Kameraovervåking i skog og mark: – Må være snakk om titusener

– Beklager, det har vi dessverre ikke statistikk på, svarer bransjeforeningen Elektronikkbransjen, når Dagsavisen spør om hvor mange viltkameraer som selges i Norge.

– Det eksisterer ikke egne varenummer for viltkameraer. Dermed får vi ikke skilt ut statistikk på dette, dessverre, svarer Tolletaten når vi spør om hvor mange viltkameraer som importeres.

Heller ikke SSB kan si noe om antallet viltkameraer.

– Vi har dessverre ikke tall på det, er tilbakemeldingen derfra.

– Et par tusen i året

Det som derimot er sikkert, er at det er enkelt å skaffe seg et viltkamera. Det er bare å søke på Google og du nærmest oversvømmes av tilbud om å kjøpe viltkameraer.

«Gjør jakta morsommere» skriver XXL om et viltkamera de selger. «Kamera med infrarød sensor som aktiverer kameraet til å ta både bilde og video ved plutselige endringer i omgivelsene, både i dagslys og i mørket», reklamerer Biltema om et av sine viltkameraer.

«Pålitelig viltkamera i ultraskarp 4K-kvalitet. 120 grader deteksjonsvinkel. Utløseravstand opp til 22 meter», skriver Elkjøp om et av de mange viltkameraene de selger.

Også Friluftsmagasinet AS i Drammen, selger viltkameraer, og det er ikke langt mellom kjøperne.

– Vi selger et par tusen i året, anslår daglig leder Fredrik Aaserud.

– Hvor mange viltkameraer tror du det finnes i Norge?

– Det må være snakk om titusener. Folk kjøper jo slike kameraer på nettet fra utlandet også, svarer Aaserud.

– Hva brukes disse viltkameraene til?

– Bruksområdet blir større og større. Det startet med jegere, men nå brukes de også til å overvåke bommer, skytebaner og hytter for å unngå hærverk og tyverier, svarer Aaserud.

– Kvaliteten er blitt mye bedre på viltkameraene, de også blitt enklere å bruke, og nå kan du få et viltkamera for godt under tusenlappen, fortsetter han.

– Er det noen restriksjoner i bruken av dem?

– Nei, ikke så lenge det primært tas bilder av dyr og dyreliv i utmark, svarer Aaserud.

[ Livsvitenskapsbygget: – Forventer en solid gevinst ]

Kameraer uten tillatelse

Henvendelser som Datatilsynet får, kan likevel mer enn tyde på at det ikke bare er dyr som blir fotografert og filmet. I år har Datatilsynet blitt kontaktet av privatpersoner som reagerer på andres bruk av viltkameraer til å overvåke blant annet veianlegg, nabolag og også utmark.

Datatilsynet har i utgangspunktet ingen motforestillinger mot bruk av viltkameraer, sier Marte Skaslien, som er juridisk seniorrådgiver der.

– Det er samtidig viktig at man forholder seg til visse retningslinjer ved slik bruk, da det er klart at man ikke skal bli overvåket i skog og mark, påpeker Skaslien.

– Formålet må derfor kun være å fange opp dyr, og kameraet må kun settes på steder der det normalt ikke er folk.

– Andre gode tiltak er å sette opp navn og telefonnummer i tilfelle en person likevel fanges opp. Da kan personen ta kontakt, og man kan sørge for at et eventuelt bilde slettes.

– Det er også eget krav om at man må ha samtykke fra grunneier før man setter opp kamera, sier Skaslien.

En av de aktuelle grunneierne er Statskog, som forvalter 59,4 millioner dekar med skog- og fjellområder.

Jo Inge Breisjøberget, fagsjef jakt og fiske i Statskog, opplyser at de har fått 23 søknader om å få henge opp viltkameraer på Statskogs grunn bare det siste året.

– Hvor mange av søknadene er blitt innvilget?

– Alle som har søkt de seneste årene har fått innvilget tillatelse, svarer Breisjøberget.

– Hvor mange viltkameraer kan det være på Statskogs grunn nå?

– Det er vanskelig å gi et eksakt tall. Minimumstallet ut fra søknadene siste år er 156, svarer Breisjøberget.

Men det er ikke alle som tar seg bryet å søke.

– Det har skjedd at vi har kommet over eller fått melding om kameraer som er satt opp uten vår tillatelse, opplyser Breisjøberget.

[ Kastet fra seg 1.055 tonn søppel i Oslo: – Handler om oppdragelse ]

100 nye i sommer

Både jegere, naturfotografer og ornitologer er blant dem som søker Statskog om å få henge opp viltkameraer. Også forskere og forvaltningen bruker viltkameraer i stort monn. Høgskolen i Innlandet har nå utplassert om lag 125 viltkameraer.

– Hva brukes de til?

– Ulike forsknings- og undervisningsformål, for eksempel for å overvåke prøveflater, beitedyr og rovdyr, svarer dekan Maria Hörnell-Willebrand ved Fakultet for anvendt økologi, landbruk og bioteknologi.

Statens naturoppsyn (SNO) har cirka 400 viltkameraer. De brukes blant annet til å overvåke ynglelokaliteter for jerv, og for å dokumentere fjellrevens ungekull.

– Viltkamera blir også benyttet i enkelte tilfeller på andre arter SNO har i oppdrag og overvåke eller bekjempe, opplyser seksjonsleder Jan Paul Bolstad i SNO.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utplassert 600 slike kameraer i Norge i forbindelse med prosjektet «Scandcam».

– «Scandcam» overvåker mellomstore og store pattedyrarter i skogen ved hjelp av et stort nettverk av viltkameraer, forteller seniorforsker John Odden ved Nina.

– Vi har i dag kamera i Viken, Innlandet, Trøndelag og Møre og Romsdal, fortsetter Odden.

– Viltkameraene er aktiverte hele året, og kontrolleres ca. 4–5 ganger per år av lokalt feltpersonell.

– Har dere planer om å utplassere flere kameraer enn dere har i dag?

– Ja, vi har fått i oppdrag å sette ut 50 viltkameraer i Nordland og 50 viltkameraer i Finnmark nå til sommeren, svarer Odden.

Alle som vil, kan se bildene NINAs viltkameraer tar, på nettsiden Viltkamera (nina.no).

[ Bjørner blir burgere: – Dette er ikke kjøtt ment for å spises ]

Rutiner for overvåking

Men hva med personvernet?

– I dialog med Datatilsynet har NINA utviklet rutiner for kameraovervåking hvor personvernhensyn blir ivaretatt, forteller Odden.

– Rutinene inkluderer en egen utviklet programvare som bruker bildegjenkjenningsteknologi slik at bilder av mennesker automatisk kan sladdes.

Odden kan også fortelle at alle NINAs viltkameraer er merket med navn og kontaktinformasjon.

– Har dere kommet over viltkameraer som andre har utplassert?

– Ja, vi ser av og til andre kameraer, svarer Odden.

Hvor mange «andre» kameraer som henger rundt om i skogene, kan heller ikke Norges Skogeierforbund svare på.

– Vi har ikke oversikt over hvor mange som kontakter grunneiere med forespørsel om å sette opp viltkamera eller omfanget av at det settes opp viltkamera uten tillatelse, sier Hans Asbjørn K. Sørlie, direktør skogbruk og miljø i Norges Skogeierforbund.

– Vår erfaring er at mye av bruken er for å skaffe oversikt over bestand og demografi for jaktbart vilt. Slik kunnskap er det ofte også i grunneiers interesse å få, tilføyer han.

[ Verdensledende klimaforsker: – Vi risikerer å destabilisere hele planeten ]

– Må ha rettslig grunnlag

Når det gjelder viltkameraer som settes opp på private hytter, regnes det som en ren personlig eller familiemessig aktivitet, og gjelder enkeltpersoners egen private sfære – såframt man bare overvåker egen tomt, opplyser Marte Skaslien i Datatilsynet.

– Settes kameraet derimot opp ved bommer eller lignende steder der andre kan gå forbi eller oppholde seg, må man ha et rettslig grunnlag, påpeker Skaslien.

– Det rettslige grunnlaget i slike tilfeller er normalt interesseavveiningsbestemmelsen. Den sier at man må kunne vise til et nødvendig og saklig formål med overvåkingen, og at dette formålet overstiger personvernhensynet.

Skaslien viser i den forbindelse til artikkel 6 i personvernforordningen, hvor det blant annet går fram at det er særlige hensyn til krav om vern av personopplysninger når det er snakk om barn.

– Videre er det krav til informasjon, eksempelvis gjennom skilting i slike tilfeller, tilføyer Skaslien om viltkameraer ved bommer og lignende steder.

[ Ombruk erstatter overforbruk: – Vi kan ikke ta fullstendig knekken på planeten ]