp. Et eksempel på det fikk vi i november 2018. Om lag 350.000 liter med marin diesel og helikopterdrivstoff rant da ut i Hjeltefjorden ikke langt fra Bergen, etter at fregatten Helge Ingstad hadde kollidert med tankskipet Sola TS.
I fjor var det 12 fartøykollisjoner, men ingen av dem førte til akutt forurensning, ifølge Kystverket.
Av de 90 grunnstøtingene som Kystverkets beredskapsvakt registrerte i fjor – hele 19 flere enn året før – var det fem som førte til akutt forurensning.
Også når skip tar om bord drivstoff, ender det rett som det er med akutt forurensning. I fjor havnet over 42.000 liter med blant annet diesel, smøreolje og tungolje i sjøen etter 18 ulike utslipp ved bunkring, ifølge Kystverkets hendelsesrapport. Men dette er ikke den hele og fulle sannheten.
«Vi antar at det har skjedd flere utslipp enn Kystverkets miljøberedskapsvakt har fått melding om. Vi antar at noen mindre utslipp ikke blir varslet. Enten fordi det ikke er stort nok til å være akutt forurensing, eller av andre årsaker. Det er ikke mulig å anslå antall og mengder for hendelser som ikke er varslet», skriver Kystverket om dette.
[ Plastforsøpling: – Uten globale reguleringer vil disse landene bli stående i en krise ]
Tusener av døde fugler
Når Kystverket får varsel om større tilfeller av akutt forurensning, eller når det er overhengende fare for dette, kan Kystverket iverksette såkalt statlige aksjoner. Kystverket kan da pålegge både virksomheter, kommuner og i utgangspunktet alle andre, til å stille til rådighet både utstyr og personell for å bekjempe utslippet. Siden 2002 er det blitt gjennomført 13 slike aksjoner.
Etter kollisjonen mellom fregatten Helge Ingstad og tankskipet Sola i 2018, viste undersøkelser at mellom 50 og 200 sjøfugler trolig var blitt utsatt for olje, ifølge Kystverket.
Det gikk langt verre da lasteskipet MV Godafoss gikk på grunn på Kværnskjærgrunnen i Hvaler kommune i februar 2011. 129 strender i Østfold, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder måtte renses for olje, i etterkant av grunnstøtingen. Om lag 1.500 sjøfugler døde etter «en betydelig oljelekkasje», ifølge Kystverket.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) opererer med enda høyere tapstall. I en rapport om grunnstøtingen anslås det at mellom 1.500 og 2.000 ærfugl omkom, og i størrelsesorden 1.500 individer av andre sjøfuglarter. I denne rapporten påpekes det dessuten at så mange som 90 knoppsvaner ble skadet av oljeutslippet.
Også grunnstøtingen til MV Full City utenfor Langesund i juli 2009, fikk store miljøkonsekvenser. Det påfølgende oljeutslippet førte til at mer enn 2.000 sjøfugler døde, ifølge Kystverket.
NINA konkluderte med at mellom 1.500 og 2.000 ærfugler døde, og i tillegg om lag 500 individer av andre sjøfuglarter.
Cirka 200 områder fra Stavern i Vestfold til Lillesand i Aust-Agder ble forurenset av olje etter grunnstøtingen til Full City. Også 37 vernede natur- og fugleområder og geologisk vernede områder ble tilsølt av olje, ifølge Kystverket.
[ Ingen offentlig granskning av plastutslipp som «kan vare i flere hundre år» ]
Ukjente langtidseffekter
En annen grunnstøting med store konsekvenser for fuglelivet skjedde i januar 2007. Da gikk lasteskipet MV Server på grunn ved Hellesøy fyr i Fedje kommune. 40 kilometer strandlinje ble forurenset med olje.
«Forurensningen var en alvorlig hendelse for fuglebestanden i de berørte regionene, og overvintrende sjøfugl var mest utsatt. Det ble i alt registrert 1.554 oljeskadde fugler fordelt på 22 arter. Det ble i tillegg rapportert om skadet og død oter», skriver Kystverket om dette utslippet.
Mange vil vel også fortsatt huske Rocknes-grunnstøtingen i januar 2004. Av en besetning på 28, omkom 18 etter at lasteskipet gikk helt rundt på under ett minutt ved Revskolten fyr ved Bergen.
Lekkasjen fra Rocknes førte til at anslagsvis mellom 2.000 og 3.000 sjøfugler døde. Etter en aksjon som pågikk i nær fem måneder, hadde 45 kilometer med strandlinje blitt renset for olje.
Det er uvisst hvilke langtidseffekter disse utslippene har fått for sjøfuglbestandene i de aktuelle områdene.
– I Norge er det forsket veldig lite på langvarige ettervirkninger av oljeutslipp på bestandene, opplyser forskningssjef Svein-Håkon Lorentsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
– Men undersøkelser fra utlandet viser at stor dødelighet som følge av oljeutslipp, kan ha langvarige effekter på bestandene, fortsetter han.
Det er også en annen side ved disse utslippene.
– Mange av hendelsene med oljeutslipp skjer i vinterhalvåret, og da kan de også ramme sjøfuglbestander fra andre hekkeområder enn de norske, påpeker Lorentsen.
Det er dessuten om vinteren at dødeligheten er størst hvis sjøfugler blir utsatt for oljesøl, opplyser han.
[ Jernbanedirektoratet: Skred og ras vil ramme jernbanen oftere ]
